Margareta av Antiokia

Margareta (fødd i Antiokia i Syria, i dag Tyrkia, død same stad 305) er ein kristen helgen. Ho er òg kjend som Margareta av Antiokia og av og til omtala som St. Margrethe i norsk kunsthistorie. Ho var jomfru og martyr. Ho mista tidleg mor si. Faren var heidningpresten Aedesius som såg med liten velvilje på at ho let seg døypast. Ho avviste bryllaupsforslaget frå prefekten Olybrius og vart på grunn av dette torturert (med fakkel). Legenda fortel om fleire mirakel som oppstod både før og etter fangenskapet og torturen ho skal ha gått gjennom. Til slutt skal ho ha blitt halshoggen.

Margareta av Antiokia

Føddca. 292
FødestadAntiokia i Pisidia
Daudca. 307
DødsstadAntiokia i Pisidia
Yrkememoarforfattar
Helgendag20. juli
Margareta framstelt på innsiden av ein døyr til eit alterskap saman med Evangelisten Johannes. Dørene finst i Bergen Museum

Ei kyrkje vart bygd over grava hennar, og ho vart fyrst nemnd av Rabanus Maurus rundt år 800. Krosssfararane tok namnet hennar med seg vestover, og relikviane vart flytta rundt i Italia i 908 og 1145. Ho er òg nemnd i Den gylne legenda.

Margareta kledd som gjetar

Ho vert feira av Den katolske kyrkja, og er ein av Dei fjorten naudhjelparane Ho er ein av dei som viste seg for Jeanne d’Arc i visjonane hennar. I Den anglikanske kyrkja vert ho feira den 20. juli. I England vart ein kult etter henne formelt avskaffa i 1969, men er framleis latent. Over 250 kyrkjer er vigd henne. I Noreg er mellom anna Alstahaug kyrkje vigd til St. Margareta, og ho er òg opphavet til den kyrkjelege minnedagen Marit Vassause. I Torpo stavkyrkje finst ein baldakin med framstillingar frå livet hennar. I Maridalen ved Oslo står ruinane av Margaretakyrkja bygd omkring midten av 1200-talet som vart restaurert i 1934 og er dermed Oslos andre best verna mellomalderkyrkje etter Gamle Aker kirke. St. Margaretha, skytshelgenen til dei gifte kvinnene, har gjeve kyrkja sitt namn, Margaretakirken.

Den ortodokse kyrkja kallar ho Marina og feirar henne på 17. juli. Ho er òg assosiert med St. Pelagia som er lingvistisk det same som Marina, og skal ha vore kalla Margarito. I ei ikkje-verifisert legende er Marina ein transformasjon av den klassiske Afrodite.

Kjelder endre

Bakgrunnsstoff endre