Wikipedia

Haukefamilien

familie av haukefuglar

Haukefamilien, Accipitridae, er den store biologiske familien i ordenen Accipitriformes, haukefuglar. Den andre store gruppa av rovfuglar er ordenen Falconiformes, falkefuglar. Haukefamilien samlar små til store fuglar med sterkt bøygd nebb og morfologi varierande med diett. Dei lever av ei rekkje byttedyr frå insekt til mellomstore pattedyr, mange et på åtsel og eit par beitar på frukt. Accipitridae har ei kosmopolitisk utbreiing, som finst på alle kontinent unntatt Antarktis og på ei rekkje øygrupper til havs. Nokre artar er trekkfuglar.

Haukefamilien
Kongeørn
Kongeørn
Systematikk
Rike: Dyr Animalia
Rekkje: Ryggstrengdyr Chordata
Underrekkje: Virveldyr Vertebrata
Klasse: Fuglar Aves
Underklasse: Neognathae
Overorden: Neoaves
Orden: Haukefuglar Accipitriformes
Familie: Haukefamilien Accipitridae
Vieillot, 1816

Mange kjende fuglar som haukar, ørner, glentar, kjerrhaukar og gribbar er inkludert i denne gruppa. Fiskeørn er vanlegvis plassert i ein eigen familie (Pandionidae), likeins sekretærfugl i Sagittariidae. Kondorar, familien Cathartidae, er vanlegvis no betrakta som sin eigen orden.

Morfologi

endre
 
Portrett av ei kvithovudørn viser det kraftige bøygde nebbet og cere som dekkjer nebbrota.
Foto: Adrian Pingstone

Haukefamilien er ein mangfaldig familie der artane har stor variasjon i storleik og form. Dei varierer i storleik frå små perleglente og dverghauk, som begge er 23 centimeter i lengd og veg ca. 85 gram, til munkegribb, som måler opp til 120 cm og veg opptil 14 kg. Inntil 1300-talet vart jamvel munkegribb forbigått av den utdøydde Haast's Eagle (Harpagornis moorei) på New Zealand, som er estimert til å ha målt opp til 140 cm og vog opp til 20 kg.[1] Dei fleste i haukefamilien viser kjønnsdimorfisme i storleik, men uvanleg for fuglar er det hoene som er større enn hannane.[2] Denne kjønnsskilnaden i storleik er mest tydeleg blant aktive artar som jaktar fugl, som Accipiter-haukar, der skilnaden i storleik i gjennomsnitt er 25-50 %. Blant eit fleirtal av artar er skilnaden mindre, vanlegvis mellom 5 % til 25 %. Blant åtseletande gribbar og snigeletande glentar, er skilnaden nesten ikkje-eksisterande.[3]

Nebbet på fuglar i haukefamilien er kraftige, bøygde, nokre gonger ekstremt bøygde, som hos kroknebbglente eller snigelglente. Nokre artar har eit hakk eller «tann» i sidekanten av overnebbet. Oversida av nebbrota er dekt av ein kjøttfull membran kalla «cere» som vanlegvis er gul i farga. Artar som jaktar store pattedyr har tjukk og sterk tars, og slangeørner har tjukke skjel for å verne mot bitt.

Fjørdrakta blant Accipitridae kan vere slåande, men er sjeldan i lyse farger, dei fleste fuglane er i kombinasjonar av grått, gulbrunt og brunt.[4] Men alt i alt er fargene bleikare på undersida slik at dei blir mindre iaugefallande mot himmelen sett nedanfrå. Det er sjeldan ulikskap i fjørdrakta mellom kjønna, og når det skjer er hannane lysare enn hoene eller hoene liknar ungfuglar. Blant mange artar har ungfuglar ein distinkt, ulik fjørdrakt. Fleire artar har fjørtopp brukt til signalering, og sjølv artar utan toppar kan heve fjører på krona når dei blir skremt eller opphissa. I kontrast til dette har dei fleste gribbar heilt nakne hovud utan fjører. Det trur ein hindrar tilsøling på fjører når dei beita på kadaver, og det hjelper i termoregulering.[5]

Sansane hos Accipitridae er tilpassa jakt eller kadavereting, og dei har eit særmerkt godt syn. Synet blant nokre haukar og ørner er opp til 8 gonger betre enn hos menneske. Store auge med to fovea gjev kikkertsyn og eit «haukauge» for vurdere rørsler og avstand. Auga er røyrforma og kan ikkje røre seg mykje i augehola. I tillegg til utmerkt syn, har mange artar òg utmerkt høyrsle, men i motsetnad til hos ugler er synet vanlegvis den viktigaste sansen som blir brukt til jakt. Høyrsle kan brukast til å lokalisere byttedyr skjult i vegetasjonen, men synet blir likevel brukt til å fange byttedyret. Generelt har fuglar i haukefamilien ein dårleg luktesans, sjølv gribbar gjer ikkje bruk av luktesans for å finne åtsel, i motsetnad til kondorane i Amerika.

Føde

endre
 
Som fruktetar er palmegribb uvanleg i haukefamilien, men vil òg ta fisk, spesielt daud fisk
Foto: Tom Tarrant
 
Shikrahauk i Hyderabad, India
Foto: J.M.Garg
 
Orientvepsevåk, Pernis ptilorhynchus, hannfugl i Haryana, India
Foto: J.M.Garg

Medlemmer i haukefamilien er hovudsakleg predatorar, og dei fleste artane jaktar aktivt. Bytet blir vanlegvis fanga og drepe med dei kraftige klørne og deretter rive i stykkar med nebbet til for eksempel føde til ungar. Eit fleirtal i haukefamilien er opportunistiske rovdyr som vil ta eventuelle byttedyr som dei kan drepe. Men dei fleste har ein preferanse for ein bestemt type byttedyr som til dømes at kjerrhaukar og våkar tenderer mot å ta små pattedyr som gnagarar, og at Accipiter-haukar tenderer mot å jakte andre fuglar. Dei fleste artane vil supplere kosten med kjøt frå friskt åtsel, men sjølvsagt er ingen så spesialiserte med dette som gribbane. Nokre artar kan opportunistisk ete på frukt, og hos ein art, palmegribb, dannar frukt største delen av kosthaldet.[6] Dei fleste artane vil ikkje ete plantemateriale. Rundt 12 artar lever av utelukkande insekt, 44 andre artar tar insekt i stor mengd, og mange andre tar insekt ved høve.[4] Dietten til vepsevåkar inkluderer ikkje berre insekt som kvefs og bier, men òg honning og vokskaker frå bolet.[7] Snigelglente og kroknebbglente er spesialistar på å ete sniglar. «Ørner» er fleire rovfuglartar som ikkje nødvendigvis er nært nærskylde, men kan vere breitt definerte av storleik og av at dei tar av typisk større byttedyr, inkludert mellomstore pattedyr og større fuglar. Dei fleste artane åtek byttedyr mindre enn dei sjølve. Likevel har einskilde artar vorte registrerte i flukt med byttedyr i klørne litt tyngre enn seg sjølve, ein prestasjon som krev stor fysisk styrke. Haliaeetus-havørner og fiskeørn føretrekkjer i hovudsak å jakte på fisk, fisk gjev ut for meir enn 90 % av føda for dei to sistnemnde slektene. Store artar i familien kan tidvis supplere dietten med andre akvatiske dyr enn fisk. Bazaer i Perninae og skoghaukar i slekta Accipiter kan ta reptil frå tre, medan andre artar jaktar reptil på bakken. Slangar blir spesielt mat for slangeørner og snokørner av slektene Circaetus, Spilornis og Dryotriorchis. [4]

Systematikk

endre

Oversyn slekter og artar

endre

Nolevande artar i haukefamilien i rekkjefølgje etter IOC World Bird List V14.1, 2024, [8] med norske artsnamn etter Norske navn på verdens fugler.[9] Utval av slekter, samt IUCN raudlistekategori, er etter HBW and BirdLife Taxonomic Checklist. [10]

Underfamilie Accipitrinae
Stamme Accipitrini

Slekt Macheiramphus

Slekt Harpyopsis

  • Papuaørn, Harpyopsis novaeguineae, Papuan Eagle, Salvadori, 1875, (VU)

Slekt Morphnus

  • Brynjeørn, Morphnus guianensis, Crested Eagle, (Daudin, 1800), (NT)

Slekt Harpia

  • Harpyørn, Harpia harpyja, Harpy Eagle, (Linnaeus, 1758), (VU)

Slekt Stephanoaetus

  • Kronørn, Stephanoaetus coronatus, Crowned Eagle, (Linnaeus, 1766), (NT)

Slekt Nisaetus 10 artar skogørner

Slekt Spizaetus fire artar skogørner

Slekt Lophotriorchis

  • Raudbukørn, Lophotriorchis kienerii, Rufous-bellied Eagle, (de Sparre, 1835), (NT)

Slekt Polemaetus

  • Kampørn, Polemaetus bellicosus, Martial Eagle, (Daudin, 1800), (EN)

Slekt Lophaetus

  • Toppørn, Lophaetus occipitalis, Long-crested Eagle, (Daudin, 1800), (LC)

Slekt Ictinaetus

  • Svartørn, Ictinaetus malaiensis, Black Eagle, (Temminck, 1822), (LC)

Slekt Clanga

  • Indiaskrikørn, Clanga hastata, Indian Spotted Eagle, (Lesson, RP, 1831), (VU)
  • Småskrikørn, Clanga pomarina, Lesser Spotted Eagle, (Brehm, CL, 1831), (LC)
  • Storskrikørn, Clanga clanga, Greater Spotted Eagle, (Pallas, 1811), (VU)

Slekt Hieraaetus fem artar av ørner

Slekt Aquila 11 typiske ørner inklusive kongeørn

Slekt Harpagus

  • Tannglente, Harpagus bidentatus, Double-toothed Kite, (Latham, 1790), (LC)
  • Rustlegglente, Harpagus diodon, Rufous-thighed Kite, (Temminck, 1823), (LC)

Slekt Kaupifalco

  • Øglehauk, Kaupifalco monogrammicus, Lizard Buzzard, (Temminck, 1824), (LC)

Slekt Micronisus

  • Gabarhauk, Micronisus gabar, Gabar Goshawk, (Daudin, 1800), (LC)

Slekt Melierax

  • Mørksonghauk, Melierax metabates, Dark Chanting Goshawk, Heuglin, 1861, (LC)
  • Austsonghauk, Melierax poliopterus, Eastern Chanting Goshawk, Cabanis, 1868, (LC)
  • Bleiksonghauk, Melierax canorus, Pale Chanting Goshawk, (Thunberg, 1799), (LC)

Slekt Urotriorchis

  • Langhalehauk, Urotriorchis macrourus, Long-tailed Hawk, (Hartlaub, 1855), (LC)

Slekt Erythrotriorchis

  • Raudvenghauk, Erythrotriorchis buergersi, Chestnut-shouldered Goshawk, (Reichenow, 1914), (DD)
  • Revehauk, Erythrotriorchis radiatus, Red Goshawk, (Latham, 1801), (EN)

Slekt Megatriorchis

  • Tigerhauk, Megatriorchis doriae, Doria's Goshawk, Salvadori & D'Albertis, 1875, (NT)

Slekt Microspizias

  • Kolibrihauk, Microspizias superciliosus, Tiny Hawk, (Linnaeus, 1766), (LC)
  • Torquehauk, Microspizias collaris, Semicollared Hawk, (Sclater, PL, 1860), (LC)

Slekt Accipiter 50 typiske haukar inklusive hønsehauk

Slekt Circus 16 kjerrhaukar

Slekt Milvus

  • Raudglente, Milvus milvus, Red Kite, (Linnaeus, 1758), (LC)
  • Svartglente, Milvus migrans, Black Kite, (Boddaert, 1783), (LC)
  • Gulnebbglente, Milvus aegyptius, Yellow-billed Kite, (Gmelin, JF, 1788), (LC)

Slekt Haliastur

  • Plystreglente, Haliastur sphenurus, Whistling Kite, (Vieillot, 1818), (LC)
  • Braminglente, Haliastur indus, Brahminy Kite, (Boddaert, 1783), (LC)

Slekt Haliaeetus fire ørner, mellom anna havørn

Slekt Icthyophaga seks ørneartar

Slekt Butastur fire våkar

Slekt Ictinia

  • Mississippiglente, Ictinia mississippiensis, Mississippi Kite, (Wilson, A, 1811), (LC)
  • Blyglente, Ictinia plumbea, Plumbeous Kite, (Gmelin, JF, 1788), (LC)

Slekt Busarellus

  • Fiskevåk, Busarellus nigricollis, Black-collared Hawk, (Latham, 1790), (LC)

Slekt Rostrhamus

  • Snigelglente, Rostrhamus sociabilis, Snail Kite, (Vieillot, 1817), (LC)

Slekt Helicolestes

  • Smalnebbglente, Helicolestes hamatus, Slender-billed Kite, (Temminck, 1821), (LC)

Slekt Geranospiza

  • Tranevåk, Geranospiza caerulescens, Crane Hawk, (Vieillot, 1817), (LC)

Slekt Cryptoleucopteryx

  • Blyvåk, Cryptoleucopteryx plumbea, Plumbeous Hawk, (Salvin, 1872), (NT)

Slekt Buteogallus ni våkar

Slekt Morphnarchus

  • Prinsevåk, Morphnarchus princeps, Barred Hawk, (Sclater, PL, 1865), (LC)

Slekt Rupornis

  • Vegvåk, Rupornis magnirostris, Roadside Hawk, (Gmelin, JF, 1788), (LC)

Slekt Parabuteo

  • Kaktusvåk, Parabuteo unicinctus, Harris's Hawk, (Temminck, 1824), (LC)
  • Kvitgumpvåk, Parabuteo leucorrhous, White-rumped Hawk, (Quoy & Gaimard, 1824), (LC)

Slekt Geranoaetus

  • Kvithalevåk, Geranoaetus albicaudatus, White-tailed Hawk, (Vieillot, 1816), (LC)
  • Andesvåk, Geranoaetus polyosoma, Variable Hawk, (Quoy & Gaimard, 1824), (LC)
  • Høvdingvåk, Geranoaetus melanoleucus, Black-chested Buzzard-Eagle, (Vieillot, 1819), (LC)

Slekt Pseudastur

  • Kuttevåk, Pseudastur polionotus, Mantled Hawk, (Kaup, 1847), (NT)
  • Kvitvåk, Pseudastur albicollis, White Hawk, (Latham, 1790), (LC)
  • Ecuadorvåk, Pseudastur occidentalis, Grey-backed Hawk, (Salvin, 1876), (EN)

Slekt Leucopternis

  • Galenavåk, Leucopternis semiplumbeus, Semiplumbeous Hawk, Lawrence, 1861, (LC)
  • Maskevåk, Leucopternis melanops, Black-faced Hawk, (Latham, 1790), (LC)
  • Kvitbrynvåk, Leucopternis kuhli, White-browed Hawk, Bonaparte, 1850, (LC)

Slekt Buteo 28 våkar

Stamme Circaetini

Slekt Spilornis seks snokørner

Slekt Pithecophaga

  • Apeørn, Pithecophaga jefferyi, Philippine Eagle, Ogilvie-Grant, 1896, (CR)

Slekt Circaetus seks slangeørner

Slekt Dryotriorchis

  • Kongoslangehauk, Dryotriorchis spectabilis, Congo Serpent Eagle, (Schlegel, 1863), (LC)

Slekt Terathopius

  • Gjøglarørn, Terathopius ecaudatus, Bateleur, (Daudin, 1800), (EN)
Stamme Gypini

Slekt Necrosyrtes

  • Hettegribb, Necrosyrtes monachus, Hooded Vulture, (Temminck, 1823), (CR)

Slekt Gyps åtte gribbar

Slekt Sarcogyps

  • Raudhovudgribb, Sarcogyps calvus, Red-headed Vulture, (Scopoli, 1786), (CR)

Slekt Trigonoceps

  • Kvithovudgribb, Trigonoceps occipitalis, White-headed Vulture, (Burchell, 1824), (CR)

Slekt Aegypius

  • Munkegribb, Aegypius monachus, Cinereous Vulture, (Linnaeus, 1766), (NT)

Slekt Torgos

  • Øyregribb, Torgos tracheliotos, Lappet-faced Vulture, (Forster, JR, 1796), (EN)


Underfamilie Elaninae

Slekt Elanus fire artar glentar

Slekt Chelictinia

  • Sakseglente, Chelictinia riocourii, Scissor-tailed Kite, (Temminck, 1821), (VU)


Underfamilie Gampsonychinae

Slekt Gampsonyx

  • Perleglente, Gampsonyx swainsonii, Pearl Kite, Vigors, 1825, (LC)


Underfamilie Gypaetinae
Stamme Gypaetini

Slekt Polyboroides

  • Klatrehauk, Polyboroides typus, African Harrier-Hawk, Smith, A, 1829, (LC)
  • Bleikklatrehauk, Polyboroides radiatus, Madagascar Harrier-Hawk, (Scopoli, 1786), (LC)

Slekt Gypohierax

  • Palmegribb, Gypohierax angolensis, Palm-nut Vulture, (Gmelin, JF, 1788), (LC)

Slekt Gypaetus

  • Lammegribb, Gypaetus barbatus, Bearded Vulture, (Linnaeus, 1758), (NT)

Slekt Neophron

  • Åtselgribb, Neophron percnopterus, Egyptian Vulture, (Linnaeus, 1758), (EN)
Stamme Pernini

Slekt Eutriorchis

  • Tanalaslangehauk, Eutriorchis astur, Madagascar Serpent Eagle, Sharpe, 1875, (EN)

Slekt Leptodon

  • Gråhovudglente, Leptodon cayanensis, Grey-headed Kite, (Latham, 1790), (LC)
  • Kvitkrageglente, Leptodon forbesi, White-collared Kite, (Swann, 1922), (EN)

Slekt Chondrohierax

  • Kroknebbglente, Chondrohierax uncinatus, Hook-billed Kite, (Temminck, 1822), (LC)
  • Kubaglente, Chondrohierax wilsonii, Cuban Kite, (Cassin, 1847), (CR)

Slekt Pernis fire vepsevåkar inkludert arten vepsevåk

Slekt Elanoides

  • Svaleglente, Elanoides forficatus, Swallow-tailed Kite, (Linnaeus, 1758), (LC)

Slekt Lophoictinia

  • Langvengglente, Lophoictinia isura, Square-tailed Kite, (Gould, 1838), (LC)

Slekt Hamirostra

  • Kongeglente, Hamirostra melanosternon, Black-breasted Buzzard, (Gould, 1841), (LC)

Slekt Aviceda fem artar bazaer

Slekt Henicopernis

  • Langhalevepsevåk, Henicopernis longicauda, Long-tailed Honey Buzzard, (Lesson, RP & Garnot, 1828), (LC)
  • Svartvepsevåk, Henicopernis infuscatus, Black Honey Buzzard, Gurney, JH Sr, 1882, (VU)

Kjelder

endre

Referansar

endre
  1. ↑ Artikkel om Haast's eagle Arkivert 2013-09-16 ved Wayback Machine. hos forskning.no
  2. ↑ Paton, P. W. C.; Messina, F. J.; Griffin, C. R. (1994). «A Phylogenetic Approach to Reversed Size Dimorphism in Diurnal Raptors». Oikos 71 (3): 492–498. doi:10.2307/3545837. 
  3. ↑ Ferguson-Lees, James; Christie, David A. (2001). Raptors of the World. Illustrated by Kim Franklin, David Mead, and Philip Burton. Houghton Mifflin. ISBN 978-0-618-12762-7. Henta 26. mai 2011. 
  4. ↑ 4,0 4,1 4,2 del Hoyo, J.; Elliott, A.; Sargatal, J., red. (1994). Handbook of the Birds of the World 2. Barcelona: Lynx Edicions. ISBN 84-87334-15-6. 
  5. ↑ Ward, J.; McCafferty, D.; Houston, D.; Ruxton, G. (2008). «Why do vultures have bald heads? The role of postural adjustment and bare skin areas in thermoregulation». Journal of Thermal Biology 33 (3): 168–173. doi:10.1016/j.jtherbio.2008.01.002. 
  6. ↑ Thomson, A. L.; Moreau, R. E. (1957). «Feeding Habits of the Palm-Nut Vulture Gypoheerax». Ibis 99 (4): 608–613. doi:10.1111/j.1474-919X.1957.tb03053.x. 
  7. ↑ Shiu, H. J.; Tokita, K. I.; Morishita, E.; Hiraoka, E.; Wu, Y.; Nakamura, H.; Higuchi, H. (2006). «Route and site fidelity of two migratory raptors: Grey-faced Buzzards Butastur indicus and Honey-buzzards Pernis apivorus». Ornithological Science 5 (2): 151–156. doi:10.2326/osj.5.151. 
  8. ↑ Gill, Frank; Donsker, David; Rasmussen, Pamela, red. (January 2024). «Raptors». IOC World Bird List Version 14.1. International Ornithologists' Union. Henta 21. mai 2024. 
  9. ↑ Norsk navnekomité for fugl (NNKF). «Norske navn på verdens fugler». Birdlife Norge. Henta 21. mai 2024. 
  10. ↑ «HBW and BirdLife Taxonomic Checklist». BirdLife Data Zone (version 7 utg.). BirdLife International. Desember 2022. Henta 21. mai 2024. 

Bakgrunnsstoff

endre
Henta frå «https://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=Haukefamilien&oldid=3551076»