Chicken Skin Music
| Chicken Skin Music Studioalbum av Ry Cooder | ||
| Utgjeve | 1976 | |
| Innspelt | Warner Bros. Recording Studios i North Hollywood; «Yellow Roses» og «Chloe» spelt inn på Hawaii | |
| Sjanger | Americana, rootsrock, blues, country, Tex-Mex | |
| Lengd | 39:37 | |
| Selskap | Reprise | |
| Produsent | Ry Cooder | |
| Ry Cooder-kronologi | ||
|---|---|---|
| Paradise and Lunch (1974) |
Chicken Skin Music | Show Time (1977)
|
| Singlar frå Chicken Skin Music | ||
|
||
Chicken Skin Music er det femte studioalbumet til den amerikanske rootsrock-artisten Ry Cooder, gjeve ut i 1976 på Reprise.
| Meldingar | |
|---|---|
| Karakter | |
| Kjelde | Karakter |
| Allmusic |   [1] |
| Christgau's Record Guide | B[2] |
| Rolling Stone | (positiv) link |
Som på tidlegare album viskar Cooder ut dei geografiske og musikalske grensene mellom songane han speler. Han presenterer «Stand By Me» som ein gospelsong med eit norteño-arrangement eller spelar countrypopsongen til Jim Reeves, «He'll Have to Go», med ein bolerorytme med samspel mellom trekkspelet til Flaco Jimenez og altsaksofonen til Pat Rizzo.[1] Albumet opnar og avsluttar med songar av Leadbelly, og består elles av ei samling songar som varierer frå gamle trubadur/medisinshow-nummer i «I Got Mine» til R&B i «Smack Dab in the Middle». Cooder skriv i notata i plateomslaget at han forstår samanhengen mellom desse tilsynelatande forskjellige stilartane.[1]
Innhald
endre| Nr. | Tittel | Låtskrivar(ar) | Lengd |
|---|---|---|---|
| 1. | «The Bourgeois Blues» | Lead Belly | 3:22 |
| 2. | «I Got Mine» | (trad. basert på versjonen til Pink Anderson) | 4:28 |
| 3. | «Always Lift Him Up/Kanaka Wai Wai» | Blind Alfred Reed/trad | 6:01 |
| 4. | «He'll Have to Go» | Joe Allison, Audrey Allison | 5:07 |
| Nr. | Tittel | Låtskrivar(ar) | Lengd |
|---|---|---|---|
| 5. | «Smack Dab in the Middle» | Charles E. Calhoun | 3:18 |
| 6. | «Stand by Me» | Ben E. King, Jerry Leiber, Mike Stoller | 3:38 |
| 7. | «Yellow Roses» | Ken Devine, Sam Nichols | 6:11 |
| 8. | «Chlo-e» (instrumental) | Gus Kahn, Neil Moret | 3:00 |
| 9. | «Goodnight, Irene» | Lead Belly, John Lomax | 4:32 |
Medverkande
endreMusikarar
endre- Ry Cooder – bajo sexto, mandola, flaskehalsgitar, knappetrekkspel, elektrisk gitar, tiple, Hawaii-gitar, vokal
- George Bohanon – hornarrangement, barytonhorn
- Oscar Brashear – kornett
- Red Callender – kontrabass
- Chris Ethridge – bassgitar
- Terry Evans – vokal
- Cliff Givens – vokal
- Laurence Fishburne - vokal
- Hugo Gonzales – bajo sexto
- Milt Holland – perkusjon, trommer
- Atta Isaacs – akustisk gitar
- Fred Jackson Jr. – tenorsaksofon
- Flaco Jiménez – trekkspel
- Herman E. Johnson – vokal
- Jim Keltner – trommer
- Bobby King – vokal
- Henry Ojeda – bass
- Gabby Pahinui – steelgitar, vokal
- Benny Powell – trombone
- Pat Rizzo – altsaksofon
- Russ Titelman – bajo sexto, vokal
Teknisk
endre- Ry Cooder – produsent
- Judy Maizel, Trudy Portch - produksjonskoordinasjon
- Lee Herschberg - lydteknikar, miksing
- Lloyd Cruft - lydteknikar
- Bobby Hata, John Neal - assisterande lydteknikarar
- Chet Himes, John Ingle - lydteknikar
- Kenny Price - albumcover, design og måleri
- Susan Titelman - fotografi
- Noel Newbolt - produksjonsassistanse
Singlar
endreSalslister
endreAlbum
endre| År | Liste | Plassering |
|---|---|---|
| 1976 | Australia (Kent Music Report) | 80[7] |
| 1976 | Billboard Pop Albums | 177 |
Kjelder
endre- Denne artikkelen bygger på «Chicken Skin Music» frå Wikipedia på engelsk, den 22. september 2020.
- Wikipedia på engelsk oppgav desse kjeldene:
- ↑ 1,0 1,1 1,2 http://www.allmusic.com/album/chicken-skin-music-mw0000198865
- ↑ Christgau, Robert (1981). «Consumer Guide '70s: C». Christgau's Record Guide: Rock Albums of the Seventies. Ticknor & Fields. ISBN 089919026X. Henta 20. september 2020 – via robertchristgau.com.
- ↑ «Ry Cooder - Chicken Skin Music». Discogs. Henta 27. november 2017.
- ↑ Chicken Skin Music, (1976) Reprise Records, CD: 7599-27231-2 - Notes booklet
- ↑ «Ry Cooder - He'll Have To Go». Discogs. Henta 27. november 2017.
- ↑ «Ry Cooder - Goodnight Irene». Discogs. Henta 27. november 2017.
- ↑ Kent, David (1993). Australian Chart Book 1970–1992 (illustrated utg.). St Ives, N.S.W.: Australian Chart Book. s. 73. ISBN 0-646-11917-6.