Sarah Caldwell
Sarah Caldwell (6. mars 1924–23. mars 2006) var ein amerikansk opera-dirigent, impresario og regissør.
| Sarah Caldwell | |||
| Fødd | 6. mars 1924 | ||
|---|---|---|---|
| Fødestad | Maryville | ||
| Død | 23. mars 2006 (82 år) | ||
| Dødsstad | Portland i Maine | ||
| Opphav | USA | ||
| Verka som | impresario, dirigent | ||
| Far | Edwin F. Caldwell | ||
| Prisar | National Medal of Arts, honorary doctor of the University of Miami | ||
Bakgrunn
endreCaldwell var fødd i Maryville i Missouri og voks opp i Fayetteville i Arkansas.[1] Ho var eit gåverikt barn som opptredde offentleg på fiolin som tiåring. Ho gjekk ut frå Fayetteville High School då ho var 14.
Caldwell gjekk ut frå Hendrix College i 1944 og studerte så ved University of Arkansas og New England Conservatory of Music. Ho vann eit stipend som bratsjspelar ved Berkshire Music Center i 1946. I 1947 sette ho opp Riders to the Sea av Ralph Vaughan Williams.[1] I 11 år var ho sjefsassistanten til Boris Goldovsky.
Karriere
endreCaldwell flytta til Boston i Massachusetts i 1952 og blei leiar for operaverkstaden ved Boston University. I 1957 skipa ho Boston Opera Group med 5000 dollar.[2] Dette blei til Opera Company of Boston, som Caldwell iscenesette ei rekkje operaer med og fekk eit rykte for å kunna produsera vanskelege verk under press.[1] Ho var også kjend for å laga interessante variasjonar av standard operaer.
Produksjonar med Opera Company Boston og tilknytte selskap
endreHøgdepunkt i Boston som ho dirigerte og/eller regisserte er mellom anna Le voyage de la lune, Otello (med Tito Gobbi som Iago), Command Performance (urpremiere), Manon og Faust (begge med Beverly Sills og Norman Treigle), Lulu (auskyst-premiere), I puritani (med dame Joan Sutherland), Intolleranza (amerikansk premiere), Boris Godunov (original versjon),[1] Hippolyte et Aricie (amerikansk premiere, med Plácido Domingo), La bohème (med Renata Tebaldi og Domingo), Moses und Aron (amerikansk premiere), The Rake's Progress, Bluebeard's Castle, Carmen (med Marilyn Horne), Macbeth (original version), The Good Soldier Schweik, The Fisherman and His Wife (urpremiere, with Muriel Costa-Greenspon), La finta giardiniera, Norma (med Sills), Les Troyens,[1] Don Carlos (amerikansk premiere av den originale franske versjonen), Don Quichotte, War and Peace (amerikansk premiere, med Arlene Saunders), Benvenuto Cellini (amerikansk premiere, med Jon Vickers), I Capuleti e i Montecchi, Montezuma (amerikansk premiere), Ruslan and Ludmila (amerikansk premiere), Rigoletto (with Sills, Richard Fredricks, and Susanne Marsee), Stiffelio (amerikansk premiere), La damnation de Faust, Tosca (with Magda Olivero), La vide breve, El retablo de maese Pedro, The Ice Break (amerikansk premiere), Aïda (med Shirley Verrett i tittelrolla), Die Soldaten (amerikansk premiere), The Invisible City of Kitezh, Taverner (amerikansk premiere), The Makropoulos Case (med Anja Silja, William Cochran og Chester Ludgin), Médée (på fransk og gresk), Dead Souls (amerikansk premiere), Der Rosenkavalier (med dame Gwyneth Jones) og til slutt The Balcony (urpremiere, 1990).
På 1980-talet var Opera New England, ein del av Opera Company of Boston, turnerande opera i New England. Caldwell tilsette unge professjonelle songarar i produksjonar som var fullstendig iscenesette og orkestrerte. Ho sikra finansiering frå lokale, statlege og føderale kjelder som National Endowment for the Arts, Massachusetts Council of the Arts & Humanities, Connecticut Commission on the Arts, New Hampshire Commission of the Arts og Maine Commission on the Arts & Humanities.
Produksjonar i New York, Pennsylvania og Minnesota
endreI 1973 sette Caldwell opp Der junge Lord og Ariadne auf Naxos (med Carol Neblett) ved New York City Opera.
Ho blei den andre kvinna til å dirigera New York Philharmonic i 1974 med eit program som berre omfatta kvinnelege komponistar, mellom dei Ruth Crawford Seeger, Lili Boulanger og Thea Musgrave.[1]
13. januar 1976 blei Caldwell den første kvinnelege dirigenten ved Metropolitan Opera, med La traviata (med Sills).[3][1][4]
I 1976 både regisserte og dirigerte ho Il barbiere di Siviglia (med Sills og Alan Titus), som blei sendt på fjernsyn av PBS. Ho regisserte også John La Montaine sin opera i høve tohundreårsjubileet til USA, Be Glad Then, America, med Odetta som «Muse for America», Donald Gramm som ulike patriotar, Richard Lewis som kong Georg III, David Lloyd som utropar og bidrag frå Penn State University Choirs og Pittsburgh Symphony.
I 1978 leia ho L'elisir d'amore ved Metropolitan, med José Carreras og Judith Blegen. Ho dirigerte New York Philharmonic, Pittsburgh Symphony Orchestra, St. Paul Chamber Orchestra og Boston Symphony Orchestra.
I 1979 regisserte og dirigerte ho ein fjernsynsproduksjon av Falstaff (med Donald Gramm).
Caldwell regisserte også eit ikkje-musikalsk stykke, Lincoln Center si iscenesetjing av Macbeth av Shakespeare frå 1981, send på kabel-tv i 1982. Philip Anglim og Maureen Anderman spelte hovudrollene, medan den då ukjende Kelsey Grammer hadde ei birolle som Ross.
Prisar og utmerkingar
endreI 1975 mottok Caldwell ein Doctor of Fine Arts-grad frå Bates College. I 1997 blei ho tildelt National Medal of Arts.[2] Ho er teken med i Arkansas Entertainers Hall of Fame.[5]
Siste år
endreCaldwell trekte seg tilbake i 2004.[6]
Ho døydde 82 år gammal ved Maine Medical Center i Portland i Maine av hjartesvikt.[1][2] Ho er minna ved Boston Women's Heritage Trail.[7]
Studiodiskografi
endre- Donizetti: Don Pasquale (Sills, Kraus, Titus, Gramm; Caldwell, 1978) EMI
Videografi
endre- Rossini: Il barbiere di Siviglia (Sills, H.Price, Titus, Gramm, Ramey; Caldwell, Caldwell, 1976) [live]
Bibliografi
endre- Challenges: A Memoir of My Life in Opera, by Sarah Caldwell (with Rebecca Matlock), Wesleyan University Press, 2008. ISBN 0-8195-6885-6
- Sarah Caldwell: The First Woman of Opera, by Daniel Kessler, The Scarecrow Press, Inc, 2008. ISBN 978-0-8108-6110-7
- The Boston Opera Company 1909-1915, by Quaintance Eaton, Appleton-Century Press, (1965) New York.
Kjelder
endre- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 1,6 1,7 AnthonyTommasini. «Sarah Caldwell, First Woman to Conduct at the Met, Dies at 82». New York Times. Henta 10. januar 2019.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 Richard Dyer. «Sarah Caldwell, impresario of Boston opera, dead at 82». Boston Globe. Henta 10. januar 2019.
- ↑ Robert Jones (1976). «Walking Into the Fire». Opera News. Henta 10 January 2019.
- ↑ G. W. Bowersock (March 2009). «Beverly Sills Greenough 25 May 1929 · 2 July 2007». Proceedings of the American Philosophical Society 153. JSTOR 40541633.
- ↑ «Sarah Caldwell (1924–2006)». The Encyclopedia of Arkansas. Henta 10. januar 2019.
- ↑ «Sarah Caldwell | American opera conductor and producer». Encyclopedia Britannica (på engelsk). Henta 20. juni 2019.
- ↑ «Chinatown/South Cove». Boston Women's Heritage Trail.
- Denne artikkelen bygger på «Sarah Caldwell» frå Wikipedia på engelsk, den 3. oktober 2020.
Bakgrunnsstoff
endre- Sarah Caldwell conducting an excerpt from her production of Il barbiere di Siviglia på YouTube, with Beverly Sills (1976).
- Sarah Caldwell, impresario of Boston opera, dead at 82 -- The Boston Globe
- Sarah Caldwell, Indomitable Director of the Opera Company of Boston, Dies at 82 -- The New York Times
- Opera Conductor and Impresario Sarah Caldwell, 82 -- The Washington Post
- Time Magazine November 10, 1975, cover article Arkivert 2013-02-16 ved Wayback Machine.
- Sarah Caldwell interview by Bruce Duffie, 1992