Æ er den tjuesjuande bokstaven i det norske alfabetet som òg blir brukt i islandsk, færøysk, dansk og ossetisk. Vokalen var opphavleg ei samskriving av A og E. På islandsk blir denne bokstaven uttala som ein diftong [ai] (IPA), på dansk og norsk som monoftongane [ɛ] og [æ], medan færøysk både har ein såkalla lang æ som er ein diftong [ɛa] og ein kort æ som blir uttala [a].

Æ

Bruk
SkriftsystemLatinsk skrift
TypeTypografisk ligatur
OpphavsspråkLatin
Fonetisk bruk[æ]
[ai]
[i]
[e]
Historie
Utvikling
F1A28
Anna
SkriveretningVenstre til høgre
Alfabetet
A B C D E
F G H I J
K L M N O
P Q R S T
U V W X Y
Z Æ Ø Å

latin vart ae, eigentleg ein diftong (jamfør at Caesar vart teken av germanarane i forma Kaiser), i sein tid uttalt æ. I tysk og svensk ä representerer  ¨ ein liten gotisk e skriven over bokstaven.

Æ har òg vore brukt i latin, fransk og gammalengelsk, og kan framleis brukast i visse engelske ord, som Encyclopædia. Andre språk bruker Ä om om lag same lyd som norsk Æ.

Æ vert på norsk uttalt som ein som ein brei, fremre vokal føre r, elles oftast som e.

Kjelder endre

«Æ_-_bokstav» i Store norske leksikon, snl.no.