Wikipedia

Heliantheini

biologisk tribus av kolibriar i underfamilien Lesbiinae
Heliantheini
Gaffelbriljant, Heliodoxa imperatrix Foto: Joseph C Boone
Gaffelbriljant, Heliodoxa imperatrix
Foto: Joseph C Boone
Systematikk
Underrekkje: Virveldyr Vertebrata
Klasse: Fuglar Aves
Underklasse: Neognathae
Overorden: Neoaves
Orden: Seglarfuglar Apodiformes
Familie: Kolibriar Trochilidae
Underfamilie: Lesbiinae
Stamme: Heliantheini

Heliantheini er ein av to biologiske tribusar (stammar) som utgjer underfamilien Lesbiinae i kolibrifamilien Trochilidae. Den andre stammen i underfamilien er Lesbiini («koketter»). Det uformelle engelske namnet brilliants er foreslått for denne gruppa, her omsett til «briljantar».

Den største slekta i stammen er Lophornis som òg er koketter etter fellesnemninga i dei norske artsnamna. Per 2023 samlar denne stammen totalt 57 artar fordelte på 13 slekter.[1][2]

Leveområdet er generelt avgrensa til Sør-Amerika for dei 57 artane med unnatak av blåsmykkebriljant (Heliodoxa jacula) som lever frå Costa Rica til Ecuador.[2]

Fylogeni endre

Ein molekylær fylogenetisk studie av kolibriane publisert i 2007 fann at artane dannar ni store kladar.[3] Då Edward Dickinson og James Van Remsen, Jr. oppdaterte Howard and Moore Complete Checklist of the Birds of the World for den 4. utgåva i 2013, baserte dei klassifiseringa si på desse resultata og plasserte to av dei ni kladane i underfamilien Lesbiinae. Kladane vart plasserte i separate stammar som dei kalla Lesbiini («koketter») og Heliantheini («briljantar»).[4]

Molekylær fylogenetiske studiar av Jimmy McGuire og medarbeidarar publiserte mellom 2007 og 2014 bestemde forholdet mellom hovudgruppene av kolibriar.[1][3][5] Dei latinske namna i kladogrammet nedanfor er dei som vart foreslått av Dickinson og Remsen i 2013.[4]

Kladogram for kolibrifamilien:

Trochilidae 


 Florisuginae – «topasar»



 Phaethornithinae – «eremittar»





 Polytminae – «mangoar»



Lesbiinae 

 Heliantheini – «briljantar»



 Lesbiini – «koketter»





 Patagoninae – kjempekolibri


 Trochilinae 


 Lampornithini – «fjelljuvelar»



 Mellisugini – «bikolibriar»




 Trochilini – «smaragdar»







Inndelinga i kladogrammet er etter McGuire et al, 2014.[1] Namna på biologiske tribus (stammar) «bikolibriar», «smaragdar», «fjelljuvelar» osb. er omsett frå engelsk (Topazes, Hermits, Mangoes, Brilliants, Coquettes, Mountain Gems, Bees, Emeralds), og er brukte av mellom anna Licona-Vera and Ornelas, 2017.[6]

Artsliste endre

Stamme Heliantheini, «briljantar», i rekkjefølgje etter IOC World Bird List V13.1, 2023, [2] med norske artsnamn etter Norske navn på verdens fugler.[7] Utval av slekter, samt IUCN raudlistekategori er etter HBW and BirdLife Taxonomic Checklist.[8]

Slekt Haplophaedia

  • Koparhovuddunfot, Haplophaedia aureliae, Greenish puffleg, (Bourcier & Mulsant, 1846), (LC)
  • Quechuadunfot, Haplophaedia assimilis, Buff-thighed puffleg, (Elliot, DG, 1876), (LC)
  • Sørgjedunfot, Haplophaedia lugens, Hoary puffleg, (Gould, 1852), (NT)

Slekt Eriocnemis

  • Svartbrystdunfot, Eriocnemis nigrivestis, Black-breasted puffleg, (Bourcier & Mulsant, 1852), (EN)
  • Juveldunfot, Eriocnemis isabellae, Gorgeted puffleg, Cortés-Diago, Ortega, Mazariegos-Hurtado & Weller, 2007, (CR)
  • Purpurstrupedunfot, Eriocnemis vestita, Glowing puffleg, (Lesson, RP, 1839), (LC)
  • Svartbuksedunfot, Eriocnemis derbyi, Black-thighed puffleg, (Delattre & Bourcier, 1846), (NT)
  • Turkisstrupedunfot, Eriocnemis godini, Turquoise-throated puffleg, (Bourcier, 1851), (CR (PE))
  • Koparbukdunfot, Eriocnemis cupreoventris, Coppery-bellied puffleg, (Fraser, 1840), (NT)
  • Langhaledunfot, Eriocnemis luciani, Sapphire-vented puffleg, (Bourcier, 1847), (LC)
  • Gullbrystdunfot, Eriocnemis mosquera, Golden-breasted puffleg, (Delattre & Bourcier, 1846), (LC)
  • Blåpannedunfot, Eriocnemis glaucopoides, Blue-capped puffleg, (d'Orbigny & Lafresnaye, 1838), (LC)
  • Regnbogedunfot, Eriocnemis mirabilis, Colorful puffleg, Meyer de Schauensee, 1967, (EN)
  • Kvitbrystdunfot, Eriocnemis aline, Emerald-bellied puffleg, (Bourcier, 1843), (LC)

Slekt Loddigesia

  • Paradiskolibri, Loddigesia mirabilis, Marvelous spatuletail, (Bourcier, 1847), (EN)

Slekt Aglaeactis, «solkolibriar»

  • Koparsolkolibri, Aglaeactis cupripennis, Shining sunbeam, (Bourcier, 1843), (LC)
  • Paljettsolkolibri, Aglaeactis castelnaudii, White-tufted sunbeam, (Bourcier & Mulsant, 1848), (NT)
  • Spraglesolkolibri, Aglaeactis aliciae, Purple-backed sunbeam, Salvin, 1896, (VU)
  • Svartsolkolibri, Aglaeactis pamela, Black-hooded sunbeam, (d'Orbigny, 1838), (LC)

Slekt Coeligena, «inkaer»

  • Bronseinka, Coeligena coeligena, Bronzy inca, (Lesson, RP, 1833), (LC)
  • Bruninka, Coeligena wilsoni, Brown inca, (Delattre & Bourcier, 1846), (LC)
  • Svartinka, Coeligena prunellei, Black inca, (Bourcier, 1843), (VU)
  • manglar norsk namn, Coeligena conradii, Green inca, (Bourcier, 1847), (LC)
  • Kvitbrystinka, Coeligena torquata, Collared inca, (Boissonneau, 1840), (LC)
  • manglar norsk namn, Coeligena inca, Gould's inca, (Gould, 1852), (LC)
  • Fiolettstrupeinka, Coeligena violifer, Violet-throated starfrontlet, (Gould, 1846), (LC)
  • Regnbogeinka, Coeligena iris, Rainbow starfrontlet, (Gould, 1853), (LC)
  • Kvithaleinka, Coeligena phalerata, White-tailed starfrontlet, (Bangs, 1898), (NT)
  • Oreadeinka, Coeligena orina, Dusky starfrontlet, Wetmore, 1953, (EN)
  • Opalvenginka, Coeligena lutetiae, Buff-winged starfrontlet, (Delattre & Bourcier, 1846), (LC)
  • manglar norsk namn, Coeligena consita, Perija starfrontlet, Wetmore & Phelps, WH Jr, 1952, (EN)
  • Gyllenbukinka, Coeligena bonapartei, Golden-bellied starfrontlet, (Boissonneau, 1840), (LC)
  • manglar norsk namn, Coeligena eos, Golden-tailed starfrontlet, (Gould, 1848), (LC)
  • Rosenbukinka, Coeligena helianthea, Blue-throated starfrontlet, (Lesson, RP, 1839), (LC)

Slekt Lafresnaya

Slekt Ensifera

  • Sverdkolibri, Ensifera ensifera, Sword-billed hummingbird, (Boissonneau, 1840), (LC)

Slekt Pterophanes

  • Safirvengkolibri, Pterophanes cyanopterus, Great sapphirewing, (Fraser, 1840), (LC)

Slekt Boissonneaua

  • Okerhalekolibri, Boissonneaua flavescens, Buff-tailed coronet, (Loddiges, 1832), (LC)
  • Kastanjebrystkolibri, Boissonneaua matthewsii, Chestnut-breasted coronet, (Bourcier, 1847), (LC)
  • Perlemorkolibri, Boissonneaua jardini, Velvet-purple coronet, (Bourcier, 1851), (LC)

Slekt Ocreatus, «vimpelstjertar»

  • Vimpelkolibri, Ocreatus underwoodii, White-booted racket-tail, (Lesson, RP, 1832), (LC)
  • Peruvimpelstjert, Ocreatus peruanus, Peruvian racket-tail, (Gould, 1849)
  • Inkavimpelstjert, Ocreatus addae, Rufous-booted racket-tail, (Bourcier, 1846), ()

Slekt Urochroa

Slekt Urosticte

  • Purpursmekkekolibri, Urosticte benjamini, Purple-bibbed whitetip, (Bourcier, 1851), (LC)
  • Rustgumpkolibri, Urosticte ruficrissa, Rufous-vented whitetip, Lawrence, 1864, (LC)

Slekt Heliodoxa

  • Fløyelsbriljant, Heliodoxa xanthogonys, Velvet-browed brilliant, Salvin & Godman, 1882, (LC)
  • Rosenstrupebriljant, Heliodoxa gularis, Pink-throated brilliant, (Gould, 1860), (LC)
  • Perubriljant, Heliodoxa branickii, Rufous-webbed brilliant, (Taczanowski, 1874), (LC)
  • Svartstrupebriljant, Heliodoxa schreibersii, Black-throated brilliant, (Bourcier, 1847), (LC)
  • Raudbrystbriljant, Heliodoxa aurescens, Gould's jewelfront, (Gould, 1846), (LC)
  • Brunbrystbriljant, Heliodoxa rubinoides, Fawn-breasted brilliant, (Bourcier & Mulsant, 1846), (LC)
  • Blåsmykkebriljant, Heliodoxa jacula, Green-crowned brilliant, Gould, 1850, (LC)
  • Gaffelbriljant, Heliodoxa imperatrix, Empress brilliant, (Gould, 1856), (LC)
  • Blåpannebriljant, Heliodoxa leadbeateri, Violet-fronted brilliant, (Bourcier, 1843), (LC)
  • Rubinkolibri, Heliodoxa rubricauda, Brazilian ruby, (Boddaert, 1783), (LC)

Kjelder endre

Referansar
  1. ↑ 1,0 1,1 1,2 McGuire, J.; Witt, C.; Remsen, J.V.; Corl, A.; Rabosky, D.; Altshuler, D.; Dudley, R. (2014). «Molecular phylogenetics and the diversification of hummingbirds». Current Biology 24 (8): 910–916. PMID 24704078. doi:10.1016/j.cub.2014.03.016. 
  2. ↑ 2,0 2,1 2,2 Gill, Frank; Donsker, David; Rasmussen, Pamela, red. (January 2023). «Hummingbirds». IOC World Bird List Version 13.1. International Ornithologists' Union. Henta 15. april 2023. 
  3. ↑ 3,0 3,1 McGuire, J.A.; Witt, C.C.; Altshuler, D.L.; Remsen, J.V. (2007). «Phylogenetic systematics and biogeography of hummingbirds: Bayesian and maximum likelihood analyses of partitioned data and selection of an appropriate partitioning strategy». Systematic Biology 56 (5): 867–856. PMID 17934998. doi:10.1080/10635150701656360. 
  4. ↑ 4,0 4,1 Dickinson, E.C.; Remsen, J.V. Jr., red. (2013). The Howard & Moore Complete Checklist of the Birds of the World. 1: Non-passerines (4th utg.). Eastbourne, UK: Aves Press. ISBN 978-0-9568611-0-8. 
  5. ↑ McGuire, J.A.; Witt, C.C.; Remsen, J.V.; Dudley, R.; Altshuler, D.L. (2009). «A higher-level taxonomy for hummingbirds». Journal of Ornithology 150 (1): 155–165. doi:10.1007/s10336-008-0330-x. 
  6. ↑ Licona-Vera and Ornelas (2017). «The conquering of North America: dated phylogenetic and biogeographic inference of migratory behavior in bee hummingbirds». BMC Evolutionary Biology 17 (126). doi:10.1186/s12862-017-0980-5. 
  7. ↑ Norsk navnekomité for fugl (NNKF). «Norske navn på verdens fugler». Birdlife Norge. Henta 15. april 2023. 
  8. ↑ «HBW and BirdLife Taxonomic Checklist». BirdLife Data Zone (version 7 utg.). BirdLife International. Desember 2022. Henta 15. april 2023. 
Henta frå «https://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=Heliantheini&oldid=3492980»