Opna hovudmenyen

Procyon (α CMi, α Canis Minoris, Alfa Canis Minoris) er den mest lyssterke stjerna i stjernebiletet Den vesle hunden. For det nakne auga verkar ho å vere ei enkel stjerne og er den åttande mest lyssterke på nattehimmelen med ein synleg tilsynelatande storleik på 0,34.[3] Ho er i røynda ei dobbeltstjerne, som består av ei kvit hovudserie-stjerne med spektralklasse F5 IV–V, kalla Procyon A, og ein lyssvak kvit dverg med spektralklasse DQZ,[4] kalla Procyon B. Årsaka til at ho er lyssterk er ikkje den eigentlege luminositeten, men kjem av at ho ligg nær sola. Hipparcos-satellitten[1][9] målte at avstanden mellom jorda og Procyon berre er 11,46 lysår,[2] og ho er derfor ei av stjernene som ligg nærmast jorda.

Procyon A/B
Position Alpha Cmi.png
Posisjonen til Procyon
Observasjonsdata
Epoke J2000      Ekvinoks J2000
Stjernebilete Den vesle hunden
Rektascensjon 07h 39m 18.11950s[1][2]
Deklinasjon +05° 13′ 29.9552″[1][2]
Karakteristikk
SpektralklasseF5 IV–V[3]/DQZ[4]
U−B fargeindeks−0.01
B−V fargeindeks0.40/0.0
Astrometri
Radialsnøggleik (Rv)−3.2 km/s
Parallakse (π)284.56 ± 1.26[1][2] mas
Avstand11,46 ± 0,05 ly
(3,51 ± 0,02 pc)
Absolutt storleiksklasse (MV)2.65/13.04
Detaljar
Procyon A
Masse1.42 ± 0.04[3] M
Radius2.048 ± 0.025[3] R
Luminositet6.93[3] L
Overflategravitasjon (log g)3.96[3] cgs
Temperatur6,530 ± 50[3] K
Metallisitet [Fe/H]-0.05 ± 0.03[3] dex
Rotasjon23 dagar[5]
Rotasjonssnøggleik (v sin i)3.16 ± 0.50[3] km/s
Procyon B
Masse0.602 ± 0.015[4] M
Radius0.01234 ± 0.00032[4] R
Luminositet0.00049[6] L
Overflategravitasjon (log g)8.0[4] cgs
Temperatur7,740 ± 50[4] K
Bane[7]
FølgjeProcyon B
Omlaupstid (P)40.82 år
Store halvakse (a)4.3"
Eksentrisitet (e)0.407
Inklinasjon (i)31.1°
Perihel epoke (T)1967.97
Perihelargument (ω)
(sekundær)
92.2°
Andre namn
Elgomaisa, Algomeysa, Antecanis, α Canis Minoris, 10 Canis Minoris, GCTP 1805.00, HR 2943, BD+05°1739, HD 61421, LHS 2,3, GJ 2,0, HIP 37279, SAO 115756.[8]
Databasereferanse
SIMBADdata

KjelderEndra

  1. 1,0 1,1 1,2 1,3 Perryman, M. A. C.; Lindegren, L.; Kovalevsky, J.; et al. (July 1997), «The Hipparcos Catalogue», Astronomi and Astrophysics 323: L49–L52, Bibcode:1997A&A...323L..49P 
  2. 2,0 2,1 2,2 2,3 van Leeuwen, F. (November 2007), «Validation of the new Hipparcos reduction», Astronomi and Astrophysics 474 (2): 653–664, Bibcode:2007A&A...474..653V, arXiv:0708.1752, doi:10.1051/0004-6361:20078357 
  3. 3,0 3,1 3,2 3,3 3,4 3,5 3,6 3,7 3,8 Kervella, P.; et al. (January 2004), «The diameter and evolutionary state of Procyon A. Multi-technique modeling using asteroseismic and interferometric constraints», Astronomi and Astrophysics 413 (1): 251–256, Bibcode:2004A&A...413..251K, arXiv:astro-ph/0309148, doi:10.1051/0004-6361:20031527 
  4. 4,0 4,1 4,2 4,3 4,4 4,5 Provencal, J. L.; et al. (2002), «Procyon B: Outside the Iron Box», The Astrophysical Journal 568 (1): 324–334, Bibcode:2002ApJ...568..324P, doi:10.1086/338769  Missing |last2= in Authors list (hjelp)
  5. Koncewicz, R.; Jordan (January 2007), «OI line emission in cool stars: calculations using partial redistribution», Monthly Notices of the Royal Astronomical Society 374 (1): 220–231, Bibcode:2007MNRAS.374..220K, doi:10.1111/j.1365-2966.2006.11130.x  |first4= missing |last4= in Authors list (hjelp)
  6. Giammichele, N.; Bergeron, P.; Dufour, P. (April 2012), «Know Your Neighborhood: A Detailed Model Atmosphere Analysis of Nearby White Dwarfs», The Astrophysical Journal Supplement 199 (2): 29, Bibcode:2012ApJS..199...29G, arXiv:1202.5581, doi:10.1088/0067-0049/199/2/29.  Age is for the kvit dverg stage.
  7. Girard, T. M.; et al. (May 2000), «A Redetermination of the Mass of Procyon», The Astronomical Journal 119 (5): 2428–2436, Bibcode:2000AJ....119.2428G, doi:10.1086/301353 
  8. «PROCYON AB -- Spectroscopic binary», SIMBAD (Centre de Données astronomiques de Strasbourg), henta 13. juni 2016 
  9. Perryman, Michael (2010), The Making of History's Greatest Star Map, Heidelberg: Springer-Verlag, doi:10.1007/978-3-642-11602-5 

Koordinatar:   07h 39m 18.1s, +05° 13′ 29″