Wikipedia

Malvina Hoffman

Malvina Cornell Hoffman (15. juni 1885–10. juli 1966) var ein amerikansk bilethoggar og forfattar som blei kjend for bronseskulpturar av menneske i naturleg storleik. Ho arbeidde også i gips og marmor. Hoffman skapte portrettbyster av folk frå arbeidarklassen og av kjende folk. Ho blei særleg kjend for skulpturane sine av dansarar, som Anna Pavlova.[1][2] Skulpturane hennar av eit kulturelt mangfald av folk, under tittelen Hall of the Races of Mankind, var ei populær permanent utstilling ved Field Museum of Natural History i Chicago.[3] Ho blei også stilt ut ved Century of Progress International Exposition ved verduststillinga i Chicago World i 1933.[4]

Malvina Hoffman

Statsborgarskap USA
Fødd 15. juni 1885, 15. juni 1887
New York by, Manhattan
Død

10. juli 1966 (81 år)
New York by, Manhattan

Yrke bilethoggar, kunstmålar, skribent, kunstnar
Sjanger figurativ kunst, portrett
Medlem av American Academy of Arts and Letters
Far Richard Hoffman
Ektefelle Samuel B. Grimson
Malvina Hoffman på Commons

Ho fekk i oppdrag å laga minnesmonument og blei gjeven fleire prisar og utmerkingar, mellom anna medlemskap i National Sculpture Society. I 1925 blei ho vald inn i National Academy of Design, fyrst som Associate-medlem og seinare som full Academician i 1931.[5] Mange av portretta hennar av individ tilhøyrer New York Historical Society. Ho heldt ein salong, ei sosial samling av artistiske folk og personlege kjenninar, ved atelieret sitt i Sniffen Court i mange år.[5]

Hoffman var evnerik innan fleire støypeteknikkar, og støypte ofte sine eigne verk.[4] Ho gav ut eit verk om historiske og tekniske aspekt kring bronsestøyping, Sculpture Inside and Out, i 1939.[4][5]

Malvina Hoffman, Richard Hoffman, gips måla som mørkebrun bronse, 1909, New York Historical Society Museum and Library
Malvina Hoffman, My Mother, marmor, 1918

Bakgrunn

endre

Malvina Hoffman var fødd i New York by som den fjerde av dei seks barna til konsertpianisten og komponisten Richard Hoffman og pianisten Fidelia Marshall (Lamson) Hoffman.[6] Ho blei kalla opp etter ei moster, Malvina Helen (Lamson) Cornell, som seinare var ein av dei overlevande frå Titanic-forliset. Mor hennar stod for utdanninga hennar heime til ho var 10 år gammal.[7][8] Familien Hoffman tok ofte imot kunstnarar og musikarar i heimen sin.[7] Som ung møtte ho Swami Vivekananda då han budde og verka i New York, og fleire av dei seinare skulpturane hennar, som den av Sri Ramakrishna, er no ved Ramakrishna-Vivekananda Center i New York.[9]

Hoffman var elev ved privatskulane Veltin School for Girls,[5] Chapin og Brearley.[7] Medan ho var ved Brearley tok ho kveldskurs ved Woman's School for Applied Design og Art Students League of New York.[7]

Ho studerte målarkunst hjå John White Alexander i 1906,[5] og var også elev av Harper Pennington.[7] Hoffman utvikla evnene sine som kunstar gjennom studiar med George Grey Barnard, Herbert Adams, og Gutzon Borglum.[7][5] Ho var assistent for bilethoggaren Alexander Phimister Proctor ved atelieret hans i Greenwich Village i 1907.[10] I 1908 drog Hoffman til Paris i lag med Katharine Rhoades og Marion H. Beckett og studerte kunst der.[11]

Ho laga ein byste av faren, den fyrste skulpturen ho fullførte, i 1909, to veker før han døydde. Han blei stilt ut ved National Academy året etter.[12][5] Også i 1910 fekk ho heiderleg omtale for ein skulptur av den framtidige ektemannen sin, Samuel Grimson, ved Parissalongen. Hoffman blei tiltrekt av skulptur på grunn av den kunstnariske fridommen ho følte når ho skapte eit tredimensjonalt kunstverk.[13]

Etter at far hennar døydde i 1910, flytta Hoffman til Europa med mora.[14] Dei vitja fyrst London, der ho såg Aleksandr Glazunov sin ballett Haustbakkanalet. Hoffman blei inspirert av kombinasjonen av rørsle og kontroll hjå dansarane Mikhail Mordkin og Anna Pavlova. Mor og dotter vitja også Italia før dei flytta til Paris.[14] Ho arbeidde som atelierassistent for Janet Scudder. Om kveldane studerte ho ved Académie Colarossi. Ho studerte med Emanuele Rosales,[7] og etter fem feila forsøk blei ho endeleg akseptert som student av Auguste Rodin.[15] Ho fekk merksemda hans då ho siterte eit dikt av Alfred de Musset som han hadde prøvd å hugsa.[13] Under studietida råda han henne til å ikkje frykta realisme.[16] Ho vitja Manhattan i 1912 for å dissekera kadaver ved College of Physicians and Surgeons ved Columbia University.[7] Frå Rosales og Rodin fekk ho kunnskap om støyping og etterarbeid av bronsestatuar. Mor og dotter Hoffman budde i Paris fram til den fyrste verdskrigen braut ut i 1914.[7]

Karriere

endre

Dansarar

endre

Hoffman blei internasjonalt kjend for skulpturane sine av ballettdansarar, som Vatslav Nizjinskij og Anna Pavlova, som ofte poserte for henne.[5] I 1911 skapte ho Russian Dancers, som blei stilt ut same året ved National Academy og året etter ved Parissalongen. Det siste verket ho laga av Pavlova var ei gipsbyste i 1923.[5] Hoffman skapte også friser og andre verk som skildra rørslene til dansarar. I 1912 skapte ho Bacchanale Russe. I 1917 vann ein versjon av denne National Academy ins Julia A. Shaw Memorial Prize, og året etter blei ein ein stor støypt versjon av skulpturen stilt ut i Paris i Jardin du Luxembourg.[5] Ho er blitt omtalt som «America's Rodin».[13]

Fyrste verdskrigen

endre

Hoffman deltok i å organisera den franske velgjerdsorganisasjonen Appui aux Artistes, som støtta kunstnarar i naud, og var den amerikanske representanten hans. Ho organiserte òg American-Yugoslav relief fund for children.[7] Medan ho arbeidde for Raudekrossen under fyrste verdskrigen drog Hoffman til Serbia.[17] Ho laga ein større enn røynda-skulptur av den kroatiske bilethoggaren Ivan Meštrović, som ho studerte med.[4]

 
Malvina Hoffman, Modern Crusader (Milan Pribićević, ein høgt dekorert veteran frå Balkankrigane), støypt bronse, ca. 1918, Smithsonian American Art Museum[18]

Systera hennar, Helen, var med i styret til Raudekrossen, som sendte klede og medisinsk utstyr til Serbia. Gjennom systera møtte ho den serbiske obersten Milan Pribićević i 1916, som inspirerte henne då han vitja USA og heldt flammande talar der han bad serbiske utvandrarar om å koma til heimlandet og kjempa for å redda det. Hoffman, som kan ha hatt eit romantisk tilhøve med obersten, hadde interesse for «mektige, karismatiske» folk. Ho sa ein gong: «Hero worship formed a major part of my emotional life.» Pribićević stod modell for ein skulptur ho kalla A Modern Crusader (1918).[19] Det er avstøypingar av han i Metropolitan Museum of Art, Smithsonian American Art Museum og Art Institute of Chicago.[17]

Mellomkrigstida

endre
 
Malvina Hoffman, The Sacrifice, skulptur i Caen-stein, 1922, Memorial Church, Harvard University

I 1919 skapte ho ein skulptur for frontonen til Bush House i London. Same året var ho i Paris for å katalogisera verka til Rodin for Musée Rodin.[5] I 1929 blei den fyrste større utstillinga hennar halden ved Grand Central Art Galleries,[5] med 105 kunstverk i ulike medium.[4]

Under krigen møtte ho John W. Frothingham, som arbeidde for den amerikanske raudekrossen, og den serbiske kona hans Jelena Lozanić. Som medlem av raudekrossen heldt ho og Lozanić fram med å organisera hjelp til Serbia (no del av Jugoslavia) i mellomkrigstida, og gav jamleg førelesingar om foreldrelause serbiske barn. Ho tok imot den kroatiske bilethoggaren Ivan Meštrović, som ho lånte atelieret sitt til så han kunne arbeida. I 1919, på førespurnad frå Herbert Hoover, direktøren for American Relief Administration, drog Hoffman til Serbia og Jugoslavia for å vitja amerikanske humanitære tiltak rundtom i landet. Same året vitja ho også slagmarka etter slaget ved Kosovosletta frå 1389, som den andre dokumenterte amerikanaren etter John W. Frotingham.[20]

Etter fyrste verdskrigen laga ho skulpturen The Sacrifice, som blei innvigd i 1923 ved Cathedral of St. John the Divine i New York. Skulpturen viser ein krossfarar frå 1200-talet som ligg i fanget til ei tilsløra kvinne. Han er eit minnesmerke til den avdøde ambassadøren til Frankrike, Robert Bacon, og tidlegare studentar ved Harvard University som var blitt drepne i krigen.[21] Etter at Memorial Church ved Harvard University blei fullført i 1932 blei statuen sett opp der.[5][22]

Hall of Man

endre
 
Malvina Hoffman med Stanley Field, direktøren og nevøen til grunnleggjaren av Field Museum of Natural History i Chicago; og skodespelaren Mary Pickford i 1934 ved opninga Hoffman si utstilling i Grand Central Art Galleries, The Races of Man.

I 1929 fekk Hoffman eit telegram frå Stanley Field som sa: «Have proposition to make, do you care to consider it? Racial types to be modeled while traveling round the world.»[15] Hoffman fekk ei bestilling frå Field Museum of Natural History i Chicago om å skapa antropologisk nøyaktige skulpturar av folk frå ulike nasjonalitetar og folkeslag. Ho reiste rundt i verda — medrekna til fjerne område som Afrika, India og Bali — frå 1931 til 1932. Ho skapte byster og figurar av folk[5] og tok over 2000 fotografi.[23]   Ho fullførte over 105 skulpturar, hovudsakleg i bronse, men også i marmor og stein.[4] Desse omfatta byster og figurar i full lengd av ulike individ[4] som blei installerte i Hall of Man ved museet i 1933. Ho dokumenterte reisene sine for verket i boka Heads and Tales.[5] Utstillinga var populær, men ein del kritikarar meinte ho berre var eit reint antropologisk studium.[4] På 1960-talet byrja ein å stilla spørsmål ved utstillinga. American Historical Review skreiv seinare: «the sculptures in the 'Races of Mankind' had perpetuated an older typological approach by presenting 'race' in the form of literally static bronze figures depicting idealized racial 'types'».[24] Hall of Man blei avinstallert i 1969,[25] men nokre av skulpturane er framleis på utstilling.[15]

I 2016 blei femti nyleg konserverte skulpturar frå Mankind-samlinga stilte ut på museet i ei utstilling kalla Looking at Ourselves: Rethinking the Sculptures of Malvina Hoffman.[26]

Andre verdskrigen

endre
 
Studio i Manhattan

Som ho hadde under fyrste verdskrigen arbeidde Hoffman for Raudekrossen,[17] og ho samla inn pengar til denne og til nasjonalt forsvar under krigen.[27] Nok ein gong støtta ho Serbia, som igjen var blitt okkupert av Tyskland. Ho deltok på innsamlingstilstellingar i New York skipa av Jelena Lozanić i lag med borgarmeisteren i byen, Fiorello La Guardia, og bidrog til å senda hjelp til det okkuperte området.[20]

I 1948 skapte Hoffman relieffskulpturar for veggane til American World War II Memorial ved Epinal American Cemetery and Memorial i Vosges i Frankrike. Det er på staden der Ardennaroffensiven blei utkjempa i 1944. 5255 amerikanske soldatar er gravlagde på denne gravstaden.[22]

Ho avbilda utviklinga av medisinfeget i eit relieff med 13 panel for Joslin Clinic i Boston. Hoffman laga fleire portrettskulpturar, mellom anna John Muir, Wendell Willkie,[4] Ignacy Jan Paderewski, Henry Clay Frick og Ivan Meštrović. Verka hennar blei ofte stilt ut ved National Academy.[5] I 1965 gav ho ut Yesterday is Tomorrow.[5]

Nokre av ærestilvisingane hennar[27] er gullmedaljen ho blei tildelt frå National Academy i 1924, æresgullmedaljen ho vann i 1962 for Mongolian Archer frå Allied of Artists of America, og æresgullmedaljen ho vann i 1964 frå National Sculpture Society. Ho blei tildelt fem æresdoktorat.[27][28] Prisar ho fekk for samfunnstenester var mellom anna den franske æreslegionen og den jugoslaviske kongelege Sava III-ordenen.[27]

Verka hennar er i dei permanente samlingane til fleire museum, som Metropolitan Museum of Art,[29] Detroit Institute of Arts,[30] Santa Barbara Museum of Art,[31] Vero Beach Museum of Art,[32] Harvard Art Museums,[33] University of Michigan Museum of Art,[34] Dallas Museum of Art,[35] Smithsonian American Art Museum,[36] Nasher Museum of Art[37] og Gilcrease Museum.[38]

Privatliv

endre
 
Bakveggen til Sniffen Court i Murray Hill i New York, der Hoffman hadde atelier. Ho skapte plakettane på veggen.

Hoffman gifta seg med den engelske fiolinisten Samuel Bonarius Grimson den 4. juni 1924.[39] Grimson vart blitt skadd av sennepsgass og fosgen under fyrste verdskrigen, og karrieren hans som konsertfiolist tok slutt då hendene hans blei knust under ei ulykke med ein lastebil under krigen. Etter krigen samla han antikke måleri og instrument. Han oppfann også eit rør for eit fargefjernsyn.[40] Han reiste i lag med henne under leitinga etter autentiske urfolksmodellar for den antropologiskel serien hennar.[4] Hoffman og Grimson skilde lag i 1936, nokre spekulerte i at det var på grunn av eit tilhøve ho hadde med ballerinaen Anna Pavlova.[39] Han gifta seg opp att med Bettina Warburg, dottera til Nina Loeb og Paul Warburg,[40][41] i 1942. Grimson døydde i 1955.[39][40]

Hoffman blei venner med målaren Romaine Brooks, forfattaren Gertrude Stein og balletdansaren Anna Pavlova. Ho heldt utkledingsfestar og ball atlieret sitt, som fekk omtale i pressa.[4] Om sommaren var ho ofte ved ei hytte i Hartsdale som Paul Warburg tilbaud henne.[42]

Malvina Cornell Hoffman døydde av hjarteåtak 10. juli 1966 i atelieret sitt på Manhattan,[4] som var blitt kjøpt av velgjeraren Mary Williamson Averell og tilbode til Hoffman for ei rimeleg leige.[42]

Galleri

endre
  •  
    Malvina Hoffman, Mort Exquise, marmor, 1913
  •  
    Malvina Hoffman, Pavlova, 1926-1929, fotografi av David Finn.
  •  
    Boy and Panther Cub, 1915, Museum of Art Cedar Rapids, Iowa
  •  
    The Offering, bronse, 1920, Glenbow Museum i Calgary i Alberta i Canada
  •  
    Bush House i Aldwych

Kjelder

endre
  1. ↑ Jules Heller; Nancy G. Heller (December 19, 2013). North American Women Artists of the Twentieth Century: A Biographical Dictionary. Taylor & Francis. s. 257. ISBN 978-1-135-63889-4. 
  2. ↑ Essays on Women's Artistic and Cultural Contributions 1919–1939. 2009. s. 164. 
  3. ↑ Field Museum (January 1979). The Legacy of Malvina Hoffman 50. Field Museum of Natural History Bulletin. Henta May 15, 2011. 
  4. ↑ 4,00 4,01 4,02 4,03 4,04 4,05 4,06 4,07 4,08 4,09 4,10 4,11 Carol Kort; Liz Sonneborn (May 14, 2014). A to Z of American Women in the Visual Arts. Infobase Publishing. s. 96. ISBN 978-1-4381-0791-2. 
  5. ↑ 5,00 5,01 5,02 5,03 5,04 5,05 5,06 5,07 5,08 5,09 5,10 5,11 5,12 5,13 5,14 5,15 5,16 David Bernard Dearinger (2004). Paintings and Sculpture in the Collection of the National Academy of Design: 1826-1925. Hudson Hills. s. 276. ISBN 978-1-55595-029-3. 
  6. ↑ Jules Heller; Nancy G. Heller (December 19, 2013). North American Women Artists of the Twentieth Century: A Biographical Dictionary. Taylor & Francis. s. 257. ISBN 978-1-135-63889-4. 
  7. ↑ 7,00 7,01 7,02 7,03 7,04 7,05 7,06 7,07 7,08 7,09 Jules Heller; Nancy G. Heller (December 19, 2013). North American Women Artists of the Twentieth Century: A Biographical Dictionary. Taylor & Francis. s. 257. ISBN 978-1-135-63889-4. 
  8. ↑ Carol Kort; Liz Sonneborn (May 14, 2014). A to Z of American Women in the Visual Arts. Infobase Publishing. s. 95. ISBN 978-1-4381-0791-2. 
  9. ↑ «Malvina Hoffman Sculptures at the Ramakrishna-Vivekananda Center of NY». ramakrishna.org. Henta March 7, 2016. 
  10. ↑ Sarah E. Boehme (Spring 2004). «Alexander Phimister Proctor and Gertrude Vanderbilt Whitney: Sculptor in Buckskin and American Princess». Points West magazine. Henta January 29, 2017 – via Buffalo Bill Center of the West. 
  11. ↑ Wardle, Marian (2005). American women modernists. [Provo (Utah)]: Brigham Young university Museum of Art. s. 223. ISBN 978-0813536842. Henta 5 September 2016. 
  12. ↑ Carol Kort; Liz Sonneborn (May 14, 2014). A to Z of American Women in the Visual Arts. Infobase Publishing. s. 95. ISBN 978-1-4381-0791-2. 
  13. ↑ 13,0 13,1 13,2 Carol Kort; Liz Sonneborn (May 14, 2014). A to Z of American Women in the Visual Arts. Infobase Publishing. s. 95. ISBN 978-1-4381-0791-2. 
  14. ↑ 14,0 14,1 Bailey, Brooke (1994). The Remarkable Lives of 100 Women Artists. Bob Adams Inc. s. 78–79. ISBN 1-55850-360-9. 
  15. ↑ 15,0 15,1 15,2 «Malvina Hoffman». Field Museum of Natural History. November 8, 2011. Henta January 31, 2017. 
  16. ↑ A Little Girl Who Remembered Vivekananda Arkivert July 11, 2015, ved Wayback Machine.
  17. ↑ 17,0 17,1 17,2 Lauretta Dimmick; Donna J. Hassler (January 1, 1999). American Sculpture in the Metropolitan Museum of Art: A catalogue of works by artists born between 1865 and 1885. Metropolitan Museum of Art. s. 738. ISBN 978-0-87099-923-9. 
  18. ↑ «Modern Crusader | Smithsonian American Art Museum». americanart.si.edu (på engelsk). Henta May 31, 2020. 
  19. ↑ Metropolitan Museum of Art (New York, N.Y.) (January 1, 2003). Perspectives on American Sculpture Before 1925. Metropolitan Museum of Art. s. 130–131. ISBN 978-1-58839-105-6. 
  20. ↑ 20,0 20,1 Tomislav Simonović (31 March 2020). Како смо заборавили највећег српског добротвора из САД - Косовски дан Малвине Хофман, део 20 (изводи из књиге Џон В. Фротингхам, заборављени српски добротвор [How we forgot the greatest Serbian benefactor from USA - Kosovo Day of Malvina Hoffman (excerpts from the book John W. Frotingham, forgotten Serbian benefactor]. Politika (på serbisk). s. 23. 
  21. ↑ American Scenic and Historic Preservation Society (1922). Annual Report of the American Scenic and Historic Preservation Society to the Legislature of the State of New York. s. 41–42. 
  22. ↑ 22,0 22,1 Paula E. Calvin; Deborah A. Deacon (September 8, 2011). American Women Artists in Wartime, 1776-2010. McFarland. s. 84. ISBN 978-0-7864-8675-5. 
  23. ↑ «Photo Archives - Malvina Hoffman Collection». Field Museum of Natural History. February 18, 2011. Henta January 31, 2017. 
  24. ↑ Brattain, Michelle, "Race, Racism, and Antiracism: UNESCO and the Politics of Presenting Science to the Postwar Public". The American Historical Review 112.5 (2007): 40 pars. March 11, 2010.
  25. ↑ Thomas W. Gaehtgens (March 5, 2013). Getty Research Journal. Getty Publications. s. 123, 128. ISBN 978-1-60606-136-7. 
  26. ↑ Edward Rothstein (March 23, 2016). «A Mold in Which to Cast a New Orthodoxy». Wall Street Journal. s. D5. 
  27. ↑ 27,0 27,1 27,2 27,3 Jules Heller; Nancy G. Heller (December 19, 2013). North American Women Artists of the Twentieth Century: A Biographical Dictionary. Taylor & Francis. s. 258. ISBN 978-1-135-63889-4. 
  28. ↑ Carol Kort; Liz Sonneborn (May 14, 2014). A to Z of American Women in the Visual Arts. Infobase Publishing. s. 96–97. ISBN 978-1-4381-0791-2. 
  29. ↑ «Malvina Cornell Hoffman | Daboa». www.metmuseum.org. Henta 15. januar 2021. 
  30. ↑ «Russian Dancers». www.dia.org (på engelsk). Henta 15. januar 2021. 
  31. ↑ «Malvina HOFFMAN - Artists - eMuseum». collections.sbma.net. Henta 15. januar 2021. 
  32. ↑ «Malvina Hoffman | Vero Beach Museum of Art». www.vbmuseum.org. January 21, 2018. Henta 15. januar 2021. 
  33. ↑ Harvard. «From the Harvard Art Museums' collections La Javanese». harvardartmuseums.org (på engelsk). Henta 15. januar 2021. 
  34. ↑ «Exchange: Small Study for the Column of Life». exchange.umma.umich.edu. Henta 15. januar 2021. 
  35. ↑ «Untitled - DMA Collection Online». www.dma.org (på engelsk). Henta 15. januar 2021. 
  36. ↑ «Malvina Hoffman | Smithsonian American Art Museum». americanart.si.edu (på engelsk). Henta 15. januar 2021. 
  37. ↑ «The Column of Life». Nasher Museum of Art at Duke University (på engelsk). Henta 15. januar 2021. 
  38. ↑ «Sign Talk / Malvina Hoffman - Gilcrease Museum». collections.gilcrease.org (på engelsk). Henta 15. januar 2021. 
  39. ↑ 39,0 39,1 39,2 Katharine Weber (June 2012). The Memory of All That: George Gershwin, Kay Swift, and My Family's Legacy of Infidelities. Crown/Archetype. s. 166–167. ISBN 978-0-307-39589-4. 
  40. ↑ 40,0 40,1 40,2 Ron Chernow (November 15, 2016). The Warburgs: The Twentieth-Century Odyssey of a Remarkable Jewish Family. Knopf Doubleday Publishing Group. s. 605. ISBN 978-0-525-43183-1. 
  41. ↑ «Bettina Warburg Grimson; Psychiatrist, 90». New York Times. November 28, 1990. 
  42. ↑ 42,0 42,1 Marianne Kinkel (2011). Races of Mankind: The Sculptures of Malvina Hoffman. University of Illinois Press. s. 212. ISBN 978-0-252-03624-8. 

Vidare lesing

endre
  • Connor, Janis, and Joel Rosenkranz, Rediscoveries in American Sculpture – Studio Works, 1893–1939, University of Texas Press, Austin 1989
  • Field, Henry, The Races of Mankind, Sculptures by Malvina Hoffman, Anthropology Leaflet 30, Field Museum of Natural History, Chicago 1937
  • Hoffman, Malvina, Heads and Tales. Charles Scribner's Sons, NY, NY 1936
  • Hoffman, Malvina, Sculpture Inside and Out, Bonanza Books, NY, NY 1939
  • Hoffman, Malvina, Yesterday Is Tomorrow, Crown Publishers, Inc. NY, NY 1965
  • Kvaran, Einar Einarsson, Hunting Hoffman in the Field Museum, unpublished manuscript
  • Nishiura, Elizabeth, American Battle Monuments – A Guide to Military Cemeteries and Monuments Maintained By the American Battle Monuments Commission, Omnigraphics, Inc, Detroit, Michigan 1989
  • Papanikolas, Theresa and DeSoto Brown, Art Deco Hawai'i, Honolulu, Honolulu Museum of Art, 2014, ISBN 978-0-937426-89-0, p. 79
  • Proske, Beatrice Gilman, Brookgreen Gardens Sculpture, Brookgreen Gardens, South Carolina, 1968
  • Redman, Samuel J, Bone Rooms: From Scientific Racism to Human Prehistory in Museums. Cambridge: Harvard University Press. 2016.
Henta frå «https://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=Malvina_Hoffman&oldid=3486817»