Universitetet i Tromsø – Noregs arktiske universitet
Universitetet i Tromsø – Noregs arktiske universitet, til dagleg UiT Noregs arktiske universitet eller berre UiT[1][2] (nordsamisk: UiT – Norgga árktalaš universitehta), inntil 1. august 2013 Universitetet i Tromsø (forkorta UiT; inntil 2006 forkorta UiTø) er det universitetet i verda som ligg lengst nord. Universitetet har campusar i Tromsø, Narvik, Alta, Harstad, Hammerfest, Bardufoss og Kirkenes, og vart vedteke oppretta i 1968.[3] Kong Olav V av Noreg opna universitetet i 1972. Det er eitt av åtte universitet i Noreg.
Universitetet i Tromsø – Noregs arktiske universitet | |||
| |||
Grunnlagt | 1968 | ||
---|---|---|---|
Type | Offentleg universitet | ||
Rektor | Dag Rune Olsen | ||
Stad | Tromsø kommune | ||
Studentar | 17 808 (2021) | ||
Tilsette | 3 776 (2021) | ||
Medlemskap | ORCID | ||
Org.nummer | 970422528 | ||
Nettstad | https://uit.no (bokmål, engelsk), https://en.uit.no/startsida (engelsk) | ||
Erstattar | Høgskolen i Tromsø, Høgskolen i Finnmark, Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Narvik | ||
Universitetet i Tromsø – Noregs arktiske universitet 69°40′50″N 18°58′23″E / 69.680511111111°N 18.973133333333°E |
Universitetet i Tromsø vart fusjonert med Høgskolen i Tromsø 1. januar 2009, med Høgskolen i Finnmark 1. august 2013 og med høgskolane i Narvik og Harstad den 1. januar 2016.[4] Etter fusjonen i 2013 vart namnet endra til UiT – Noregs arktiske universitet.
Fakultet
endreFakulteta ved universitetet er:
- Fakultetet for biovitskap, fiskeri og økonomi (med Noregs fiskerihøgskole og Handelshøgskolen i Tromsø)
- Det juridiske fakultetet
- Fakultetet for naturvitskap og teknologi
- Det helsevitskaplege fakultetet
- Fakultetet for humaniora, samfunnsvitskap og lærarutdanning
- Det kunstfaglege fakultetet (ligg administrativt under Noregs Arktiske Universitetsmuseum)
- Fakultetet for ingeniørvitskap og teknologi (med hovudkontor i Narvik)
Senter og administrative einingar ved universitetet
endreÆresdoktorar
endre- Olav Holt, Noreg (2018)
- Mari Boine, Noreg (2018)
- Richard Horton, Storbritannia (2018)
- Arieh Warshel, USA (2018)
- Laila Stien, Noreg (2015)
- Trond Mohn, Noreg (2015)
- Oran R. Young, USA (2015)
- Jonas Gahr Støre, Noreg (2011)
- Sergej Lavrov, Russland (2011)
- Narve Bjørgo, Noreg (2008)
- Ole Henrik Magga, Noreg (2008)
- Barbara Neis, Canada (2008)
- Steven Pinker, USA (2008)
- Ottar Brox, Noreg (2003)
- Erica I.A. Daes, Hellas (2003)
- Tor Hagfors, Sverige (2003)
- Nawal el-Saadawi, Egypt (2003)
- Dalai Lama, Tibet (2001)
- Mordechai Vanunu, Israel (2000)
- William Nygaard, Noreg (1998)
- Salman Rushdie, Storbritannia (1998)
- Mikhail Gorbatsjov, Russland (1998)
- Robert Paine, Canada (1998)
- Susanne Romaine, England (1998)
- Rigoberta Menchú Tum, Guatemala (1996)
- Carsten Smith, Noreg (1995)
- Desmond Tutu, Sørafrika (1994)
- Jørn Dyerberg, Danmark (1993)
- Torstein Bertelsen, Noreg (1993)
- Georg Henrik von Wright, Finland (1993)
- Ragnhild Sundby, Noreg (1993)
- Helga Marie Hernes, Noreg (1993)
- Parzival Copes, Canada (1993)
- Amy von Marken, Nederland (1987)
- Kjell Bondevik, Noreg (1982)
- Peter F. Hjort, Noreg (1982)
Kjelder
endre- ↑ «Nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret» (Internett) (på bokmål). Brønnøysundregistrene. 1995. Henta 10. juni 2020.
- ↑ «Om UiT Noregs arktiske universitet» (Internett) (på norsk). UiT – Norges arktiske universitet. 2017. Henta 10. juni 2020.
- ↑ Solhaug, Randi Merete, «Klarsignal til fusjon | UiT», uit.no (på norsk bokmål), henta 17. september 2019