Bekkasinar

fugleslekt
Bekkasinar
Indianarbekkasin, Gallinago delicata Foto: commons:User:Cephasbrukar Cephas
Indianarbekkasin, Gallinago delicata
Systematikk
Underrekkje: Virveldyr Vertebrata
Overklasse: Tetrapodar Tetrapoda
Klasse: Fuglar Aves
Underklasse: Neognathae
Overorden: Neoaves
Orden: Vade-, måse- og alkefuglar Charadriiformes
Familie: Snipefamilien Scolopacidae
Slekt: Bekkasinar Gallinago
Brisson, 1760

Bekkasinar er ei biologisk slekt Gallinago av 17 fugleartar i snipefamilien, Scolopacidae. Dei er karakteriserte av eit særs langt, tynnt nebb og kamuflasjefarga fjørdrakt. Gallinago-bekkasinar har ein nesten verdsomspennande distribusjon. Saman med kvartbekkasin, einaste medlemmen i slekta Lymnocryptes, utgjer Gallinago-bekkasinar alle artar med det norske fellesnamnet bekkasin.

Skildring endre

Bekkasinar søkjer etter virvellause dyr i gjørme med det lange nebbet i ei symaskinrørsle. Nebbet til bekkasinen er kjenslevart til det ekstreme gjennom ei rekkje tynne nervetrådar som høyrer til det femte paret av nervar. Dei går nesten til spissen og endar umiddelbart under den mjuke underhuda i ei rekkje av celler. Dei gjev denne delen av overflata av overnebbet ein bikakeliknande utsjånad. Dermed blir nebbet eit mykje ømfintleg føleorgan, og med hjelp av dette, er dei samstundes i stand til å identifisere kva slags objekt dei treffer når dei søkjer i jord og gjørme, jamvel om desse objekta er heilt ute av syne.[1]

Dei fleste bekkasinar har særeigne fluktspel, vanlegvis gjeve ved daggry eller skumring, der dei pressar luft på tvers av ytre stjertfjør for å skape vibrasjonar som dannar lydar under korte stup i lufta.

Taksonomi endre

Bekkasinar er ein del av snipefamilien Scolopacidae. Dei 17 typiske bekkasinane i slekta Gallinago er dei næraste slektningane av rugder, medan dei mindre slektene Coenocorypha og Lymnocryptes representerer tidlegare divergensar i bekkasin-rugde-kladen.[2]

Kvartbekkasin, Lymnocryptes, er avgrensa til Asia og Europa. Liknande fuglar, dvergrugder i slekta Coenocorypha, finst berre på dei ytre øyane i New Zealand. Dei tre artane av riksesniper liknar òg bekkasinar, men er ikkje nært relatert til dei typiske bekkasinar, og er plassert i sin eigen familie, Rostratulidae.

Artslista endre

Gallinago-bekkasinane i rekkjefølgje etter Clementslista versjon 6.5 frå desember 2010 [3] med norske namn etter Norske navn på verdens fugler. [4]

Kjelder endre

  1. Newton, Alfred (1911). Snipe. I Chisholm, Hugh. Encyclopædia Britannica (Eleventh ed.). Cambridge University Press.
  2. Thomas, Gavin H.; Wills, Matthew A. & Székely, Tamás (2004): A supertree approach to shorebird phylogeny. BMC Evol. Biol. 4: 28. doi:10.1186/1471-2148-4-28 PDF fulltext Arkivert 2016-04-11 ved Wayback Machine. Supplementary Material
  3. Clements, J.F.; T.S. Schulenberg; M.J. Iliff; B.L. Sullivan; C. L. Wood (20. desember 2010), The Clements checklist of birds of the world: Version 6.5 (Excel spreadsheet), Cornell Lab of Ornithology, henta 2. januar 2011 
  4. Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening sin nettstad (publisert 22.5.2008)

Bakgrunnsstoff endre