Røyrsongar
Røyrsongar (Acrocephalus scirpaceus) er ein liten sporvefugl i kjerrsongarfamilien med hekking i vestlege og sentrale Eurasia og overvintrar i Afrika sør for Sahara.
Røyrsongar | |
Utbreiing og status | |
Status i verda: Livskraftig Status i Noreg: Livskraftig[1] Omtrentleg geografisk utbreiing av røyrsongar, utbreiing på Iberiahalvøya og Nordvest-Afrika kan gjelde afrikarøyrsongar
██ Berre hekking ██ Overvintring | |
Systematikk | |
Rike: | Dyr Animalia |
Rekkje: | Ryggstrengdyr Chordata |
Underrekkje: | Virveldyr Vertebrata |
Klasse: | Fuglar Aves |
Orden: | Sporvefuglar Passeriformes |
Familie: | Kjerrsongarfamilien Acrocephalidae |
Slekt: | Kjerrsongarar Acrocephalus |
Art: | Røyrsongar A. scirpaceus |
Vitskapleg namn | |
Acrocephalus scirpaceus |
Skildring
endreRøyrsongarar er rundt 13 centimeter i kroppslengd. Fjørdrakta har overside i varm brun til raudbrun farge, og underside i varm beige fargetone. Nebbet er relativt langt og tynt. Augebrynstripa er lys og utydeleg. Kjønna er like.
Hekkeområdet er i varmt temperert klima i Europa austover til nordvestlegaste Kina. I nordlege Europa er arten grovt rekna avgrensa til Storbritannia sør for Skottland, mot aust går nordgrensa gjennom sørlegaste Noreg, Sør-Sverige og Sør-Finland. I Noreg er han ein mindre vanleg hekkefugl frå Haugalandet sørover og aust langs kysten av Agder, inn langs begge sider av Oslofjorden og inn i sørlege Innlandet fylke.[2] Populasjonen er på færre enn 10 000 par i Noreg. Røyrsongar er ein sterk trekkfugl, dei fleste kjem til Noreg mot slutten av mai måned og forlèt i august mot tropisk Afrika.[3]
Røyrsongarar er knytt til takrøyr i hekketida. Habitatet ligg ved breidder av innsjøar og andre våte område inklusive brakkvatn. Føda er mest insekt og larver, meir unntaksvis frø, blomstrar og bær.[4]
Songen er skildra som i hovudsak snerrande tonar i roleg tempo, gjentatt 2-3 gonger. Dei legg inn herming eller plystretonar no og då.[3]
Storleiken på den europeiske delen av populasjonen er estimert til 2,7 - 5 millionar par, av dette meir enn 0,5 millionar par i Sverige.[4]
- Taksonomi
Røyrsongar, A. scirpaceus og afrikasongar A. baeticatus har vore handsama som same arten, og Birdlife International gjer det framleis i si taksonomiske sjekkliste per desember 2020.[5] Andre lister som etter IOC World Bird List V11.1 definerer begge artane med underartar, og ut frå skildring av utbreiing er det afrikasongar og ikkje røyrsongar som lever på Den iberiske halvøya.[6]
Underartar etter IOC-lista versjon 11.1:
- A. s. scirpaceus (Hermann, 1804), Europa aust for Pyreneane og Asia
- A. s. fuscus, (Hemprich & Ehrenberg, 1833), nordlege Egypt, sentrale Tyrkia, Midtausten, sentrale europeiske Russland aust til Kasakhstan og nordvestlegaste Kina, overvintring i austre og sentrale Afrika
- A. s. avicenniae, Ash, Pearson, DJ, Nikolaus & Colston, 1989, kysten av Raudehavet
- A. s. ammon, Hering, Winkler & Steinheimer, 2016, nyleg oppdaga i eit avgrensa område langs grensa av Egypt og Libya
Kjelder
endre- Referansar
- ↑ Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24. november 2021). «Fugler: Vurdering av rørsanger Acrocephalus scirpaceus for Norge. Norsk rødliste for arter 2021.». Artsdatabanken. Henta 13. mars 2022.
- ↑ «Artsdatabankens artsopplysningar». Artsdatabanken. 13. mars 2022. Henta 13. mars 2022.
- ↑ 3,0 3,1 Svensson, Lars et al (2011). Gyldendals store fugleguide. Gyldendal norsk forlag. ISBN 9788205418820.
- ↑ 4,0 4,1 Dyrcz, A., D. A. Christie, og E. F. J. Garcia (2020). Eurasian Reed Warbler (Acrocephalus scirpaceus), version 1.0. I Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, og T. S. Schulenberg, red.) Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.eurwar1.01
- ↑ «HBW and BirdLife Taxonomic Checklist v5 (current version)». abcbirds.org. BirdLife International. Henta 14. mars 2021.
- ↑ Gill F, D Donsker & P Rasmussen (Eds). 2021. IOC World Bird List (v11.1). doi : 10.14344/IOC.ML.11.1 Henta 14. mars 2021
Bakgrunnsstoff
endre- Røed, T. 1994: Rørsanger Acrocephalus scirpaceus. S. 204 i: Gjershaug, J. O., Thingstad, P. G., Eldøy, S. & Byrkjeland, S. (red.): Norsk fugleatlas. Norsk Ornitologisk Forening, Klæbu.