Moguten

ein springar frå norsk folkemusikk

«Moguten» er ein springar frå norsk folkemusikk som er vorten spela i mange variantar både på Vestlandet og austafjells. Slåtten er kjend under mange namn, som «Gull-lykjelen» i Hardanger og «Nørre Myrelåtten» i Valdres. I Hardanger er ei form av slåtten kalla «Kor er hetto di, Guri?» («Kor er hurlo di, Guri»).

I Hallingdal er slåtten spela i tre variantar, «Randi» og «Låtten hass Tor Myre», attåt ein med namnet «Moguten». Dette namnet skal skrive seg frå spelemannen Ole Anderson Moen (Spellemannsmoen) frå Eggedal, som reiste til Amerika i 1840. Slåttenamnet er vanleg i søre Hallingdal, Numedal og Telemark. Slåtten har nok kome til Telemark gjennom Knut Lurås, som lærte han bort til Håvard Gibøen.

Kjerneområdet for springaren er uvisst. Det er tydeleg at slåtten har vore kjend både i Hardanger og i Buskerud alt på Knut Lurås si tid (første halvdel av 1800-talet). Samstundes syner slåttesoga at det og finst gamle former i Valdres og Sogn. Slåtten kan ha kome til Valdres frå Sogn, prova ved at slåtten har vore vanleg i Vang og i Vestre Slidre. Formoppbygginga for slåtten er og sams i Valdres og på Vestlandet.

Olav Jørgen Hegge fortalde at slåtten og var kjend under namnet «Katta sat på taki» i Valdres. Dette knyter slåtten til det gamle barnerimet «Brum basken i bumba», som er sunge i mange former.

Slåtten er bygd opp kring to stutte motiv, som er brigda og strekt ut på ulike vis i dei ulike formene. Slåtten er eit døme på kor elastisk eit slåttemotiv kan vera, og korleis dei ulike lokale speltradisjonane tek melodien i bruk på sine vis.

Variantgruppa endre

Hardingfeleverket har registrert slåttekrinsen som nr 524 (13 variantar). Nr 98 (band fire) er så nærskyldt at han lyt vera med i lista:

  • 98: Kor er Hetto di, Guri?, etter Severin Kjerland. Nedskrift Arne Bjørndal om lag 1928 (B 914). Kjerland hadde slåtten etter Sjur Hakestad frå Ulvik, Lise-sjur dei kalla. Kjerland fekk slåtten på 1890-talet.

nr 524: