Kinesisk historie

Kinesisk historie er eit omfattande felt ettersom det veldige landet, som einaste sivilisasjonen i verda, har skriftlege kjelder utan avbrot frå dei siste 3500 åra. Kinesarane har tradisjon for å bruka dynastia herskarane deira høyrde til til å dela historia si inn i epokar. Dette har samanheng med at dynastiskifta ofte òg innebar endring i styreform, hovudstad og herskarklasse.

Kinesisk historie
Den kinesiske muren
Den kinesiske muren
Sanhuangwudi-perioden (mytologisk)
Xià-dynastiet
Shāng-dynastiet
Zhōu
Vår- og haustannaltida Austlege Zhōu
Dei stridande statane
Qín-dynastiet
Vestlege Hàn Hàn
Xīn
     Austlege Hàn
     Táng-dynastiet
(avbrote av Andre Zhōu)
Republikken Kina (Táiwān)

Sivilisasjonen i Kina oppstod ved Huangelva nordaust i landet og breidde seg deretter sørover. Den eldste skrifta me kjenner er frå Shang-dynastiet (1600-1000-talet f.Kr.). Det vart utvikla relativt effektiv administrasjon der embetsmennene (ideelt sett) skulle veljast etter eksamenskarakterar, ikkje arv (som i samtidige Europa). Den tidlege utviklinga av ein statsideologi basert på konfutsianismen (som blei «statsfilosofi» under Han-dynastiet på 100-talet f.Kr.), og utviklinga av eit allment utbreidd skriftsystem (standardisert på 220-talet f.Kr) styrkte òg kinesisk sivilisasjon. Under Qing (1644–1912) nådde keisardømet om lag det geografiske området som omfattar den moderne Folkerepublikken Kina.

Politisk veksla Kina mellom å vere eit sameint storrike og å vere oppsplitta i mindre statar. Landa vart regelmessig angripne og to gonger erobra av andre folkeslag enn han-kinesarar. Samspel med den asiatiske omverda og ei rekkje bølgjer av inn- og utvandring har bidrege til å forma kinesiske folk og kulturar gjennom tidene.

Den kinesiske antikken endre

Xia-dynastiet (2070 fvt.-1600 fvt.) endre

For meir om dette emnet, sjå Xia-dynastiet.

Shang (1600 fvt.-1046 fvt.) endre

For meir om dette emnet, sjå Shang.

Zhou-dynastiet (1046 fvt.–256 fvt.) endre

For meir om dette emnet, sjå Zhou-dynastiet.

Vår- og haustannaltida (722 fvt.–476 fvt.) endre

For meir om dette emnet, sjå Vår- og haustannaltida.

Krigarrika-tida (476 fvt.–221 fvt.) endre

For meir om dette emnet, sjå Krigarrika-tida.

Qin-dynastiet (221 fvt.–207 fvt.) endre

For meir om dette emnet, sjå Qin-dynastiet.

Han-dynastiet (202 fvt.–220) endre

For meir om dette emnet, sjå Han-dynastiet.

Dei tre kongedøma (220–280) endre

For meir om dette emnet, sjå Dei tre kongedøma i Kina.

Jin-dynastiet (266–420) endre

For meir om dette emnet, sjå Jin-dynastiet (266-420).

Sekstenkongerika var ein periode frå 304 til 439.

Nord- og Sør-dynastia (420–589) endre

For meir om dette emnet, sjå Nord- og Sør-dynastia.

Sui-dynastiet (581–618) endre

For meir om dette emnet, sjå Sui-dynastiet.

Tang-dynastiet (618–907) endre

For meir om dette emnet, sjå Tang-dynastiet.

Fem dynasti og ti kongerike-tida (907-960) endre

For meir om dette emnet, sjå Fem dynasti og ti kongerike-tida.

Dynastia Liao, Song, Vestleg Xia, og Jin, 960–1276 endre

Song-dynastiet vart skipa i 960 av keisar Taizu. Hovudstaden låg i Kaifeng (også kjend som Bianjing).

Khitanarane sitt Liao-dynasti (907-1125) herska over Mandsjuria, Mongolia og delar av nordlege Kina. Det vestlege Xia-dynastiet (1032-1227) vart skipa av tangutarstammar i dei noverande nordvestlege provinsane Gansu, Shaanxi og Ningxia. Jursjenarar gjorde opprør mot Liao-herskarane, og skipa det yngre Jin-dynastiet i 1115. Liao-dynastiet mista makta heilt til Jin-dynastiet i 1125. Nokre flyktningar frå hoffet skipa det vestlege Liao i Sentral-Asia.

Mongolriket erobra det vestlege Xia i 1227, og Jin-dynastiet i 1234.

I den mongolsk-kontrollerte delen av Kina-regionen skipa Kublai Khan ein hovudstad nord for Luan-elva i 1256.[1] Etter Möngke sin død (1259) hadde ikkje Mongolriket ein hovudstad. Storkhanen utropte seg sjølv som keisar av Kina i 1271, og skipa dermed formelt Yuan-dynastiet.

Yuan-dynastiet (1271–1368) endre

For meir om dette emnet, sjå Yuan-dynastiet.

Det sørlege Song-dynastiet vart erobra av mongolarane i 1279.

Ming-dynastiet (1368–1644) endre

For meir om dette emnet, sjå Ming.

Qing-dynastiet (1644–1912) endre

For meir om dette emnet, sjå Qing.

Frå 1800-talet til ut på 1900-talet var landet for svakt til å slå attende europeisk kolonialisme og japansk invasjon. Samstundes var det interne konfliktar i landet.


Etter Qing-dynastiet endre

Kommunistsigeren i den kinesiske borgarkrigen etablerte Folkerepublikken Kina på fastlandet, medan Republikken Kina si regjering heldt fram med å kontrollera Taiwan og nokre mindre øyar i Austkinahavet.

I 1989 fann det stad Demonstrasjonane på Den himmelske freds plass.

Kjelder endre

  1. Twitchett 1994, s. 418.
Bibliografi

Yu, Yingshi (1986). Denis Twitchett; Michael Loewe, red. Cambridge History of China: Volume I: the Ch'in and Han Empires, 221 B.C. – A.D. 220. University of Cambridge Press. s. 455–458. ISBN 978-0-5212-4327-8. </ref> Migration and military expeditions led to the cultural assimilation of the south.<ref>Xu, Pingfang (2005). The Formation of Chinese Civilization: An Archaeological Perspective. Yale University Press. s. 281. ISBN 978-0-300-09382-7. 


Bakgrunnsstoff endre

  Commons har multimedium som gjeld: Kinesisk historie
  Denne historieartikkelen som har med Kina å gjere, er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.