Oksygen
| ||||||||||||||||||||||||||||||||
| Generelle eigenskapar | ||||||||||||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Namn, kjemisk symbol, atomnummer |
Oksygen, O, 8 | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Kjemisk serie | Ikkje-metall | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Gruppe, periode, blokk | 16, 2, p | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Tettleik, hardleik | 1,429 kg/m3, n.a. (ikkje SI) | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Utsjånad | Fargelaus 
| |||||||||||||||||||||||||||||||
| Atomeigenskapar | ||||||||||||||||||||||||||||||||
| Atommasse | 15,9994 u (ikkje SI) | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Atomradius (berekna) | 60 (48) pm | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Kovalent radius | 73 pm | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Ioneradius | 140 pm (ladning: −2) | |||||||||||||||||||||||||||||||
| van der Waals radius | 152 pm | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Elektronkonfigurasjon | [He]2s22p4 | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Elektron per energinivå | 2, 6 | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Oksidasjonstrinn (oksid) | −2, −1 (nøytralt) | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Krystallstruktur | Kubisk | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Fysiske eigenskapar | ||||||||||||||||||||||||||||||||
| Tilstandsform | Gass | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Smeltepunkt | 50,35 K (−222,8°C) | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Kokepunkt | 90,18 K (−182,97°C) | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Molart volum | 11200 cm3/mol | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Fordampingsvarme | 3,4099 kJ/mol | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Smeltevarme | 0,22259 kJ/mol | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Damptrykk | (?) Pa ved K | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Ljodfart | 317,5 m/s ved 25 °C | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Diverse eigenskapar | ||||||||||||||||||||||||||||||||
| Elektronegativitet | 3,44 (Paulings skala) | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Spesifikk varmekapasitet | 920 J/(kg·K) | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Elektrisk konduktivitet | (?) MS/m | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Termisk konduktivitet | 0,02674 W/(m·K) | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Ioniseringspotensial | 1320 kJ/mol 3395 kJ/mol 5307 kJ/mol 7476 kJ/mol 10996 kJ/mol 13333 kJ/mol 71343 kJ/mol 84086 kJ/mol | |||||||||||||||||||||||||||||||
| Mest stabile isotopar | ||||||||||||||||||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||||||||||||||
| SI-einingar og STP er brukt unntatt der det er avmerkt | ||||||||||||||||||||||||||||||||
Oksygen, eldre òg surstoff eller nøre, er eit grunnstoff med kjemisk symbol O og atomnummer 8. Det høyrer til ikkje-metalla, og ligg i gruppe 16 i det periodiske systemet. Grunnstoffet har to allotrope former, oksygengass (O2) og ozon (O3). Oksygenmolekylet er vanlegvis paramagnetisk, men diamagnetisk former finst.
Særlege kjenneteikn endre
Oksygen er elektronegativt. Som dioksygen, O2, er oksygen ein fargelaus, luktfri gass. I væskeform er stoffet svakt blåfarga. Molekylet er ikkje polart. Oksygengass er lite løyseleg i vatn.
Ozon er ein termodynamisk ustabil diamagnetisk gass med sterk lukt.
Bruk endre
Historie endre
Oksygen vart oppdaga på 1700-talet. Joseph Priestley, Carl Wilhelm Scheele og Antoine Lavoisier var med på dette.
Biologisk rolle endre
Oksygengass vert danna under fotosyntesen, og er viktig for dyr og menneske.
Førekomst og framstilling endre
Oksygen er det vanlegaste grunnstoffa på jorda. Jordatmosfæren inneheld om lag 21 % oksygengass og nesten halvparten av alle atom i jordskorpa er oksygenatom. I jordskorpa finst grunnstoffet særleg som SiO2. I tillegg finst store mengder bundne i vatn (H2O). Mange syrer og basar inneheld oksygen.
Oksygen vert vanlegvis framstilt ved fraksjonell destillering av luft. I laboratoriet er det mogleg å framstilla gassen på fleire måtar.
Kjemi og sambindingar endre
Sidan oksygenatomet er lite og dannar sterke dobbeltbindingar, får det ikkje meir enn fire kovalente bindingar.
Nesten alle grunnstoff reagerer med O2-molekylet anten ved romtemperatur eller ved oppvarming. Det er derfor ein viktig reagens.
Oksygen er med i mange sambindingar, både organiske og uorganiske. Alkoholar, aldehyd og karboksylsyrer er eksempel på organiske sambindingar. Elles er oksygen mellom anna med i oksid (til dømes karbondioksid (CO2), Hydrogenperoksid (H2O2) og vatn (H2O).
Oksid kan vera sure, basiske eller amfotære avhengig av kva andre grunnstoff dei inneheld.
Isotopar endre
Tryggleik endre
Ozon er giftig.
Sjå òg endre
Wikimedia Commons har multimedia som gjeld: Oksygen
Kjelder endre
- Geoff Rayner-Canham: Descriptive Inorganic Chemistry 2.ed. New York, 2000
- Webelements - informasjon om oksygen på engelsk
