Regulus
- Denne artikkelen handlar om stjerna. For fuglearten, sjå Fuglekongar.
Regulus (α Leo, α Leonis, Alfa Leonis) er den mest lyssterke stjerna i stjernebiletet Løva og ei av dei mest lyssterke stjernene på nattehimmelen. Ho ligg kring 79 lysår frå jorda.[1] Regulus er ei multippel stjerne som består av fire stjerner organiserte i to par. Regulus A består av ei blåkvit hovudseriestjerne og følgjestjerna hennar, som til no ikkje er blitt direkte observert, men som truleg er ei kvit dvergstjerne.[7] Lenger unna ligg paret Regulus B og Regulus C, som er lyssvake hovudseriestjerner.
 Plasseringa til Regulus (sirkel) | |
| Observasjonsdata Epoke J2000 Ekvinoks J2000 | |
|---|---|
| Stjernebilete | Løva |
| Rektascensjon | A: 10h 08m 22.311s[1] BC: 10h 08m 12.8/14s |
| Deklinasjon | A: +11° 58′ 01.95″[1] BC: +11° 59′ 48″ |
| Karakteristikk | |
| Spektralklasse | B7 V + K1-2 V + M5 V |
| U−B fargeindeks | –0.36/+0.54 |
| B−V fargeindeks | –0.11/+0.87 |
| Variabel type | Lett |
| Astrometri | |
| Radialsnøggleik (Rv) | +5.9 km/s |
| Parallakse (π) | 41.13 ± 0.35[1] mas |
| Avstand | 79,3 ± 0,7 ly (24,3 ± 0,2 pc) |
| Absolutt storleiksklasse (MV) | –0.52/6.3/11.6 |
| Detaljar | |
| α Leo A | |
| Masse | 3.8[2] M☉ |
| Radius | 3.092 ± 0.147[3] R☉ |
| Luminositet | 288[2] L☉ |
| Overflategravitasjon (log g) | 3.54 ± 0.09[4] cgs |
| Temperatur | 12,460 ± 200[2] K |
| Rotasjonssnøggleik (v sin i) | 347[5] km/s |
| Alder | ≳1[6] mrd. år |
| α Leo B/C | |
| Masse | 0.8/0.2 M☉ |
| Radius | 0.5/? R☉ |
| Luminositet | 0.31 L☉ |
| Andre namn | |
| α Leo A: BD+12 2149, HD 87901, LTT 12716, SAO 98967. | |
| α Leo B: BD+12 2147, HD 87884, LTT 12714, SAO 98966. | |
| Databasereferanse | |
| SIMBAD | data |
Kjelder endre
- Denne artikkelen bygger på «Regulus» frå Wikipedia på engelsk, den 9. juli 2016.
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 van Leeuwen, F. (2007). «Validation of the new Hipparcos reduction». Astronomi and Astrophysics 474 (2): 653–664. Bibcode:2007A&A...474..653V. arXiv:0708.1752. doi:10.1051/0004-6361:20078357. Vizier catalog entry
- ↑ 2,0 2,1 2,2 Malagnini, M. L.; Morossi, C. (November 1990), «Accurate absolute luminosities, effektiv temperaturs, radii, masses and surface gravities for a selected sample of field stars», Astronomi and Astrophysics Supplement Series 85 (3): 1015–1019, Bibcode:1990A&AS...85.1015M.
- ↑ van Belle, Gerard T.; von Braun, Kaspar (2009). «Directly Determined Linear Radii and Effective Temperaturs of Eksoplanet Host Stars». The Astrophysical Journal 694 (2): 1085–1098. Bibcode:2009ApJ...694.1085V. arXiv:0901.1206. doi:10.1088/0004-637X/694/2/1085.
- ↑ Fitzpatrick, E. L.; Massa, D. (March 2005), «Determining the Physical Properties of the B Stars. II. Calibration of Synthetic Photometry», The Astronomical Journal 129 (3): 1642–1662, Bibcode:2005AJ....129.1642F, arXiv:astro-ph/0412542, doi:10.1086/427855.
- ↑ Zorec, J.; Royer, F. (January 2012), «Determining the Physical Properties of the B Stars. II. Calibration of Synthetic Photometry», Astronomi & Astrophysics 537: A120, Bibcode:2012A&A...537A.120Z, arXiv:1201.2052, doi:10.1051/0004-6361/201117691.
- ↑ Rappaport, S.; Podsiadlowski, Ph.; Horev, I. (2009). «The Past and Future History of Regulus». The Astrophysical Journal 698 (1): 666–675. Bibcode:2009ApJ...698..666R. arXiv:0904.0395. doi:10.1088/0004-637X/698/1/666.
- ↑ Gies, D.R.; et al. (2008). «A Spectroscopic Orbit for Regulus». The Astrophysical Journal 682 (2): L117–L120. Bibcode:2008ApJ...682L.117G. arXiv:0806.3473. doi:10.1086/591148.
Bakgrunnsstoff endre
