Titanitt
Titanitt eller sfen er eit særs utbreitt mineral som finst aksessorisk (i små mengder) i dei fleste magmatiske og metamorfe [[bergart]]ar. Det er eit kalsium-titansilikat, CaTiSiO5, og krystalliserer monoklint, har hardleik 5–5½ og tettleik 3,5 g/cm3. Fargen er oftast gul eller brun og glansen sterk. På granittpegmatittar opptrer ofte varieteten yttrotitanitt eller keilhauitt, som inneheld lantanoidar. Titanitt finst saman med apatitt på Kolahalvøya og blir brote der som titanmalm. Klåre titanittar blir nytta i mindre utstrekking som smykkestein (gul, brun eller grøn).
| Titanitt | |||
 Fleire titanittkrystallar på amfibol (bilete 2 mm breitt) | |||
| Generelt | |||
|---|---|---|---|
| Kategori | Nesosilikat | ||
| Kjemisk formel | CaTiSiO5 | ||
| Strunz-klassifisering | 9.AG.15 | ||
| Krystallsymmetri | Monoklin prismatisk H-M-symbol: (2/m) Romgruppe: P 21/a | ||
| Einingscelle | a = 7.057 Å, b = 8.707 Å, c = 6.555 Å; β = 113.81°; Z=4 | ||
| Identifikasjon | |||
| Farge | raudbrun, grå, gul, grøn, eller raud | ||
| Krystallform | Flate kileforma krystallar, òg massiv | ||
| Krystallsystem | Monoklin | ||
| Tvilling | Kontakt og penetrasjon på {100}, lamellert på {221} | ||
| Kløyv | tydeleg på [110], deling på {221} | ||
| Brot | undermuslig | ||
| Mohs hardleiksskala | 5 til 5.5 | ||
| Strekfarge | raudaktig kvit | ||
| Transparens | Gjennomskinneleg til Gjennomsiktig | ||
| Spesifikk vekt | 3.48 til 3.60 | ||
| Optiske eigenskapar | |||
| Optiske eigenskapar | Toaksa (+) | ||
| Brytingsindeks | nα = 1.843 - 1.950 nβ = 1.870 - 2.034 nγ = 1.943 - 2.110 | ||
| Dobbeltbryting | δ = 0.100 - 0.160 | ||
| Pleokroisme | Kraftig: X = nesten fargelaus; Y = gul til grøn; Z = raud til guloransje | ||
| 2V-vinkel | 17 til 40° (målt) | ||
| Dispersjon (spreiing) | r > v kraftig | ||
| Andre eigenskapar | Radioaktiv - kan vere metamikt | ||
| Kjelder | [1][2][3][4] | ||
Kjelder
endre- Titanitt. (15. februar 2009). I Store norske leksikon. Henta 14. februar 2014 frå http://snl.no/titanitt.
- ↑ Handbook of Mineralogi
- ↑ Webmineral data
- ↑ Mindat
- ↑ Dana, James Dwight; Ford, William Ebenezer (1915). Dana's Manual of Mineralogi for the Student of Elementary Mineralogi, the Mining Engineer, the Geologist, the Prospector, the Collector, Etc. (13 utg.). John Wiley & Sons, Inc. s. 299–300. Henta 6. juli 2009.