Max Bennett
Max Bennett (fødd 24. mai 1928) er ein amerikansk jazzbassist og studiomusikar.
Max Bennett | |||
Bennett i San Francisco, 1976. | |||
Fødd | 24. mai 1928 (96 år) | ||
---|---|---|---|
Fødestad | Des Moines | ||
Død | 14. september 2018 | ||
Dødsstad | San Clemente | ||
Opphav | USA | ||
Aktiv | 1949 til i dag | ||
Sjanger | Jazz | ||
Instrument | Bassgitar | ||
Plateselskap | Bethlehem Records | ||
Verka som | Bassist, studiomusikar |
Bennett voks opp i Kansas City og Oskaloosa i Iowa, og gjekk på college i Iowa. Den første profesjonelle konserten hans var med Herbie Fields i 1949, og etter dette spelte han med Georgie Auld, Terry Gibbs og Charlie Ventura. Han tente i hæren under Koreakrigen frå 1951 til 1953, og spelte så med Stan Kenton før han flytta til Los Angeles. Der spelte han fast ved Lighthouse Cafe med sitt eige ensemble, og spelte bak vokalistar som Peggy Lee, Ella Fitzgerald, Joni Mitchell og Joan Baez gjennom 1970-åra.[1] Han spelte òg med Charlie Mariano, Conte Candoli, Bob Cooper, Bill Holman, Stan Levey, Lou Levy, Coleman Hawkins og Jack Montrose.
Bennett spelte inn musikk med sitt eige namn frå seint i 1950-åra og arbeidde mykje som komponist og studiomusikar i tillegg til å spele jazz. Han har spelt bass på plater med The Monkees og The Partridge Family, og var ein av musikarane som Frank Zappa nytta på Hot Rats.[1] Han spelte òg på seinare Zappa-album som Chunga's Revenge. Studioarbeidet hans omfattar òg bass på Lalo Schifrin sin filmmusikk frå 1969 for filmen Bullitt og Greatest Science Fiction Hits Volumes 1-3 med Neil Norman & His Cosmic Orchestra.
Bennett heldt fram sitt eige band, L.A. Express, med Joe Sample, Larry Carlton og John Guerin, leia av Tom Scott. Etter dette bandet, danna Bennett sitt eige band, Freeway, og i nyare tid Private Reserve.[2]
Diskografi
endreSom leiar
endre- Max Bennett Quintet (Bethlehem Records, 1955)
- Max Bennett Sextet (Bethlehem, 1956)
- Max Bennett Septet, Quartet & Trio (Bethlehem, 1956)
- Max Bennett with Charlie Mariano (Bethlehem)
- Interchange (Palo Alto Records, 1987) U.S. Top Contemporary Jazz #13[3]
- The Drifter (1987) U.S. Top Contemporary Jazz #21[3]
- Images (TBA Records, 1989)
- Great Expectations (Chase Music, 1993)
- Max Is the Factor (Fresh Sound, 2006)
Som sidemann
endre- Marvin Gaye
- Barbra Streisand (Stoney End)
- Anthony Newly
- Paul Anka
- Elvis Presley
- Shawn Phillips
- Four Tops
- Nelson Riddle
- Frank Sinatra
- Frank Sinatra jr.
- Frank Zappa (5 album)
- Ray Charles
- Cleo Laine (Porgy & Bess)
- The Night Blooming Jazzmen
- Seals & Croft
- Joe Williams
- Ella Fitzgerald (Live from Rome, etc.)
- Michel Colombier
- Quincy Jones
- Billy Eckstine
- Kenny Rogers
- The Beach Boys
- Carole King
- Paul Williams
- The Fifth Dimension
- First Edition
- Steely Dan (Aja)
- Phil Spector
- Joan Baez
- The Temptations
- Joni Mitchell (Court and Spark, Miles of Aisles, Hissing of Summer Lawns, Hejira)
- The Crusaders (Scratch, etc.)
- Tom Scott & The L.A. Express
- L.A. Express
- Victor Feldman
- O.C. Smith
- Judy Collins
- Michael Franks
- John Williams
- Henry Mancini
- Lalo Shifrin
- Charley Fox
- Artie Butler
- Ralph Carmichael
- Jack Nietche
- Percy Faith
- H.B. Barnum - Motown
- Peggy Lee
- Stan Kenton
- Sauter-Finegan
- Terry Gibbs
- Celine Dion
- Jose Inglesies
- Bill Holman
- Grass Roots
- David Foster
- Michael Mcdonald
- Jose Feliciano
- Friends Of Distinction
- Jimmy Rowles
- George Harrison (Dark Horse)
Med Howard Roberts
- Antelope Freeway (Impulse!, 1971)
Med Lalo Schifrin
- There's a Whole Lalo Schifrin Goin' On (Dot, 1968)
- Mannix (Paramount, 1968)
- Bullitt (Warner Bros., 1968)
- Rock Requiem (Verve, 1971)
- Enter the Dragon (filmmusikk) (Warner Bros., 1973)
Med Gábor Szabó og Bob Thiele
- Light My Fire (Impulse!, 1967)
Kjelder
endre- ↑ 1,0 1,1 Max Bennett på Allmusic
- ↑ «Max Bennett». maxbennett.com. 2011. Henta 23 juli 2012.
- ↑ 3,0 3,1 Billboard, Allmusic.com