Radium
Radium er eit radioaktivt grunnstoff med kjemisk symbol Ra og atomnummer 88. Det høyrer til jordalkalimetalla i gruppe 2 i periodesystemet.
![]() | |||
![]() | |||
Basisdata | |||
---|---|---|---|
Namn | radium | ||
Symbol | Ra | ||
Atomnummer | 88 | ||
Utsjånad | Sølvkvitt | ||
Plass i periodesystemet | |||
Gruppe | 2 | ||
Periode | 7 | ||
Blokk | s | ||
Kjemisk serie | Jordalkalimetall | ||
Atomeigenskapar | |||
Atomvekt | 226,0254 u | ||
Kalkulert atomradius | 215 pm | ||
Elektronkonfigurasjon | [Rn]7s2 | ||
Krystallstruktur | Kubisk romsentrert | ||
Fysiske eigenskapar | |||
Stofftilstand | Fast stoff | ||
Smeltepunkt | 700 °C, 973 K | ||
Kokepunkt | 1737 °C, 2010 K | ||
Molart volum | 41 cm³/mol | ||
Tettleik | 5500 kg/m³ | ||
Hardleik | (?) kg/m³ | ||
Fordampningsvarme | 113 kJ/mol | ||
Smeltevarme | 8,5 kJ/mol | ||
Damptrykk | 100 000 Pa | ||
Lydfart | (?) m/s | ||
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen | 0,9 | ||
Elektrisk leiingsevne | 1 MS/m | ||
Termisk konduktivitet | 18,6 W/(m·K) | ||
Ioniseringspotensial | 509,3 kJ/mol 979,0 kJ/mol |
Eigenskapar
endreRadium kan sjå nesten heilt kvitt ut, men blir svartare om ein utset det for luft.
Ein finn små mengder av stoffet i uranførekomstar. Den mest stabile isotopen av stoffet er Ra-226, som har ei halveringstid på 1602 år og blir brote ned til radon.
Bruk
endreEin bruker radium til å produsera radon til strålebehandling av kreft, noko som har gjeve namn til det norske Radiumhospitalet.
Stoffet er svakt sjølvlysande og vart derfor ei tid brukt til å måla visarar på klokker og måleinstrument. Dette slutta ein med på 1920-talet etter at meir enn hundre tidlegare målarar hadde døydd av å utsetjast for strålinga.
Blanda med beryllium gjer radium frå seg nøytron og kan brukast i fysikkeksperiment.