Myrsvineblom

planteart

Myrsvineblom (Tephroseris palustris) er ein urt i korgplantefamilien. Han har sterkt gule skjermblomar som opptrer frå mai til tidleg i juli. Planten blir 0,9 til 1,2 meter høg, og trivst langs myrer, vassfar og sumpområde.[1][2][3]

Myrsvineblom
Myrsvineblom
Myrsvineblom
Utbreiing
Utbreiinga av myrsvineblom
Utbreiinga av myrsvineblom
Systematikk
Rike: Planteriket Plantae
Underrekkje: Frøplantar Spermatophytes
Orden: Korgplanteordenen Asterales
Familie: Korgplantefamilien Asteraceae
Underfamilie: Asteroideae
Stamme: Senecioneae
Slekt: Svineblom Senecio
Art: Myrsvineblom S. congestus
Vitskapleg namn
Senecio congestus

Skildring

endre

Myrsvineblom kan veksa som ein eittårig eller toårig plante og kanskje av og til vera fleirårig, avhengig av vekstvilkår.[4] Han har breie blad dekte med vili (hår) og ein enkelt,[5] hol stilk. Som Senecio hydrophilus veks han på mudderflatar, men dei to plantane skil seg gjennom at myrsvineblom ikkje tolererer basiske vekststader eller stilleståande vatn.[6]

Tidleg i vekstperioden er lauv, stilk og and flower alle dekte med gjennomskinlege hår som dannar ei "drivhuseffekt" nær overflata til planta. Dette forlenger vekstsesongen med nokre få, viktige dagar ved å la sola varma opp vevet og hidnra varmen frå å forlata planten.[7]

Utbreiing

endre

Myrsvineblom veks i område som har kalde vintrar[8] og i våte eller fuktehaldige jordsmonn, som fuktige enger, myr, sandete vasskantar[5] og i veggrøfter,[9] i høger frå 0 til 3 300 fot (1 000 m)[4] Han er den vanlegaste eittårige plantearten i austdelen av kanadisk Arktis.[7]

Opphavleg
[8][10]
Amerika
Nord-Amerika: Alaska, Iowa, Michigan, Minnesota, North Dakota, Sør-Dakota, Wisconsin, Britisk Columbia, Alberta, Saskatchewan, Manitoba, Ontario, Quebec, New Brunswick, Nova Scotia, Prince Edward Island, Newfoundland og Labrador, Yukon, Nordvestterritoria, Nunavut
Asia
Nordvest-Asia: Astrakhan oblast, Basjkortostan, Belgorod oblast, Bryansk Oblast, Tsjuvasjia, Frans Josefs land, Kalmykia, Kaluga oblast, Kirov oblast, Kursk oblast, Lipetsk oblast, Mordovia, Novgorod oblast, Novaya Zemlya, Orenburg oblast, Penza oblast, Perm kraj, Pskov oblast, Rostov oblast, Rjazan oblast, St. Petersburg, Samara oblast, Saratov oblast, Tambov oblast, Tatarstan, Tula oblast, Uljanovsk oblast, Udmurtia, Volgograd oblast, Voronezj oblast
Europa
Nord-Europa: Danmark, Estland, Latvia, Litauen, Sverige
Mellom-Europa: Tsjekkia, Polen
Aust-Europa: Belarus, Kaliningrad oblast, Ukraina
Vest-Europa: Frankrike, Luxembourg, Nederland
Søraust-Europa: Kroatia
Noverande
[8][10]
Amerika
Nord-Amerika: Alaska, Iowa, Michigan, Minnesota, North Dakota, Sør-Dakota, Wisconsin, Britisk Columbia, Alberta, Saskatchewan, Manitoba, Ontario, Quebec, New Brunswick, Nova Scotia, Prince Edward Island, Newfoundland og Labrador, Yukon, Nordvestterritoria, Nunavut
Asia
Nordvest-Asia: Astrakhan oblast, Basjkortostan, Belgorod oblast, Brjansk oblast, Tsjuvasjia, Franz Joseph Land, Kalmykia, Kaluga oblast, Kirov oblast, Kursk Oblast, Lipetsk Oblast, Mordovia, Novgorod oblast, Novaja Semlja, Orenburg oblast, Penza oblast, Perm kraj, Pskov oblast, Rostov oblast, Rjazan oblast, St. Petersburg, Samara oblast, Saratov Oblast, Tambov oblast, Tatarstan, Tula oblast, Uljanovsk oblast, Udmurtia, Volgograd oblast, Voronezj oblast
Europa
Nord-Europa: Danmark, Estland (minkande), Latvia, Litauen, Sverige
Sentral-Europa: Tsjekkia, Polen, Slovakia
Aust-Europa: Belarus, Kaliningrad oblast, Ukraina
Vest-Europa: Belgia, Frankrike, Luxembourg, Nederland
Søraust-Europa: Kroatia
Sørvest-Europa: Andorra, Gibraltar, Spania

Myrsvineblom er rekna som trygg å eta for menneske.[11] Unge blad og blomestilkar kan etast råe som salat, kokte som spinatvekstar eller syrna som ein slags sauerkraut.[12]

Kjelder

endre
  1. Kershaw, Linda (2003). Saskatchewan Wayside Wildflowers. Edmonton, Alberta: Lone Pine Publishing. s. 84. ISBN 1-55105-354-3. 
  2. Wilkinson, Kathleen (1999). Wildflowers of Alberta A Guide to Common Wildflowers and Other Herbaceous Plants. Edmonton Alberta: Lone Pine Publishing and University of Alberta. s. 284. ISBN 0-88864-298-9. 
  3. NDSU Extension Service. «Swamp ragwort». ND Noxious & Troublesome Weeds. North Dakota State University USDA Cooperative extension service. Henta 23. februar 2008. «Swamp ragwort has been increasing in frequency recently and infestations should be monitored even though the plant generally is not considered invasive.» 
  4. 4,0 4,1 Flora of North America. «Flora of North America Tephroseris palustris (Linnaeus)». Henta 16. februar 2008. 
  5. 5,0 5,1 University of Wisconsin–Stevens Point. «Senecio congesta». Robert W. Freckmann Herbarium. Henta 16. februar 2008. 
  6. US Geological Survey (3. august 2006). «1. Senecio congestus (R.Br.) DC. -- Swamp ragwort». 14. Senecio L.-- Ragwort; 49. Asteraceae, the Aster Family; Aquatic and Wetland Vascular Plants of the Northern Great Plains. United States Department of the Interior. Henta 12. februar 2008. 
  7. 7,0 7,1 S.G. Aiken; M.J. Dallwitz; L.L. Consaul; C.L. McJannet; L.J. Gillespie; R.L. Boles; G.W. Argus; J.M. Gillett; P.J. Scott (29. mai 2003). «Tephroseris palustris (L.) Fourr. subsp. congesta (R.Br.) Holub». Flora of the Canadian Arctic Archipelago. Canadian Museum of Nature. Henta 23. februar 2008. 
  8. 8,0 8,1 8,2 Natural Resources Conservation Service (NRCS). «PLANTS Profile, Senecio congestus (R. Br.) DC.». The PLANTS Database. United States Department of Agriculture. Henta 16. februar 2008. 
  9. «Senecio congestus (R. Br.) DC / Крестовник скученный» (på russisk). 12. mars 2005. Henta 23. februar 2008. 
  10. 10,0 10,1 Botanic Garden; Botanical Museum Berlin-Dahlem. «Details for: Tephroseris palustris (L.) Rchb.». Euro+Med PlantBase. Freie Universität Berlin. Henta 26. februar 2008. 
  11. «Tephroseris palustris». Germplasm Resources Information Network (GRIN) (Agricultural Research Service (ARS), United States Department of Agriculture (USDA)). 
  12. Porsild, A.E. (1953). «Edible Plants of the Arctic»: 15–34 (p. 27). 

Bakgrunnsstoff

endre