Slaget ved Cassano i 1705

Slaget ved Cassano, utkjempa den 16. august 1705, var ein hard kamp i den italienske krigsskodeplassen i den spanske arvefølgjekrigen. Begge sidene fekk påført store tap, men franskmennene stod att som sigerherrar.

Slaget ved Cassano
Del av den spanske arvefølgjekrigen

Dato 16. august 1705
Stad Cassano d'Adda, Lombardia, i dagens Italia
Resultat Taktisk fransk siger[1]
Partar
 Frankrike  Habsburg-Austerrike
 Preussen
Kommandantar
Louis Joseph, duc de Vendôme Eugene av Savoie
Leopold I av Anhalt-Dessau
Styrkar
22 000[2] 24 000[2]
Tap
5 000[3] 4 000+[4]
Den spanske arvefølgjekrigen
Flamske og rhinske felttog
Friedlingen – Kehl – Ekeren – Höchstädt – Speyerbach – Schellenberg – Blenheim – Elixheim – Ramillies – Stollhofen – Oudenarde – Beachy Head – Lizard Point – Wijnendale – Lille – Malplaquet – Bouchain – Denain

Italienske felttog
Carpi – Chiari – Cremona – Luzzara – Cassano – Nice – Calcinato – Torino – Castiglione – Toulon – Gaeta – Cesana – Campo Maior – Siracusa
Spanske og portugisiske felttog

Cádiz – Vigobukta – Cap de la Roque – Gibraltar – Ceuta – Málaga – Cabritaneset – Montjuïc – 1. Barcelona – Badajoz – 2. Barcelona – Santa Cruz de Tenerife – Almansa – Xàtiva – Ciudad Rodrigo – Tortosa – Menorca – La Gudina – Almenar – Saragossa – Brihuega – Villaviciosa – 3. Barcelona

Slaget endre

I 1705 prøvde armeen til Vendôme og eit friskt korps frå Frankrike å knekke Victor Amadeus og hans nye austerrikske allierte og dei var så langt så suksessrike at hertugen trygla keisaren om å sende ein ny, frisk arme. Eugene kommanderte denne armeen, og stod opp mot ein styrke under bror til Vendôme, Philippe, kalla Grand Prior. Denne mannen, ein lat amatør, let seg sjølv overraske av det harde åtaket til Eugene på linja ved elva Adda. Då dagen gjekk mot slutten hadde austerrikarane vorte hindre i å krysse elva, på grunn av ukuelege motet til Vendôme.

Etterverknad endre

Eugene av Savoie vart skadd i slaget og forlet Italia for å verte frisk i Austerrike. Dessau vart òg skadd og den prøyssiske kontingenten hans vart sterkt redusert. Den austerrikske armeen måtte trekkje seg attende til Tirol for vinteren. Likevel hadde aktiviteten til Eugene i stor grad letta presset på Piemonte, og gjort at Torino heldt ut, og dermed halde den halvhjarta hertugen av Savoie tru til den nye alliansen hans. Franskmennene utsette underlegginga av Piemonte til året etter, etter ordre frå Ludvig XIV.

Derfor var det ikkje noko direkte resultat frå dette slaget. Trass i at det gjekk mange liv tapt er slaget nesten gått i gløymeboka. Totalt mista 4 000 mann livet, og minst 6 000 vart skade. Kor mange soldatar som drukna i elva er ukjend.

Kjelder endre

  1. Wars of the age of Louis XIV, 1650-1715: an encyclopedia of global warfare, Ed. Cathal J. Nolan, (ABC-CLIO, 2008), 72.
  2. 2,0 2,1 Lynn (1999), s. 301
  3. Jones, 286.
  4. Jones, Archer, The art of war in the Western world, (University of Illinois Press, 1987), 286.