Meråkerbanen er jernbanestrekninga mellom Hell stasjonNordlandsbanen og riksgrensa ved Storlien i Sverige der den knytter seg til Mittbanan.[1] Opphavleg var Meråkerbanen strekninga frå Trondheim til riksgrensa, men i 2008 vart strekninga Trondheim-Hell ein del av Nordlandsbanen. Banen vart opna i 1881 og var frå starten normalspor. Banen går gjennom bygda Meråker i Trøndelag, derav namnet. Strekninga inngår i det som blir kalla Trønderbanen.

Meråkerbanen
Del av linja gjennom Meråker (1880)
Info
Type Jernbane
System Enkeltspora uelektrifisert bane
Utgangsstasjon Hell stasjon (før 2008 Trondheim sentralstasjon)
Endestasjon Riksgrensa (Storlien)
Tal på stasjonar 4
Drift
Opna 1881
Eigar Bane Nor
Type trafikk Passasjerar og gods
Loktypar NSB type 92
Teknisk
Lengde 70,7 km (til riksgrensa)
Største stigning ø 19 ‰ (Gudå–Storlien)
Bruer 52
Tunnelar 1
Planovergangar 46

Meråkerbanen er ei av dei fire norske jernbanestrekningane som er fastlagt av UNECE som internasjonal hovudtransportstrekning.[2]

Historie endre

Etableringa av Meråkerbanen hadde samanheng med eit svensk ønske om ei samanhengande transportåre tvers over den skandinaviske halvøya frå Sundsvall til Verdal, med rutebåtar på Storsjön frå 1840.[3][4] Trondheim vart med i planene i 1869.[3] I 1871 vart det invitert til aksjeteikning i prosjektet, og saka vart for første gong lagt fram for Stortinget.[3]

Trafikk endre

Banen er i dag trafikkert av Mittnabotåget som går mellom Trondheim og Östersund. Fram til 2005 hadde banen stor godstrafikk knytta til transport frå Meraker smelteverkKopperå. I dag er godstrafikken tømmertransport til Norske SkogSkogn.

Frå november 2013 til mars 2015 var banen stengt mellom Kopperå og Storlien på grunn av risikoen for jordskred ved fyllinga Stora Helvetet på den svenska sida av grensa.[5]

Modernisering endre

I 2006 vart Meråkerbanen rusta opp for 26,5 millionar kroner og i 2007 for 30 millionar kroner for å ta over mykje av godstrafikken på veg mellom Trøndelag og Jämtland. Aksellast vart auka frå 20,5 tonn til 22,5 tonn, som er norsk standard. Samtundes auka farten på godstoga frå 50 til 80 km/t. Det meste av godstrafikken er tømmertransport, først og fremst til Norske Skog på Skogn. Den 4,4 km lange Gevingåsen tunnel på den opphavlege Meråkerbanen opna opna i august 2011, og banestrekninga mellom Trondheim og Hell vart med det 1 627 meter kortare.

100 meter over grensa på svensk side vart fyllinga Stora helvetet erstatta med ei ny bru i oktober 2018. Strekninga mellom Storlien og riksgrensa vart elektrifisert i 2019.[6]

Det er vedtatt å elektrifisere banen som ein del av Nasjonal transportplan 2018-2029.[7] Elektrifiseringa starta i 2021 og vil vere ferdig i 2024.[8] I 2021 vart det gjennomført sporbytte på 25 km for å fjerne strekningar med saktekjøring og for å heve aksellast på heile strekninga for godstog til 22,5 tonn og for persontog til 20,5 tonn.[9] Banen er planlagt utbygd med det europeiske signalsystemet ERTMS i 2027. [10]

Linjekart endre

 
Trondheim sentralstasjon
 
Lademoen stoppestad
 
Leangen stasjon
 
Vikhammer stasjon
 
Hell stasjon
Teiknforklaring
Vis alt Vis oversikt +
  Dovrebanen
   0,00 km Trondheim S (1881) 5,1 moh.
  Havnegata
0,51 km Nidelv bru (190 m)
  0,94 km Nedre Elvehavn/Lademoen (1904) 6 moh.
  1,02 km sidespor til Nedre Elvehavn
  Strandveien
  Fv868 Nidarholms gate (ca. 30 m)
  1,77 km Lilleby (1967)
  2,91 km Ladalen (1989-2008)
  Thoning Owesens gate
    sidelinje Stavne-Leangen-banen fra Marienborg
  sidespor Ladelinjen (nedlagt)
  3,49 km Leangen (1881) 33,6 moh.
  Fv868 Leangen allé (ca. 15 m)
  Fv868 Haakon VIIs gate (50,3 m)
  4,45 km Rotvoll (1909-40, 1994-)
  4,91 km Charlottenlund (1899)
  Ranheimsveien
  6,63 km Presthus
    Ranheim Papirfabrikk
    Peder Myhres veg (bro under anlegg)
   7,42 km Ranheim (1881) 10,4 moh.
   7,6 km sidespor frå Ranheim Papirfabrikk
  Stasjonsveien
  8,45 km Grytbakkstranda
  9,23 km Være
  10,24 km Sjølyst blokkpost
  11,08 km Hundhammeren
  11,71 km Saksvik
  12,69 km Vikhammer (1893) 4,7 moh.
  13,76 km Vikhamarløkka
  14,77 km Malvik (1881) 7,8 moh.
  15,67 km Haugan blokkpost
  15,53 km Haugan
  15,90 km Nedre Malvik
  16,62 km Torp
  18,55 km Midtsandan (1898) 11 moh.
  20,36 km Roten
  22,30 km Hallstad (1912)
  23,14 km Hommelvik (1881) 7,5 moh.
  23,75 km Homla (85,8 m)
    sidespor til Hommelvik hamn
    24,4 km Gevingåsen tunnel (2011, ca. 4400 m)
    25,10 km Solbakken haldeplass (1959)
   
26,0 km
27,6 km
Kjedebrudd -1,6 km
    27,68 km sidespor til Muruvika
    27,70 km Muruvik (1921)
    Sør-Trøndelag
Nord-Trøndelag
    29,65 km Gjevingåsen gamle tunnel (55 m)
    30,5 km   (ca. 30 m)
   
  31,54 km Hell (1881) 3,2 moh.
    Nordlandsbanen
  705 Sandfærhusbrua
  Leksa (20 m)
  36,04 km Eidum (1912)
  Eidum Fv26
  sidespor til Ystihammran
  Fv26
  42,20 km Hegra (1881)
  Fv26
  51,07 km Sona (1897)
  Fv20 (ca. 6 m)
  Sona (28 m)
  57,30 km Flornes (1881)
  Flornes Fv27
  72,02 km Gudå (1881)
  Gudå Kommunal veg
  Stjørdalselva (83,8 m)
   
  Tunnelhaugen (114 m)
  Funna (56 m)
  81,08 km Meråker (1881) 219,6 moh.
  Meråker Fv2
  Kopperåa (20 m)
    Meråker smelteverk
  88,30 km Kopperå (1899) 328,5 moh.
  93,81 km Tovmodalen (1908)
  96,80 km Myra (1973)
  97,68 km Krigshaugen (1951)
  100,44 km Teveldal (1906)
  102,23 km Riksgrensa Sverige
  105,97 km Storlien
  Mittbanan
  Åre
  Mittbanan
  Östersund

Referansar endre

  1. https://www.jernbanedirektoratet.no/no/jernbanesektoren/jernbanenettet-i-norge/banestrekningene/merakerbanen/
  2. «EUROPEAN AGREEMENT ON IMPORTANT INTERNATIONAL COMBINED TRANSPORT LINES AND RELATED INSTALLATIONS (AGTC)» (PDF). UNECE. 2010. Henta 2. oktober 2019. 
  3. 3,0 3,1 3,2 Tormod Røe: «Jernbanen til Sverige». I: Årbok for Nord-Trøndelag 2016, side 75-92
  4. Tormod Røe: «Meråkerbanen Trondheim-Storlien» I: Historisk årbok 2015, utgitt av historielagene i Stjørdalsbygdene
  5. Solberg, Mari Gisvold (4. mars 2015), «Nå kan du ta toget rett gjennom «Stora helvetet»», Tu.no (på norsk), henta 27. august 2021 
  6. Trafikverket, «Nu är ett Stora Helvetet i nyskick invigt», Trafikverket (på svensk), henta 27. august 2021 
  7. NTB; Pedersen, Ole Petter (2. september 2019), «Lover penger for å elektrifisere Meråkerbanen innen fire år», Tu.no (på norsk), henta 27. august 2021 
  8. «Elektrifisering Trønder- og Meråkerbanen - Bane NOR», www.banenor.no, henta 27. august 2021 
  9. Bane Nor; Brækkan, Thor, Pågående planlegging og utbygging (PDF), henta 27. august 2021 
  10. Bane Nor, Nasjonal signalplan 2020 (PDF), henta 27. august 2021 

Bakgrunnsstoff endre