Staurolitt er eit raudbrunt mineral som opptrer i aluminiumrike metamorfe bergartar, særleg i glimmerskifrar og gneisar, ofte saman med kyanitt og granat. Det er eit hydroksylhaldig jernaluminium-silikat, Fe2Al9(Si,Al)4O22(OH)2. Hardleiken er stor, 7–7½. Mineralet dannar karakteristiske krossforma tvillingar, med vinkel på 90 eller 60°. Krystallsymmetrien er monoklin (pseudorombisk).[5]

Staurolitt

Staurolitt from Pestsovje Keivyj i Keiviyfjella på Kolahalvøya i Murmanskaja oblast i Russland, 2,5 x 2,2 x 1 cm
Generelt
KategoriNesosilikat
Kjemisk formelFe2+2Al9Si4O22(O,OH)2[1]
Strunz-klassifisering09.AF.30
KrystallsymmetriMonoklin prismatisk
H-M-symbol: (2/m)
Romgruppe: C 2/m
Einingscellea = 7,86 Å, b = 16,6 Å,
c = 5,65 Å; β = 90,45°; Z=2
Identifikasjon
FargeMørk raudbrun til svartaktig brun, gulbrun, sjeldan blå; bleik gylden gul i tynne delar
KrystallformVanlegvis i prismatiske krystall
KrystallsystemMonoklin
TvillingVanlegvis som 60° tvillingar, mindre vanleg som 90° krossforma tvillingar
Kløyvtydeleg på {010}
BrotUndermuslig
FastleikSprø
Mohs hardleiksskala7 - 7,5
GlansSubglasaktig til harpiksaktig
StrekfargeKvit til gråaktig
TransparensGjennomsiktig til ugjennomsiktig
Spesifikk vekt3,74 - 3,83 målt. 3,686 utrekna.
Optiske eigenskapar
Optiske eigenskaparToaksa (+)
Brytingsindeksnα = 1,736 - 1,747 nβ = 1,740 - 1,754 nγ = 1,745 - 1,762
Dobbeltbrytingδ = 0,009 - 0,015
PleokroismeX = fargelaus; Y = bleik gul; Z = gylden gul; Z>Y>X
2V-vinkelMålt: 88°, Utrekna: 84° til 88°
Dispersjon (spreiing)r > v; svak
Kjelder[2][3][4]

I Noreg er det mellom anna kjent i større krystall frå Nesodden ved Oslo og frå Trondheimsfeltet. Staurolittførande bergartar har vore brukt som møllestein (mellom anna selbukvernstein).

Kjelder endre

  1. Klein, Cornelis and Cornelius S. Hurlbut, Jr., Manual of Mineralogi, Wiley. 20th ed., 1985, p. 382 - 3 ISBN 0-471-80580-7
  2. http://rruff.geo.arizona.edu/doclib/hom/staurolite.pdf Handbook of Mineralogi
  3. http://www.mindat.org/show.php?id=3753&ld=1&pho= Mindat.org
  4. http://webmineral.com/data/Staurolite.shtml Webmineral data
  5. H. J. Rösler 1984, Lehrbuch der Mineralogie 3. Auflage, side 489, VEB Deutscher Verlag für Grundstoffindustrie,Leipzig

Bakgrunnsstoff endre