Wer weiß, wie nahe mir mein Ende

Wer weiß, wie nahe mir mein Ende?, BWV 27, er ein kyrkjeleg kantate komponert av Johann Sebastian Bach.

Wer weiß, wie nahe mir mein Ende
BWV 27
Kantate av Johann Sebastian Bach
SjangerKoral
PeriodeBarokken
Komponert1726
Urframføring26. oktober 1726
Publiseringsdato1855
Typisk lengd15:56
Tekst avÄmilie Juliane von Schwarzburg-Rudolstadt (1. sats), Johann Georg Albinus (2. sats), resten ukjend

Han vart komponert i Leipzig i 1726 for den sekstande sundagen etter treeiningssundag, som dette året fall på den 6. oktober. Stykket vart framført første gong denne dagen.

Det er fleire som har skrive teksten. Ämilie Juliane von Schwarzburg-Rudolstadt har skrive teksten for første sats, Johann Georg Albinus for den siste koralen[1], medan resten er av ukjend opphav.

Koraltemaet Wer nur den lieben Gott läßt walten (Zahn 2778) vart først nedskriven av Georg Neumark i Jena, men melodien kan sporast tilbake til Kiel i 1641.

Instrumentering og struktur endre

Stykket er instrumentert for valthorn, oboar I/II/III, obo da caccia, orgelo obbligato, fiolinar I/II, bratsj og basso continuo, i lag med fire songsolistar (sopran, alt, tenor, bass) og firedelt kor. Det består av seks satsar:

  1. (Koral & resitativ): «Wer weiß, wie nahe mir mein Ende?» for kor, soloistar, valthorn, oboar, strykarar og continuo.
  2. Resitativ: «Mein Leben hat kein ander Ziel» for tenor og continuo.
  3. Arie: «Willkommen!» for alt, obo da caccia, orgelo obbligato og continuo.
  4. Resitativ: «Ach, wer doch schon im Himmel wär!» for sopran, strykarar og continuo.
  5. Arie: «Gute Nacht, du Weltgetümmel!» for strykarar og continuo.
  6. Koral: «Welt, ade! ich bin dein müde» for valthorn, oboar, strykarar og continuo colle parti.

Tekst endre

1. (Choral e Recitativi)
Wer weiß, wie nahe mir mein Ende?
Das weiß der liebe Gott allein,
Ob meine Wallfahrt auf der Erden
Kurz oder länger möge sein.
Hin geht die Zeit, her kommt der Tod,
Und endlich kommt es doch so weit,
Dass sie zusammentreffen werden.
Ach, wie geschwinde und behände
Kann kommen meine Todesnot!
Wer weiß, ob heute nicht
Mein Mund die letzten Worte spricht.
Drum bet ich alle Zeit:
Mein Gott, ich bitt durch Christi Blut,
Mach's nur mit meinem Ende gut!

2. Resitativ (tenor)
Mein Leben hat kein ander Ziel,
Als dass ich möge selig sterben
Und meines Glaubens Anteil erben;
Drum leb ich allezeit
Zum Grabe fertig und bereit,
Und was das Werk der Hände tut,
Ist gleichsam, ob ich sicher wüsste,
Dass ich noch heute sterben müßte:
Denn Ende gut, macht alles gut!

3. Arie (alt)
Willkommen! will ich sagen,
Wenn der Tod ans Bette tritt.

Fröhlich will ich folgen, wenn er ruft,
In die Gruft,
Alle meine Plagen
Nehm ich mit.


4. Resitativ (sopran)
Ach, wer doch schon im Himmel wär!
Ich habe Lust zu scheiden
Und mit dem Lamm,
Das aller Frommen Bräutigam,
Mich in der Seligkeit zu weiden.
Flügel her!
Ach, wer doch schon im Himmel wär!

5. Arie (basstemme)
Gute Nacht, du Weltgetümmel!

Itzt mach ich mit dir Beschluss;
Ich steh schon mit einem Fuß
Bei dem lieben Gott im Himmel.


6. Koral
Welt, ade! ich bin dein müde,
Ich will nach dem Himmel zu,
Da wird sein der rechte Friede
Und die ewge, stolze Ruh.
Welt, bei dir ist Krieg und Streit,
Nichts denn lauter Eitelkeit,
In dem Himmel allezeit
Friede, Freud und Seligkeit

Kjelder endre

  1. C. S. Terry og D. Litti, Bach's Cantata Libretti, Journal of the Royal Musical Association 1917 44(1):71-125; doi:10.1093/jrma/44.1.71

Bakgrunnsstoff endre