Fosfor
| ||||||||||||||||||||||||||
| Generelle eigenskapar | ||||||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Namn, kjemisk symbol, atomnummer |
Fosfor, P, 15 | |||||||||||||||||||||||||
| Kjemisk serie | Ikkje-metall | |||||||||||||||||||||||||
| Gruppe, periode, blokk | 15, 3, p | |||||||||||||||||||||||||
| Tettleik, hardleik | 1823 kg/m3, (?) (ikkje SI) | |||||||||||||||||||||||||
| Utsjånad | Kvit / raud / svart 
| |||||||||||||||||||||||||
| Atomeigenskapar | ||||||||||||||||||||||||||
| Atommasse | 30,973761 u (ikkje SI) | |||||||||||||||||||||||||
| Atomradius (berekna) | 100 (98) pm | |||||||||||||||||||||||||
| Kovalent radius | 106 pm | |||||||||||||||||||||||||
| Ioneradius | 44 pm (ladning: +3) | |||||||||||||||||||||||||
| van der Waals radius | 180 pm | |||||||||||||||||||||||||
| Elektronkonfigurasjon | [Ne] | |||||||||||||||||||||||||
| Elektron per energinivå | 2, 8, 5 | |||||||||||||||||||||||||
| Oksidasjonstrinn (oksid) | −5, −4, −3, +3, +4, +5 (svak syre) | |||||||||||||||||||||||||
| Krystallstruktur | Monoklin | |||||||||||||||||||||||||
| Fysiske eigenskapar | ||||||||||||||||||||||||||
| Tilstandsform | Fast stoff | |||||||||||||||||||||||||
| Smeltepunkt | 317,3 K (44,2°C) | |||||||||||||||||||||||||
| Kokepunkt | 550 K (277°C) | |||||||||||||||||||||||||
| Molart volum | 17,02 cm3/mol | |||||||||||||||||||||||||
| Fordampingsvarme | 12,129 kJ/mol | |||||||||||||||||||||||||
| Smeltevarme | 0,657 kJ/mol | |||||||||||||||||||||||||
| Damptrykk | 20,8 Pa ved 21 °C | |||||||||||||||||||||||||
| Ljodfart | (?) m/s ved °C | |||||||||||||||||||||||||
| Diverse eigenskapar | ||||||||||||||||||||||||||
| Elektronegativitet | 2,19 (Paulings skala) | |||||||||||||||||||||||||
| Spesifikk varmekapasitet | 769 J/(kg·K) | |||||||||||||||||||||||||
| Elektrisk konduktivitet | 1000 MS/m | |||||||||||||||||||||||||
| Termisk konduktivitet | 0,235 W/(m·K) | |||||||||||||||||||||||||
| Ioniseringspotensial | 1 018 kJ/mol 1 909 kJ/mol 2 918 kJ/mol 4 963 kJ/mol 6 280 kJ/mol 21 275 kJ/mol 25 404 kJ/mol 29 861 kJ/mol 35 864 kJ/mol 40 966 kJ/mol 46 280 kJ/mol 54 080 kJ/mol 59 043 kJ/mol | |||||||||||||||||||||||||
| Mest stabile isotopar | ||||||||||||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||||||||
| SI-einingar og STP er brukt unntatt der det er avmerkt | ||||||||||||||||||||||||||
Fosfor er eit ikkje-metallisk grunnstoff med kjemisk symbol P og atomnummer 15. Det er plassert i gruppe 15 i p-blokka i periodesystemet.
Fosfor finst i minst fire allotrope former. Kvitt fosfor og raudt fosfor er dei to vanlegaste.
Biologisk rolle endre
Den største delen av fosfor i menneskeroppen, rundt 86%, finst i bein og tenner i bindingar med kalsium. 8-9 % finn ein i musklane og resten i organa og blodet.
Fosfor er ein viktig komponent i DNA-molekylet, som lagrar arvestoff, og finst i ATP-molekyl, dei viktigaste energilagra i kroppen. Stoffet er òg del av mange av enzyma som styrer næringsomsetjinga. Det er ein del av fosforlipidane, som regulerer feittomsetjinga og feittbalansen i blodet. Gjennom fosforhaldige samband hjelper det til med å transportera hormon gjennom cellemembranen inn i cellene.
Mangel på fosfor i kroppen kan føra til problem med bukspyttkjertelen, mjukning av bein, tannverk, minka vekst, vekttap, lågare kapasitet i hjernen og nervene og generell trøytnad. Dersom ein derimot stadig får i seg for mykje fosfor kan blodet bli syrleg slik at kalsium blir løyst frå beina og skilt ut i urinen bunden til fosforet. Dette vil føra til mangel på kalsium og ein auke i feittmengda i blodet. Eit kosthald som er svært høgt på kjøtmat kan gje for mykje fosfor.
Kjelder for stoffet er kjøt, fisk, egg, korn, ris, mjølkeprodukt, ølgjær, lecitin, ertevekstar og tørka frukt.
Bruk endre
Fosfor vert særleg brukt i gjødsel i form av konsentrert fosforsyre
Viktige sambindingar endre
Sjå også endre
Bakgrunnsstoff endre
- Fosfor Arkivert 2005-02-07 ved Wayback Machine.
