Astrofyllitt
Astrofyllitt (av astro- og fylitt) er eit mineral som opptrer i gyllenbrune, glimmerliknande blad. Astrofyllitt er eit silikat som inneheld natrium, kalium, jarn, mangan, titan og stadvis òg zirkonium.
| Astrofyllitt | |||
 | |||
| Generelt | |||
|---|---|---|---|
| Kategori | Inosilikat Astrofyllittgruppa | ||
| Kjemisk formel | (K,Na)3(Fe++,Mn)7Ti2Si8O24(O,OH)7 | ||
| Strunz-klassifisering | 09.DC.05 | ||
| Identifikasjon | |||
| Farge | Gulbrun til gul; sjeldan grønaktig | ||
| Krystallform | Søyleforma til blada, strålande, stjerneforma; lamellære massar | ||
| Krystallsystem | Triklinsk | ||
| Kløyv | perfekt på [001] uperfekt på [100] | ||
| Brot | Ujamn | ||
| Mohs hardleiksskala | 3-4 | ||
| Glans | feittete, perleaktig, undermetallisk | ||
| Strekfarge | Gulaktig brun eller kvit | ||
| Transparens | Gjennomsiktig til ugjennomsiktig | ||
| Spesifikk vekt | 3.2–3.4 | ||
| Optiske eigenskapar | |||
| Optiske eigenskapar | Toaksa positive | ||
| Brytingsindeks | nα = 1.680 nβ = 1.700 nγ = 1.730 | ||
| Dobbeltbryting | 0.050 | ||
| Pleokroisme | Sterk: X= djup raud-oransje Y= oransje-gul Z= sitrongul | ||
| Kjelder | [1][2][3] | ||
Det vart først oppdaga i nefelinsyenittpegmatittar ved Langesundsfjorden, skildra av K. J. A. T. Scheerer i 1854.
Kjelder
endre- Astrofyllitt. (14. februar 2009). I Store norske leksikon. Henta 13. februar 2014 frå http://snl.no/astrofyllitt.
- ↑ http://webmineral.com/data/Astrophyllite.shtml Webmineral
- ↑ http://www.mindat.org/min-405.html Mindat
- ↑ http://rruff.geo.arizona.edu/doclib/hom/astrophyllite.pdf Handbook of Mineralogy