Vega (Alpha Lyrae) er den sterkaste stjerna i stjernebiletet Lyra. Ho er òg den femte sterkaste stjerna på stjernehimmelen, målt etter tilsynelatande lysstyrke. Stjerna ligg om lag 25 lysår frå sola, altså nokså nært.

Vega

Plasseringa til Vega i stjernebiletet Lyra
Observasjonsdata
Epoke J2000.0      Ekvinoks J2000.0
Stjernebilete Lyra
Rektascensjon 18h 36m 56.33635s[1]
Deklinasjon +38° 47′ 01.2802″[1]
Tilsynelatande storleiksklasse (V)0.03[2]
Karakteristikk
SpektralklasseA0V[3]
U−B fargeindeks−0.01[2]
B−V fargeindeks+0.00[2]
Variabel typeMistenkt Delta Scuti[4]
Astrometri
Radialsnøggleik (Rv)13.9 ± 0.9[5] km/s
Parallakse (π)130.23 ± 0.36[1] mas
Avstand25,04 ± 0,07 ly
(7,68 ± 0,02 pc)
Absolutt storleiksklasse (MV)0.58
Detaljar
Masse2.135 ± 0.074[6] M
Radius2.362 × 2.818[6] R
Luminositet40.12 ± 0.45[6] L
Overflategravitasjon (log g)4.1 & 0.1[7] cgs
Temperatur9,602 ± 180[8] (8,152–10,060 K)[6] K
Metallisitet [Fe/H]−0.5[8] dex
Rotasjon12.5 h
Rotasjonssnøggleik (v sin i)20.48 ± 0.11[6] km/s
Alder455 ± 13[6] mill. år
Andre namn
Wega,[9] Lucida Lyrae,[10] Alfa Lyrae, α Lyrae, 3 Lyr, GJ 721, HR 7001, BD +38°3238, HD 172167, GCTP 4293.00, LTT 15486, SAO 67174, HIP 91262,[2] 织女一

Vega var den første stjerna som blei fotografert, i 1850, og i 1872 blei ho den første stjerna som ein tok bilde av spekteret til.

Namnet Vega kjem frå det arabiske ordet waqi, «fallande», frå uttrykket an-nasr al-wāqi‘ (نسر الواقع) som tyder «den fallande ørna».

Andre namn på stjerne er akkadisk tir-anna, «himmelliv», babylonsk dilgan, «lysbodberaren», kinesisk zhi nü, vevaren, sanskrit abhidjit, sigrande. Romarane kalde henne berre fidis, lyre, eller lyrestjerna.

Kjelder

endre
  1. 1,0 1,1 1,2 van Leeuwen, F. (November 2007), «Validation of the new Hipparcos reduction», Astronomi and Astrophysics 474 (2): 653–664, Bibcode:2007A&A...474..653V, arXiv:0708.1752, doi:10.1051/0004-6361:20078357 
  2. 2,0 2,1 2,2 2,3 Staff, «V* alf Lyr – Variable Star», SIMBAD (Centre de Données astronomiques de Strasbourg), henta 13. juni 2016 —use the "display all measurements" option to show additional parameters.
  3. Morgan, W. W.; Keenan, P. C., «Spectral Classification», Annual Review of Astronomi and Astrophysics 11: 29, Bibcode:1973ARA&A..11...29M, doi:10.1146/annurev.aa.11.090173.000333 
  4. Fernie, J. D. (1981), «On the variability of Vega», Astronomical Society of the Pacific 93 (2): 333–337, Bibcode:1981PASP...93..333F, doi:10.1086/130834 
  5. Evans, D. S. (June 20–24, 1966), «The Revision of the General Catalogue of Radial Velocities», Proceedings from IAU Symposium no. 30, London, England: Academic Press, s. 57, Bibcode:1967IAUS...30...57E 
  6. 6,0 6,1 6,2 6,3 6,4 6,5 Yoon, Jinmi; et al. (January 2010), «A New View of Vega's Composition, Mass, and Age», The Astrophysical Journal 708 (1): 71–79, Bibcode:2010ApJ...708...71Y, doi:10.1088/0004-637X/708/1/71 
  7. Aufdenberg, J.P.; et al. (2006), «First results from the CHARA Array: VII. Long-Baseline Interferometric Measurements of Vega Consistent with a Pole-On, Rapidly Rotating Star?», Astrophysical Journal 645 (1): 664–675, Bibcode:2006ApJ...645..664A, arXiv:astro-ph/0603327, doi:10.1086/504149 
  8. 8,0 8,1 Kinman, T.; Castelli, F. (2002), «The determination of Teff for metal-poor klasse A-stjerner using V and 2MASS J, H and K magnitudes», Astronomi and Astrophysics 391 (3): 1039–1052, Bibcode:2002A&A...391.1039K, doi:10.1051/0004-6361:20020806 
  9. Allen, Richard Hinckley (1963), Star Names: Their Lore and Meaning, Courier Dover Publications, ISBN 0-486-21079-0 
  10. Kendall, E. Otis (1845), Uranography: Or, A Description of the Heavens; Designed for Academics and Schools; Accompanied by an Atlas of the Heavens, Philadelphia: Oxford University Press 

Bakgrunnsstoff

endre
  Commons har multimedium som gjeld: Stjerna Vega