Slaget ved Gemauerthof

Slaget ved Gemauerthof vart eit slag i den store nordiske krigen. Svenske styrkar under Adam Ludwig Lewenhaupt kjempa mot ein russisk arme under Boris Sjeremetev. Svenskane var utmatta etter ei tvungen marsjering, slo leir og åt kvelds då meldinga kom om at russarane var like i nærleiken. Svenskane kom raskt i stilling og oppfordra av general Lewenhaupt, gjekk dei til åtak på russarane. Sjølv om høgreflanken leid store tap, heldt åtaket fram. På venstreflanken gjekk det svenske kavaleriet til åtak og braut russarane. Infanteriet i midten skaut forsiktig rett fram og angreip, og pressa fienden tilbake i uorden. Slaget enda i ein forvirrande mann-mot-mann-kamp, der svenskane til slutt stakk av med sigeren. Det russiske kavaleriet trekte seg attende, medan infanteriet vart knust. Svenskane gjekk av med sigeren, men sigeren var berre symbolsk. I august erobra russarane Kurland.[2]

Slaget ved Gemauerthof
Del av den store nordiske krigen

Dato 16. juli 1705
Stad Mūrmuiža, 80 km sørvest for Riga i Latvia.
Resultat Svensk siger
Partar
Flagget til Sverige Det svenske imperiet Flagget til Russland Det russiske tsardømet
Kommandantar
Adam Ludwig Lewenhaupt Boris Sjeremetev
Styrkar
om lag 7 000[1] om lag 12 000[1]
Tap
800 drepne, 1000 skadde 2 000–6 000 drepne og skadde[1]
Den store nordiske krigen

Kjelder endre

  1. 1,0 1,1 1,2 Sundberg, Ulf (1998). Svenska krig 1521–1814 (på svensk). Hjalmarson & Högberg Bokförlag. s. 296. ISBN 91-89660-10-2. 
  2. Liljegren, B., 2000. Karl XII: En Biografi. s 395.