Strontium
grunnstoff med kjemisk symbol Sr og atomnummer 38
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Generelle eigenskapar | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Namn, kjemisk symbol, atomnummer |
Strontium, Sr, 38 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Kjemisk serie | Jordalkalimetall | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Gruppe, periode, blokk | 2, 5, s | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Tettleik, hardleik | 2630 kg/m3, 1,5 (ikkje SI) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Utsjånad | Sølvkvit ![]() | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Atomeigenskapar | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Atommasse | 87,62 u (ikkje SI) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Atomradius (berekna) | 215 pm | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Kovalent radius | 192 pm | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Ioneradius | 118 pm (ladning: +2) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
van der Waals radius | (?) pm | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Elektronkonfigurasjon | [Kr]5s2 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Elektron per energinivå | 2, 8, 18, 8, 2 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Oksidasjonstrinn (oksid) | +2 (sterk base) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Krystallstruktur | Kubisk flatesentrert | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Fysiske eigenskapar | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Tilstandsform | Fast stoff | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Smeltepunkt | 1042 K (769°C) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Kokepunkt | 1657 K (1384°C) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Molart volum | 33,94 cm3/mol | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Fordampingsvarme | 144 kJ/mol | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Smeltevarme | 8,3 kJ/mol | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Damptrykk | 246 Pa ved 1042 K | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Ljodfart | (?) m/s ved °C | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Diverse eigenskapar | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Elektronegativitet | 0,95 (Paulings skala) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Spesifikk varmekapasitet | 300 J/(kg·K) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Elektrisk konduktivitet | 7,62 MS/m | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Termisk konduktivitet | 35,3 W/(m·K) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Ioniseringspotensial | 556 kJ/mol 1071 kJ/mol 4210 kJ/mol 5500 kJ/mol 6920 kJ/mol 8770 kJ/mol 10200 kJ/mol | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Mest stabile isotopar | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||
SI-einingar og STP er brukt unntatt der det er avmerkt |
Strontium er eit metallisk grunnstoff med atomnummer 38 og kjemisk symbol Sr. På grunn av høg reaktivitet finst ikkje stoffet i fri form i naturen. Dette har det felles med andre jordalkalimetall. Sr-90 er ein radioaktiv isotop.
Kroppen tek opp strontium på same måte som kalsium. Grunnstoffet vert lagra i skjelettet.
Strontium har fått namnet sitt frå den skotske landsbyen Strontian (Sròn an t-Sìthein), der grunnstoffet vart oppdaga i malm.[1]
BrukEndra
Strontiumnitrat vert brukt for å gje fyrverkeri raud farge.
Isotopanalyse av strontium vert brukt i arkeologi.[2]
KjelderEndra
- ↑ Murray, W. H. (1977). The Companion Guide to the West Highlands of Scotland. London: Collins. ISBN 978-0-00-211135-5.
- ↑ Kaja Kristin Ness. Forsker: Perler av eggeskall var steinalderens «likes» (24. mars 2020) NRK