Wikipedia

Angloamerikansk

Angloamerikansk eller amerikansk engelsk er eit sett med engelske dialektar som for det meste blir bruka i Sambandsstatane. Omtrent to tredelar av dei med engelsk som morsmål bur i USA.[1]

Utbreiinga til engelsk i USA. Dess mørkare blåfarge, dess høgare prosent engelsktalande med engelsk som morsmål i staten.

Bruken av engelsk i USA kom ved den britiske koloniseringa. Den fyrste bølgja av engelsktalande nybyggarar kom til Nord-Amerika på 1600-talet. På den tida var det også nederlandsk-, fransk-, tysk-, norsk-, spansk-, svensk, skotsk-, walisisk-, irsk-, skotsk-gælisk- og finsk-talande og ei rekke innfødde språk i Nord-Amerika.

Fonologi

endre

Ein kan finne nokre særprega tonefall på austkysten (til dømes i Aust-Ny-England og New York by). Dette er delvis fordi desse områda var i kontakt med England og dermed imiterte prestisjefylte variasjonar av britisk engelsk i ei tid der desse variasjonane gjennomgikk forandringar.[2] I tillegg har mange språksamfunn på austkysten eksistert på sin nåverande plass lenger enn andre. Dei indre delane av USA blei derimot busett av folk frå alle regionar av det eksisterande USA og utvikla difor eit langt meir genergisk lingvistisk mønster.

Dei fleste nord-amerikanske dialektane er rotiske, som engelsk var dei fleste stadene i det 17. hundreåret. Rotisiteten blei vidare støtta av hiberno-engelsk, skotsk engelsk og west country-engelsk. I dei fleste variantane av nord-angloamerikansk er lyden som svarer til bokstaven r retrofleks [ɻ] eller alveolar approksimant [ɹ], og ikkje ein vibrant [r] eller ein flikk [ɾ] (engelsk flick eller tap). Bortfall av r i stavingsrim skjer nokre gonger i rotiske dialektar der r står i ei trykklaus staving eller eit trykklaust ord og den neste stavinga eller det neste ordet begynner på ein konsonant. I England blei ofte den tapte r-en endra til ein [ə] (sjevá), som gir opphavet til ein ny klasse med fallande diftongar. Vidare er er-lyden i fur eller butter i angloamerikansk ein monoftong, ein r-farga vokal (med trykk [ɝ] eller utan trykk [ɚ] som representert i det internasjonale fonetiske alfabetet). Dette skjer ikkje i ikkje-rotiske variantar av nord-amerikansk tale.

Nokre andre endringar i britisk engelsk som ikkje skjer i dei fleste nord-amerikanske dialektane:

  • Skifte frå /æ/ til /ɑ/ (den såkalla breie a-en) før /f/, /s/, /θ/, /ð/, /z/, /v/ aleine eller etterfølgt av ein homorganisk nasal lyd. Dette er forskjellen på britisk Received Pronunciation og amerikansk uttale av bath og dance. I USA tok berre aust-ny-englandske talarar opp denne modifikasjonen. Sjølv der blir han meir og meir sjeldan.
  • Realiseringa av intervokalsk (ein konsonant som kjem mellom to vokalar) /t/ som ein glottal lukkelyd [?] (som i [bɒʔəl] for bottle). Denne har ikkje skjedd i all britisk engelsk og blir ikkje rekna som eit særkjenne ved Received Pronunciation. Denne endringa skjer ikkje i dei fleste nord-amerikanske dialektane. Newfoundland-engelsk er eit særmerkt unntak.
 
Dei raude områda er dei der ikkje-rhotisk uttale er funne blant somme kvite i USA. afroamerikansk engelsk-påverka ikkje-rotisk uttale kan bli funne blant afroamerikanarar over heile landet.[3]

På den andre sida, nord-amerikansk engelsk har gjennomgått lydendringar som ikkje har skjedd i Storbritannia, iallfall ikkje i standardvariantane. Her er nokre døme:

  • Samanfallet av /ɑ/ og /ɒ/, som gjer at father og bother rimar. Denne endringa er nærmast allmenn i nord-amerikansk engelsk, og har skjedd nesten overalt, med unntak av delar av austre Ny-England, til dømes Boston-dialekten.
  • Samanfallet av /ɒ/ og /ɔ/. Dette er eit såkalla cot-caught-samanfall der cot og caught er homofone. Denne endringa har dukka opp i austre Ny-England, i Pittsburgh og omland, og frå Dei store slettene vestover.
  • For dei som ikkje har samanfall av caught og cot: Erstatninga av cot-vokalen med caught-vokalen før ustemde frikativar (som i cloth, off [som kan bli funne i nokre gammaldagse variantar av RP]), så vel som før /ŋ/ (som i strong, long), vanlegvis i gone, ofte i on, og nå og da før /g/ (log, hog, dog, fog (som ikkje finst i britisk engelsk i det hele tatt)).
  • Erstatninga av lot-vokalen med strut-vokalen i dei fleste uttalemåtar av orda was, of, from, what og i mange uttalemåtar av orda everybody, nobody, somebody, anybody; ordet because har anten /ʌ/ eller /ɔ/;[4] want har normalt /ɔ/ eller /ɑ/, nokon gonger /ʌ/.[5]
  • Vokalsamansmelting før intervokalsk /ɹ/. Kva vokalar som påverkar, varierer mellom dialektane. Ei slik forandring er "laxinga" av /e/, /i/ og /u/ til /ɛ/, /ɪ/ og /ʊ/ før /ɹ/, og fører dermed til uttale som [pɛɹ], [pɪɹ] og [pjʊɹ] for pair, peer og pure. Rimet [ʊɹ] blir ofte redusert vidare til [ɝ], spesielt etter palataler, slik at cure, pure, mature og sure rimar med fir.
  • Utelatinga av /j/ etter alveolare konsonantar, slik at new, duke, Tuesday, suit, resume, lute blir uttala /nu/, /duk/, /tuzdeɪ/, /sut/, /ɹɪzum/, /lut/.
  • Æ-spenning i omgivnader som varierer kraftig frå dialekt til dialekt; for eksempel, for mange språkbrukarar blir /æ/ til [eə] før nasalar. I nokre dialektar, spesielt dei frå Philadelphia til New York City, kan [æ] og [eə] vere kontrastar nokre gonger, som i Yes, I can [kæn] vs. tin can [keən].
  • Endringa av intervokalisk /t/ og /d/ til flikken [ɾ] før vokalar utan trykk (som i butter, party) og stavinga /l/ (bottle), og i slutten av eit ord eller ei staving før kva vokal som helst (what else, whatever). Derfor, for mange språkbrukarar, blir par som ladder/latter, metal/medal, og coating/coding uttala likt. For mange språkbrukarar så er dette samanfallet ikkje fullført og dukkar ikkje opp etter /aɪ/; dei har til vane å uttale writer med [əɪ] og rider med [aɪ]. Dette er ei form for kanadisk heving, men han påverkar ikkje /aʊ/, til skilnad frå andre dialektar.
  • Både intervokalisk /nt/ og /n/ kan bli uttala som [n] eller [ɾ̃], og dei blir da winter/winner-homofonar. Dette dukkar ikkje opp når andre staving har trykk, som i entail.
  • Pin-pen-samanfallet, der [ɛ] blir heva til [ɪ] før nasalar, lagar pen/pin-homofonar. Dette samanfallet starta i amerikansk sørstatsengelsk, men er nå funne i delar av midtvesten og vesten også.

Nokon samanfall som finst i dei fleste variantane av både angloamerikansk og britisk engelsk, er:

  • Samanfallet av vokalane /ɔ/ og /o/ før r lagar homofone par som horse/hoarse, corps/core, for/four, morning/mourning osb.
  • Wine-whine-samansmeltinga lagar homofone par som wine/whine, wet/whet, Wales/whales, wear/where osb, og utelèt i dei fleste tilfelle /ʍ/, den ustemde labial-velare frikativen. Mange eldre variantar av sør- og vest-angloamerikansk held framleis på desse skilja, men samanfallet ser ut til å spreie seg.

Ordforråd

endre

Nord-Amerika har gitt engelsk ordforråd mange tusen ord, setningar og frasar. Mange tusen er nå bruka i engelsk internasjonalt; andre derimot døydde berre få år etter at dei oppstod.

Opphavet til eit amerikansk ordforråd

endre

Prosessen med å sette saman nye delar av vokabularet starta så fort kolonistane begynte å låne nemningar for ukjent planteliv, dyreliv og topografi frå indianarspråka. Eksempel på slike nemningar er opossum og raccoon frå powhatan, squash frå narragansett og moose frå aust-abenaki (powhatan, narragansett og aust-abenaki er algonkinske språk). Andre låneord frå indianarspråka, slik som wigwam frå aust-abenaki eller moccasin frå powhatan, viser til artefakt (kulturgjenstandar) som er i vanleg bruk hos dei innfødde i Nord-Amerika. Språka til andre kolonistnasjonar har også bidratt til det amerikanske vokabularet; til dømes cookie, cruller og pit (av ei frukt) frå nederlandsk; levee, portage («bera båtar eller anna gods») og gopher (mest sannsynleg) frå fransk; barbecue, stevedore frå spansk.

Blant dei tidlegaste og mest kjende «engelske» tilføyingane til det amerikanske vokabularet, datert tilbake til tidleg kolonitid først på 1800-talet er termar som beskriv særpreg i det nord-amerikanske landskapet; til dømes, run, branch, fork, snag, bluff, gulch, neck (på tre), barrens, bottomland, notch, knob, riggfle, rapids, watergap, cutoff, trail, timberline og divide. Allereie eksisterande ord, slik som creek, slough, sleet og (i seinare bruk) watershed fekk nye tydingar som var ukjent i England.

Bibliografi

endre

Generelt

endre
  • Bartlett, John R. (1848). Dictionary of Americanisms: A Glossary of Words and Phrases Usually Regarded As Peculiar to the United States. New York: Bartlett and Welford. 
  • Ferguson, Charles A.; & Heath, Shirley Brice (red.). (1981). Language in the USA. Cambridge: Cambridge University Press.
  • Finegan, Edward. (2004). American English and its distinctiveness. In E. Finegan & J. R. Rickford (Eds.), Language in the USA: Themes for the twenty-first century (pp. 18-38). Cambridge: Cambridge University Press.
  • Finegan, Edward; & Rickford, John R. (red.). (2004). Language in the USA: Themes for the twenty-first century. Cambridge: Cambridge University Press.
  • Frazer, Timothy (Ed.). (1993). Heartland English. Tuscaloosa: University of Alabama Press.
  • Glowka, Wayne; & Lance, Donald (Eds.). (1993). Language variation in North American English. New York: Modern Language Association.
  • Garner, Bryan A. (2003). Garner's Modern American Usage. New York: Oxford University Press.
  • Kenyon, John S. (1950). American pronunciation (10th ed.). Ann Arbor: George Wahr.
  • Kortmann, Bernd; Schneider, Edgar W.; Burridge, Kate; Mesthrie, Rajend; & Upton, Clive (Eds.). (2004). A handbook of varieties of English: Morphology and syntax (Vol. 2). Berlin: Mouton de Gruyter.
  • Labov, William; Sharon Ash; Charles Boberg (2006). The Atlas of North American English. Berlin: Mouton de Gruyter. ISBN 3-11-016746-8. 
  • Lippi-Green, Rosina. (1997). English with an accent: Language, ideology, and discrimination in the United States. New York: Routedge.
  • MacNeil, Robert; & Cran, William. (2005). Do you speak American?: A companion to the PBS television series. New York: Nan A. Talese, Doubleday.
  • Mathews, Mitford M., red. (1951). A Dictionary of Americanisms on Historical Principles. Chicago: University of Chicago Press. 
  • Mencken, H. L. (1936, repr. 1977). The American Language: An Inquiry into the Development of English in the United States (4. utgave). New York: Knopf.  (1921-utgaven online: www.bartleby.com/185/).
  • Simpson, John (ed.) (1989). Oxford English Dictionary, 2nd edition. Oxford: Oxford University Press. 
  • Schneider, Edgar (red.). (1996). Focus on the USA. Philadelphia: John Benjamins.
  • Schneider, Edgar W.; Kortmann, Bernd; Burridge, Kate; Mesthrie, Rajend; & Upton, Clive (Eds.). (2004). A handbook of varieties of English: Phonology (Vol. 1). Berlin: Mouton de Gruyter.
  • Thomas, Erik R. (2001). An acoustic analysis of vowel variation in New World English. Publication of American Dialect Society (No. 85). Durham, NC: Duke University Press.
  • Thompson, Charles K. (1958). An introduction to the phonetics of American English (2. utg.). New York: The Ronald Press Co.
  • Trudgill, Peter and Jean Hannah. (2002). International English: A Guide to the Varieties of Standard English, 4th ed. London: Arnold. ISBN 0-340-80834-9.
  • Wolfram, Walt; & Schilling-Estes, Natalie. (1998). American English: Dialects and variation. Malden, MA: Basil Blackwell.

Amerikansk-engelsk historie

endre
  • Algeo, John (red.). (2001). The Cambridge history of the English language: English in North America (Vol. 6). Cambridge: Cambridge University Press.
  • Bailey, Richard W. (1991). Images of English: A cultural history of the language. Ann Arbor: University of Michigan Press.
  • Bailey, Richard W. (2004). American English: Its origins and history. In E. Finegan & J. R. Rickford (Eds.), Language in the USA: Themes for the twenty-first century (pp. 3-17). Cambridge: Cambridge University Press.
  • Bryson, Bill. (1994). Made in America: An informal history of the English language in the United States. New York: William Morrow.
  • Finegan, Edward. (2006). English in North America. In R. Hogg & D. Denison (Eds.), A history of the English language (s. 384-419). Cambridge: Cambridge University Press.
  • Kretzschmar, William A. (2002). American English: Melting pot or mixing bowl? In K. Lenz & R. Möhlig (Eds.), Of dyuersitie and change of language: Essays presented to Manfred Görlach on the occasion of his sixty-fifth birthday (s. 224-239). Heidelberg: C. Winter.
  • Mathews, Mitford. (1931). The beginnings of American English. Chicago: University of Chicago Press.
  • Read, Allen Walker. (2002). Milestones in the history of English in America. Durham, NC: Duke University Press.

Regionale variantar

endre
  • Allen, Harold B. (1973-6). The linguistic atlas of the Upper Midwest (3 Vols). Minneapolis: University of Minnesota Press.
  • Atwood, E. Bagby. (1953). A survey of verb forms in the eastern United States. Ann Arbor: University of Michigan Press.
  • Carver, Craig M. (1987). American regional dialects: A word geography. Ann Arbor: University of Michigan Press. ISBN 0-472-10076-9
  • Kurath, Hans, et al. (1939-43). Linguistic atlas of New England (6 Vols). Providence: Brown University for the American Council of Learned Societies.
  • Kurath, Hans. (1949). A word geography of the eastern United States. Ann Arbor: University of Michigan Press.
  • Kurath, Hans; & McDavid, Raven I., Jr. (1961). The pronunciation of English in the Atlantic states. Ann Arbor: University of Michigan Press.
  • McDavid, Raven I., Jr. (1979). Dialects in culture. W. Kretzschmar (Ed.). Tuscaloosa: University of Alabama Press.
  • McDavid, Raven I., Jr. (1980). Varieties of American English. A. Dil (Ed.). Stanford: Stanford University Press.
  • Metcalf, Allan. (2000). How we talk: American regional English today Houghton Mifflin Company. ISBN 0-618-04362-4
  • Pederson, Lee; McDaniel, Susan L.; & Adams, Carol M. (red.). (1986-92). Linguistic atlas of the gulf states (7 Vols). Athens, Georgia: University of Georgia Press.

Sosiale variantar

endre

Afrikansk-amerikansk

endre
  • Bailey, Guy; Maynor, Natalie; & Cukor-Avila (red.). (1991). The emergence of Black English: Text and commentary. Philadelphia: John Benjamins.
  • Green, Lisa. (2002). African American English: A linguistic introduction. Cambridge: Cambridge University Press.
  • Labov, William. (1972). Language in the inner city: Studies in Black English Vernacular. Philadelphia: University of Pennsylvania Press.
  • Lanehart, Sonja L. (red.). (2001). Sociocultural and historical contexts of African American English. Philadelphia: John Benjamins.
  • Mufwene, Salikoko; Rickford, John R.; Bailey, Guy; & Baugh, John (Eds.). (1998). African American Vernacular English. London: Routledge.
  • Rickford, John R. (1999). African American Vernacular English: Features, evolution, and educational implications. Oxford: Blackwell.
  • Wolfram, Walt. (1969). A sociolinguistic description of Detroit negro speech. Urban linguistic series (No. 5). Washington, D.C.: Center for Applied Linguistics.
  • Wolfram, Walt; & Thomas, Erik. (2002). The development of African American English: Evidence from an isolated community. Malden, MA: Blackwell.

Indiansk

endre
  • Leap, William L. (1993). American Indian English. Salt Lake City: University of Utah Press.

Latin-amerikansk

endre
  • Bayley, Robert; & Santa Ana, Otto. (2004). Chicano English grammar. In B. Kortmann, E. W. Schneider, K. Burridge, R. Mesthrie, & C. Upton (Eds.), A handbook of varieties of English: Morphology and syntax (Vol. 2, s. 167-183). Berlin: Mouton de Gruyter.
  • Fought, Carmen. (2003). Chicano English in context. New York: Palgrave Macmillan.
  • Galindo, Letticia D. (1987). Linguistic influence and variation of the English of Chicano adolescents in Austin, Texas. (PhD dissertation, University of Texas at Austin).
  • Santa Ana, Otto. (1993). Chicano English and the Chicano language setting. Hispanic Journal of Behavioral Sciences, 15 (1), 1-35.
  • Santa Ana, Otto; & Bayley, Robert. (2004). Chicano English phonology. In E. W. Schneider, B. Kortmann, K. Burridge, R. Mesthrie, & C. Upton (Eds.), A handbook of varieties of English: Phonology (Vol. 1, s. 407-424). Berlin: Mouton de Gruyter.
  • Wolfram, Walt. (1974). Sociolinguistic aspects of assimilation: Puerto Rican English in New York City. Washington, D.C.: Center for Applied Linguistics.

Visuelle medium

endre
  • Cran, William (Producer, Director, Writer); Buchanan, Christopher (Producer); & MacNeil, Robert (Writer). (2005). Do you speak American? [Dokumentar]. New York: Center for New American Media.
  • Kolker, Andrew; & Alvarez, Louis (Producers, Directors). (1987). American tongues: A documentary about the way people talk in the U.S. [Dokumentar]. Hohokus, NJ: Center for New American Media.

Kjelder

endre

Fotnotar

endre
  1. ↑ Crystal, David (1997). English as a Global Language. Cambridge: Cambridge University Press. ISBN 0-521-53032-6. 
  2. ↑ Trudgill, s. 46-47.
  3. ↑ Labov, s. 48.
  4. ↑ I fylgje Merriam-Webster Collegiate Dictionary, ellevte utgåve. Dei som har samanfall av caught og cot, nyttar /ɔ/ i både caught og cot.
  5. ↑ [1], [2], [3]

Bakgrunnsstoff

endre
Henta frå «https://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=Angloamerikansk&oldid=3548883»