Laukslekta
| Laukslekta | |
 Blomstrane i laukslekta er regelrette og alltid bygde opp over 3-talet (her 2 x 3). | |
| Systematikk | |
| Rike: | Planteriket Plantae |
| Rekkje: | Karplantar Tracheophyta |
| Underrekkje: | Frøplantar Spermatophytes |
| Orden: | Aspargesordenen Asparagales |
| Familie: | Påskeliljefamilien Amaryllidaceae |
| Underfamilie: | Alliaceae Allioideae |
| Stamme: | Allieae |
| Slekt: | Laukslekta Allium L., 1753 |
Laukslekta (Allium) er ei slekt i påskeliljefamilien (Amaryllidaceae) med over 600 arter i Europa, Midt-Austen, Sentral-Asia, Aust-Asia og Nord-Amerika. Artene er fleirårige urter, som dannar knollar. Alle har laukaktig lukt og smak. I APG III-systemet er slekta ein del av underfamilien Alliaceae og utgjer ein eigen tribus i denne.
Ei rekkje andre planter frå denne slekta blir brukte i matlaging, til dømes lauken til vanleg lauk og kvitlauk og stilken frå purrelauk og graslauk.
Laukane kan vere einslege eller samla i klyngje, og dei deler seg kvart år anten ved rothalsen eller langs jordstengelen. Det ytre skalet er brunt eller grått, glatt og seigt, medan dei indre skala er hinneaktige. Blada visnar jamnast ned ved frømogninga, men elles dannar dei ein varig, grunnstilt bunt på 1-12 stk. Blada er vanlegvis lineforma, fura eller flate og rette eller seglforma. Blomstrane sit i skjermar som blomstrar innanfrå og utover. Ofte er dei supplerte med eller har berre yngleknoppar. Blomstrane er opprette, overhengjande eller hengjande med 6 blomsterblad i to krinsar. Frukta er kapselliknande med fleire svarte frø.
Nokre artarEndra
Ei rekkje artar er registrerte i naturen i Noreg:[1][2]
- Vill-lauk (A. oleraceum), livskraftig (LC)
- Strandlauk (A. vineale), livskraftig (LC)
- Roselauk (A. carinatum), framandart, ingen kjend risiko (NK)
- Bendellauk (A. scorodoprasum), nær truga (NT) i Raudlista 2021[3]
- Pipelauk (A. fistulosum), sterkt truga (EN)[3]
- Kepalauk, lauk, vanleg lauk (A. cepa), framandart, tradisjonell produksjonsart, ikkje risikovurdert
- Sjalottlauk (A. cepa var. aggregatum), varietet
- Graslauk (A. schoenoprasum), livskraftig (LC), med underartane
- Nominatunderarten matgraslauk (A. schoenoprasum ssp. schoenoprasum), framandart, tradisjonell produksjonsart, ikkje risikovurdert
- Sibirgraslauk (A. schoenoprasum ssp. boreale), livskraftig (LC)
- Kantlauk (A. lusitanicum), sterkt truga (EN)[3]
- Ramslauk (A. ursinum), nær truga (NT)[3]
- Sigerslauk (A. victorialis), framandart, låg risiko (LO) i Framandartslista 2018[4]
- Kirgislauk (A. hollandicum), framandart, låg risiko (LO)[4]
- Villpurre (A. ampeloprasum), framandart, tradisjonell produksjonsart, ikkje risikovurdert
- Nominatunderarten elefantkvitlauk (A. ampeloprasum var. ampeloprasum), varietet
- Kurratlauk (A. ampeloprasum var. kurrat), varietet
- Purre (A. ampeloprasum var. porrum), varietet
- Prydlauk (A. angulosum), framandart, einskildfunn, ingen kjend risiko (NK)
- Blålauk (A. caeruleum), framandart, einskildfunn, ingen kjend risiko (NK)
- Dogglauk (A. flavum), framandart, einskildfunn, ikkje risikovurdert
- Gullauk (A. moly), framandart, einskildfunn, ikkje risikovurdert
- Luftlauk (A. ×proliferum), framandart, einskildfunn, ikkje risikovurdert
- Kulelauk (A. rotundum), framandart, einskildfunn, ingen kjend risiko (NK)
- Kvitlauk (A. sativum), framandart, einskildfunn, ikkje risikovurdert
- Honninglauk (A. siculum), framandart, einskildfunn, ingen kjend risiko (NK)
- Trekantlauk (A. triquetrum), framandart, einskildfunn, ikkje risikovurdert
Andre artar med norske namn der det finst og engelske der dette manglar.
- A. acuminatum – tapertip onion, Hooker's onion
- A. anceps – twinleaf onion
- A. campanulatum – dusky onion
- A. canadense – Canadian garlic
- A. cernuum – prærielauk
- A. chinense – Chinese onion, Chinese scallion, Japanese scallion, Oriental onion
- A. giganteum – kjempelauk
- A. karataviense – grålauk
- A. neapolitanum – white garlic
- A. nigrum – black garlic
- A. paradoxum – few-flowered garlic
- A. tricoccum – wild leek, ramp, ramps, ramson
- A. tuberosum – kinagraslauk
KjelderEndra
- ↑ Reidar Elven mfl. (2022). Norsk flora (8. utg.). Oslo: Det Norske Samlaget. s. 213–217, 1148.
- ↑ «Artsdatabanken: Namnetre laukslekta». Artsdatabanken. 6. mars 2023.
- ↑ 3,0 3,1 3,2 3,3 «Norsk rødliste for arter 2021». Raudlista 2021. Artsdatabanken (utgjeven 24. november 2021). 6. mars 2023.
- ↑ 4,0 4,1 «Fremmedartslista 2018». Framandartslista 2018. Artsdatabanken (utgjeven 24. april 2018). 6. mars 2023.
BakgrunnsstoffEndra
- Sjelden lauk Arkivert 2013-05-26 ved Wayback Machine.
- (no) laukslekta hos Artsdatabanken
- (en) laukslekta i Encyclopedia of Life
- (en) laukslekta i Global Biodiversity Information Facility
- (sv) laukslekta hos Dyntaxa
- (en) laukslekta hos ITIS
- (en) laukslekta hos NCBI
- (en) laukslekta hos The International Plant Names Index
- (en) laukslekta hos Tropicos
- (en) Kategori:Allium – bilete, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Allium – galleri av bilete, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Allium – detaljert informasjon på Wikispecies
