Klaus Schulze
Klaus Schulze (4. august 1947–26. april 2022) var ein tysk electronica-musikar og komponist. Han har òg nytta aliaset Richard Wahnfried. Han var ei kort stund medlem av electronicabanda Tangerine Dream og Ash Ra Tempel før han konsentrerte seg om solokarrieren sin, der han i løpet av fem tiår har gjeve ut meir enn 60 album.
| Klaus Schulze | |||
 Klaus Schulze med Lisa Gerrard, 2009 | |||
| Fødd | 4. august 1947 (77 år) | ||
|---|---|---|---|
| Fødestad | Berlin | ||
| Død | 26. april 2022 | ||
| Dødsstad | Lüneburg | ||
| Alias | Richard Wahnfried | ||
| Opphav | Tyskland | ||
| Aktiv | 1969 til i dag | ||
| Sjanger | Elektronisk musikkSpace rock Krautrock/Kosmische Musik Berlin-skulen | ||
| Instrument | synthesizer, gitar, trommesett, Perkusjon | ||
| Tilknytte artistar | Tangerine Dream Ash Ra Tempel Cosmic Jokers | ||
| Plateselskap | Ohr Brain/PolyGram Records Virgin Records Metronome Manikin Records Island Records IC Inteam ZYX Records WEA Rainhorse Synthetic Symphony FAX +49-69/450464 | ||
| Verka som | Musikar, produsent | ||
| Prisar | Qwartz Electronic Music Awards | ||
Biografi
endreI 1969 var Klaus Schulze trommeslagar i ein av dei tidlege utgåvene av Tangerine Dream og spelte på debutalbumet Electronic Meditation.[1] Han møtte Edgar Froese frå Tangerine Dream i Zodiac Club i Berlin i Vest-Tyskland. I 1970 slutta han i denne gruppa for å danne Ash Ra Tempel[1] i lag med Manuel Göttsching og Hartmut Enke. I 1971 slutta han i denne gruppa òg, etter berre eitt album, for å konsentrere seg om solokarrieren sin. I 1972 gav Schulze ut debutalbumet sitt, Irrlicht med orgel og innspelinga av eit orkester som var filtrert gjennom så mange effektar at det ikkje var mogeleg å kjenne att. Trass i at han ikkje nytta synthesizerar vert dette proto-ambient-verket rekna som ein milepåle i elektronisk musikk. På det neste albumet hans, Cyborg, nytta han ein EMS Synthi A-synthesiser.
Sidan den gong har Schulze vore særs aktiv og gjeve ut meir enn 40 originale album. Høgdepunkt av desse er mellom andre Timewind i 1975, Moondawn i 1976 (det første albumet hans med Moog synthesiser), Dune i 1979, og det doble In Blue frå 1995. I 1976 starta han i lag med den japanske perkusjonisten og låtskrivaren Stomu Yamashta den kortliva «supergruppa» Go,[1] med mellom andre Steve Winwood, Michael Shrieve og Al Di Meola. Dei gav ut to studioalbum, (Go i 1976 og Go Too i 1977).
Klaus Schulze hadde ein meir organisk lyd enn mange andre electronicamusikarar på denne tida. Ofte nytta han ikkje-elektroniske instrument, som akustisk gitar eller manneleg operastemme.
Diskografi
endreAlbum
endreRichard Wahnfried-album
endreKomponert av Schulze og framført med gjesteartistar under aliaset Richard Wahnfried:
| År | Tittel | Nyutgjeving |
|---|---|---|
| 1979 | Time Actor | 2011 |
| 1981 | Tonwelle | 2012 |
| 1984 | Megatone | |
| 1986 | Miditation | 2012 |
| 1994 | Trancelation | |
| 1996 | Trance Appeal | 2007 |
| 1997 | Drums 'n' Balls (The Gancha Dub) | 2006 |
The Dark Side of the Moog-serien
endreThe Dark Side of the Moog er eit samarbeid mellom Klaus Schulze og Pete Namlook, (òg med Bill Laswell på 4 til 7). Kvar tittel er ein referanse til Pink Floyd-songar og album.
| År | Tittel | Pink Floyd-tittel |
|---|---|---|
| 1994 | The Dark Side of the Moog: Wish You Were There | «Wish You Were Here» |
| 1994 | The Dark Side of the Moog II: A Saucerful of Ambience | A Saucerful of Secrets |
| 1995 | The Dark Side of the Moog III: Phantom Heart Brother | Atom Heart Mother |
| 1996 | The Dark Side of the Moog IV: Three Pipers at the Gates of Dawn | The Piper at the Gates of Dawn |
| 1996 | The Dark Side of the Moog V: Psychedelic Brunch | «Alan's Psychedelic Breakfast» |
| 1997 | The Dark Side of the Moog VI: The Final DAT | The Final Cut |
| 1998 | The Dark Side of the Moog VII: Obscured by Klaus | Obscured by Clouds |
| 1999 | The Dark Side of the Moog VIII: Careful With the AKS, Peter | «Careful with That Axe, Eugene» |
| 2002 | The Dark Side of the Moog: The Evolution of the Dark Side of the Moog | |
| 2002 | The Dark Side of the Moog IX: Set the Controls for the Heart of the Mother | «Set the Controls for the Heart of the Sun» Atom Heart Mother |
| 2005 | The Dark Side of the Moog X: Astro Know Me Domina | «Astronomy Domine» |
| 2008 | The Dark Side of the Moog XI: The Heart of Our Nearest Star | «Set the Controls for the Heart of the Sun» |
The Evolution of the Dark Side of the Moog er eit samlealbum med utdrag av dei åtte første platene.
Samarbeid
endre| Year | Title | Collaborator |
|---|---|---|
| 1970 | Electronic Meditation | Tangerine Dream |
| 1971 | Ash Ra Tempel | Ash Ra Tempel |
| 1973 | Tarot | Walter Wegmüller |
| 1973 | Join Inn | Ash Ra Tempel |
| 1973 | Lord Krishna von Goloka | Sergius Golowin |
| 1974 | The Cosmic Jokers | The Cosmic Jokers |
| 1974 | Planeten Sit-In | The Cosmic Jokers |
| 1974 | Galactic Supermarket | The Cosmic Jokers |
| 1974 | Sci Fi Party | The Cosmic Jokers |
| 1974 | Gilles Zeitschiff | The Cosmic Jokers |
| 1974 | Planet of Man | Code III |
| 1976 | Go | Go |
| 1976 | Go Live from Paris | Go |
| 1977 | Go Too | Go |
| 1979 | French Skyline | Earthstar |
| 1984 | Aphrica | Rainer Bloss og Ernst Fuchs |
| 1984 | Drive Inn | Rainer Bloss |
| 1984 | Transfer Station Blue | Michael Shrieve og Kevin Shrieve |
| 1987 | Babel | Andreas Grosser |
| 2000 | Friendship | Ash Ra Tempel |
| 2000 | Gin Rosé at the Royal Festival Hall | Ash Ra Tempel |
| 2009 | Come Quietly | Lisa Gerrard |
| 2013 | The Schulze–Schickert Session | Günter Schickert |
Sjå òg
endreKjelder
endre- ↑ 1,0 1,1 1,2 Ankeny, Jason. «Klaus Schulze: Biography». Allmusic. Henta 11. april 2013.
Bakgrunnsstoff
endre- Klaus Schulze.com - Offisiell nettstad