George Duke

amerikansk komponist og pianist

George Duke (12. januar 19465. august 2013) var ein amerikansk musikar, kjend som keyboardpioner, låtskrivar, songar og produsent innan både jazz og pop. Han arbeidde med mange kjende artistar som arrangør, musikalsk leiar, låtskrivar og medlåtskrivar, produsent og som professor i musikk. Han vart først kjend med albumet The Jean-Luc Ponty Experience with the George Duke Trio. Han var hovudsakleg kjend for litt over 30 soloalbum og for samarbeidet med andre musikarar, særleg Frank Zappa.

George Duke

Fødd12. januar 1946
FødestadSan Rafael
Død5. august 2013 (67 år)
DødsstadLos Angeles
OpphavUSA
Aktiv1966–2013
Sjangerjazz, rock, eksperimentell rock, postbop
Instrumentpiano, tangentfjøl, vokal, Klaviatur, synthesizer
Kjende instrumentMoog synthesizer
Tilknytte artistarAl Jarreau, Third World, Stevie Wonder, Jean-Luc Ponty Experience with the George Duke Trio, Frank Zappa, Cannonball Adderley
PlateselskapWarner Bros. Records, Atlantic Records, Elektra Records, Epic Records, Pacific Jazz Records
Verka sompianist, komponist, jazzmusikar, filmmusikkomponist, songar, musikkprodusent

Biografi endre

Bakgrunn endre

Duke gjekk på Tamalpais High School i Mill Valley før han tok bachelor i trombone og komposisjon, i tillegg til grunnfag i kontrabass ved San Francisco Conservatory i 1967.[1] Han spelte opphavleg med vener frå garasjar til lokale klubbar og fann raskt vegen til studio som studiomusikar. Han tok seinare mastergrad i komposisjon ved San Francisco State University. Han var òg lærar i jazz og amerikansk kultur ved Merritt College i Oakland.[1]

Karriere endre

Frå tidleg i 1967 byrja Duke å eksperimentere med jazzfusion, og spelte i lag med fiolinisten Jean-Luc Ponty, i tillegg til Don Ellis Orchestra og bandet til Cannonball Adderley, før han vart kjend med Frank Zappa.[2] Duke spelte på mange Zappa-album gjennom 1970-åra.

Duke var plateprodusent og komponist på to instrumentale spor på Miles Davis-album: «Backyard Ritual» (frå Tutu, 1986) og «Cobra» (frå Amandla, 1989). Han har òg arbeidd med mange kjende brasilianske musikarar, som songaren Milton Nascimento, perkusjonisten Airto Moreira og songaren Flora Purim. Sheila E var med på fleire av soloalbuma til Duke mot slutten av 1970-åra, Don't Let Go og Master of the Game.

Duke var stor innan R&B-sjangeren, og gav ut funky songar som «Reach for It» og «Dukey Stick». I 1979 reiste han til Rio de Janeiro, der han spelte inn albumet A Brazilian Love Affair, i lag med songarane Flora Purim og Milton Nascimento og perkusjonisten Airto Moreira. Albumet inneheld musikk med mange sjangrar, som latinjazz og anna jazz-aktige songar.

Duke arbeidde som musikalsk leiar ved fleire store musikkhendingar, som hyllestkonserten til Nelson Mandela ved Wembley Stadium i London i 1988. I 1989 erstatta han ei kort stund Marcus Miller som musikalsk leiar for kveldsshowet til NBC, Sunday Night.[3] Duke var òg dommar i den andre årlege Independent Music Awards som støtta sjølvstendige artistar.[4]

Duke arbeidde med Jill Scott på det tredje studioalbumet hennar, The Real Thing: Words and Sounds Vol. 3. Sommaren 2011 sette han saman ein trio med David Sanborn og Marcus Miller for ein turné i USA.

Ettermæle endre

Duke døydde 5. august 2013 i Los Angeles av leukemi. Han var 67 år gammal og hadde to søner, Rashid og John. Han er gravlagd vedForest Lawn Memorial Park.[5]

Songane til Duke har blitt nytta av mange andre artistar innan mange sjangrar. Av desse finn ein «I Love You More», sampla av house-bandet Daft Punk for hitten deira «Digital Love»; «Guilty», sampla av elektronica-artisten Mylo på songen «Guilty of Love» på Destroy Rock & Roll. «For Love», sampla av hiphop-artisten MF Doom på songen «I Hear Voices»; «Someday», sampla av hiphop-artisten Kanye West for Common på «Break My Heart» på hans Finding Forever; «You and Me», sampled og nytta av soul/rhythm and blues og hiphop-produsenten 9th Wonder for samlealbumet hans med Kaze for songen «Spirit Of '94» på albumet Spirit Of '94: Version 9.0; og «Reach for It», sampla av Ice Cube på «True to the Game» på hans Death Certificate. .

Duke vart nominert til ein Grammy for beste jazzsong for After Hours i 1999.[6] Duke vart stemt inn i The SoulMusic Hall Of Fame på SoulMusic.com i desember 2012.[7]

Diskografi endre

 
Clarke og Duke på konsert.

Som leiar endre

Tittel År Selskap
George Duke Quartet Presented by the Jazz Workshop 1 1966 MPS,SABA
The Jean-Luc Ponty Experience with the George Duke Trio 1969 Pacific Jazz
Save the Country 2 1970 Pickwick
Solus 3 1971 MPS,SABA
The Inner Source (2-LP) 1973 MPS/BASF
Faces in Reflection 1974 MPS/BASF
Feel 1974 MPS/BASF
The Aura Will Prevail 1974 MPS/BASF
I Love the Blues, She Heard My Cry 1975 MPS/BASF
Liberated Fantasies 1976 MPS/BASF
The Billy Cobham – George Duke Band 'Live' on Tour in Europe 1976 Atlantic
The Dream 4 1976 MPS/BASF
From Me to You 1977 Epic/CBS
Reach for It 1977 Epic/CBS
Don't Let Go 1978 Epic/CBS
Follow the Rainbow 1979 Epic/CBS
Master of the Game 1979 Epic/CBS
A Brazilian Love Affair 1980 Epic/CBS
Clarke/Duke Project 1981 Epic/CBS
Dream On 1982 Epic/CBS
Clarke/Duke Project 2 1983 Epic/CBS
Guardian of the Light 1983 Epic/CBS
Rendezvous 1984 Epic/CBS
Thief in the Night 1985 Elektra
George Duke 1986 Elektra
Night After Night 1989 Elektra
Clarke/Duke Project 3 1990 Epic/CBS
Snapshot 1992 Warner Bros.
Muir Woods Suite 5 1993 Warner Bros.
Illusions 1995 Warner Bros.
Is Love Enough 1997 Warner Bros.
After Hours 1998 Warner Bros.
Cool 2000 Warner Bros.
Face the Music 2002 Bizarre Planet
Duke 2005 Bizarre Planet
In a Mellow Tone 2006 Bizarre Planet
Dukey Treats 2008 Heads Up
Déjà Vu 2010 Telarc Jazz
Dreamweaver 2013 Heads Up

1 Gjeve ut på ny som «The Primal» av MPS i 1978.
2 Gjeve ut på ny som «Pacific Jazz» av United Artists i 1978 med ei anna sporliste.
3 Solus vart innspelt i april 1971 og meint som eit enkelt album av SABA, men då SABA vart MPS, valde sjefane å utsetje utgjevinga. Dei gav ut albumet i 1976 som eit dobbeltalbum i lag med MPS-debutplata til Duke kalla The Inner Source. Sistnemnte vart spelt inn i oktober 1971.
4 Spelt inn i 1976 og gjeve ut i 1978 (berre Europa). Gjeve ut i USA (i ein litt anna versjon) som The 1976 Solo Keyboard Album av Epic/CBS i 1982.
5 Spelt inn i 1993 ved Montreaux jazz festival men utgjevinga vart utsett 1996.

Som sidemann endre

Med Al Jarreau

Med Frank Zappa og The Mothers of Invention

Med Third World

  • Lagos Jump (CBS 1983)
  • Try Jah Love (CBS 1982)

Med The Keynotes

  • Get On That Gospel Train (MPS, 1973)

Med Gene Ammons

Med Billy Cobham

  • Crosswinds (Atlantic, 1974)
  • B.C. (Columbia, 1979)
  • Picture This (GRP, 1987)

Med Eddie Henderson

Med Alphonse Mouzon

Med Airto Moreira

Med Flora Purim

  • Stories To Tell (Milestone Records, 1974)
  • Open Your Eyes, You Can Fly (Milestone Records, 1976)
  • That's What She Said (Milestone Records, 1978)
  • Carry On (Warner Bros, 1979)

Med Michael Jackson

Med Jean-Luc Ponty

Med Deniece Williams

  • Let's Hear It For the Boy (Columbia, 1984)
  • Love, Niecy Style (Shanachie, 2007)

Med Miles Davis

Med Dianne Reeves

Med John Scofield

Med Chanté Moore

Med Joe Sample

  • Sample This (Warner Bros, 1997)

Med Phil Collins

Med Regina Belle

Med Teena Marie

Kjelder endre

  1. 1,0 1,1 «George Duke biography». George Duke online. Henta 4. juni 2014. 
  2. Artist Biography by Thom Jurek (12. januar 1946). «George Duke | Biography». AllMusic. Henta 4. juni 2014. 
  3. "Sunday Night» episodes No.104 (1988), No.113 (1989), No.114 (1989), No.121 (1989)
  4. «Independent Music Awards». Independent Music Awards. Arkivert frå originalen 13. juli 2011. Henta 4. juni 2014. 
  5. «Jazz keyboardist George Duke dies at 67 - MSN Music News». Music.msn.com. Arkivert frå originalen 6. januar 2014. Henta 4. juni 2014. 
  6. «George Duke». answers.com. Henta 6 august 2013. 
  7. «SoulMusic.com». SoulMusic.com. Arkivert frå originalen 11. januar 2013. Henta 4. juni 2014. 

Bakgrunnsstoff endre