Tone Vigeland
Tone Vigeland (6. august 1938–18. mars 2024[1]) var ein norsk sølvsmed og smykkekunstnar med internasjonalt renommé.
| Tone Vigeland | |
| Statsborgarskap | Noreg |
| Fødd | 6. august 1938 Oslo |
| Død |
18. mars 2024 (85 år) |
| Yrke | sølvsmed, designar, smykkedesigner, emaljør |
| Far | Per Vigeland |
Utdanning
endreVigeland var utdanna ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole (1955–57), smykkelinja ved Oslo yrkesskole (1957), PLUS brukskunstsenter i Fredrikstad (1959), og tok sveinebrev i 1961 og meisterbrev i 1962.
Kunstnarisk virke
endreVigeland starta eige verksemd i 1961.
Kunsten til Vigeland har gjennomgått fleire fasar:[2] enkel «scandinavian design» på 1960-talet, nye material på 1970-talet, «spiker-smykke» med etniske assosiasjonar på 1980-talet, ei dreiing mot det skulpturelle i løpet av 1980-talet. Etter 1995 arbeidde ho med skulpturar der teknikkane er dei same som i smykkene, men der formata går mot romutsmykkingar.
Smykka hennar har blitt skildra som «formfullendte arbeider [som] kan være utfordrende og faretruende med uttrykk som er vakre og dramatiske, kontrollerte og rå.»[2] Namnet hennar «går stadig igjen i publikasjoner og sentrale utstillinger når det beste og det mest avanserte innen smykkekunsten på verdensbasis skal vises frem og omtales».[3]
Prisar og utmerkingar
endreVigeland blei tidleg heidra med designprisen Jacobprisen i 1965. For utforminga av øyreringar og armband for verksemda Norway Designs A/S mottok ho to gongar Merket for god design i 1966.[4] Etter kvart mottok ho også Statens arbeidsstipend i 1966, Statens garantiinntekt i 1978, Oslo bys kunstnerpris i 1987, den svenske Prins Eugen-medaljen i 1988 og Anders Jahres kulturpris i 2002. I 1996 blei ho utnemnd til kommandør av St. Olavs Orden.
Vigeland er kjøpt inn av ei rekkje norske museum,[5] i tillegg til Victoria and Albert Museum i London, Cooper-Hewitt Museum og Museum of Modern Art i New York, National Museum of Modern Design i Tokyo, Musée des Arts Décoratifs i Paris, Pinakothek der Moderne i München. Eit høgdepunkt i karrieren hennar var ei retrospektiv utstilling som blei vist i Noreg, USA og Japan i perioden 1995–1998.
I 2014 var Vigeland festspeliutstillar i Bergen Kunsthall.[6]
Familie
endreTone Vigeland var dotter av målaren Per Vigeland, og med det sonedotter av Emanuel Vigeland og grandniese av Gustav Vigeland.[7][8]
Litteratur
endre- Cecilie Malm Brundtland. Tone Vigeland, jewellery + sculpture : movements in silver. Stuttgart: Arnoldsche, 2003. 183 sider. Parallell engelsk og norsk tekst. ISBN 3-89790-185-4. Også utgåve med parallell tysk og engelsk tekst.
- Jorunn Veiteberg. «Tone Vigeland : karrieren, arbeidet, smykkene, skulpturene» I: Kunsthåndverk, nr 1/2, 2001
- Jan Groth: Tegninger, Tone Vigeland: Skulpturer. Nordjyllands kunstmuseum, 2000. 93 sider. ISBN 87-88307-43-3
- Tone Vigeland : Norwegian Art Jewelry. Tokyo: National Museum of Modern Art, 1997. 100 sider. Japansk tekst.
- The Jewelry of Tone Vigeland 1958-1995. Editor: Anniken Thue. Kunstindustrimuseet i Oslo, 1995. 109 sider. ISBN 82-7177-412-3
Kjelder
endre- ↑ Sven Arne Buggeland (19. mars 2024). «Tone Vigeland (85) er død». VG (på norsk bokmål). Henta 19. mars 2024.
- ↑ 2,0 2,1 Tone Vigeland i Norsk biografisk leksikon
- ↑ Leena Mannila. God form i Norge, Jacob-prisens vinnere 1957–1995. Messel forlag / Norsk Form, 1996. ISBN 82-452-0011-5. (ebok)
- ↑ norskdesign.no Søk i designpriser Arkivert 25. oktober 2016 på Wayback Machine.
- ↑ «DigitaltMuseum: Søk: 'Tone Vigeland'». DigitaltMuseum. Henta 1. mars 2012.
- ↑ BT 20 sept. 2013, del 2 s.5.
- ↑ «Dette altermotivet er en skjult skatt fra krigen». www.aftenposten.no (på norsk bokmål). 15. oktober 2018. Henta 5. september 2020.
- ↑ «Tone Vigeland: Fra kropp til rom». Magasinet KUNST (på norsk bokmål). 13. juni 2014. Henta 5. september 2020. «Vigeland var bare 17 år da hun kom inn på Kunst- og håndverksskolen. Selv om farfaren het Emmanuel Vigeland, hans bror Gustav Vigeland og hennes far var kirkemaleren Per Vigeland, var det ikke stor applaus i stua for at Tone Vigeland skulle bli kunstner.»
- Denne artikkelen bygger på «Tone Vigeland» frå Wikipedia på bokmål, den 19. mars 2024.