Ras i Noreg er ei kronologisk liste over ras som har funne stad i Noreg med tap av menneskeliv. Lista inneheld hovudsakleg ras som ikkje er snøras.

Før 1700

endre
  • Ca. 8200 år sidan: Storeggaraset med påfølgjande tsunami, undersjøisk ras ved Storegga i Norskehavet. Tap av menneskeliv er sannsynleg.
  • 1345: Gauldalsraset, Gauldalen, rundt 500 omkom.[1]
  • 1400: Jordras på Olstad i Gjerdrum, fleire omkom[2]
  • 1625: Leirraset på Bakklandet, Bakklandet, 20 omkom
  • 1676: Leirras på Børstad i Stjørdal, fleire omkom[3]
  • 1679: Ulykkesnatta 6. februar, Nordvestlandet, mange snøskred, 140 omkom[4]
  • 1680: Steinras i Høydalen på Skogsøya i Øksnes, 11 omkom[5]
  • 1686: Leirras ved Kyllan i Stjørdal, 7 omkom[6]*1725: Leirraset på Ullershov, Nes 5 omkom[7]

1700-1799

endre
  • 1702: Leirraset på Borregaard, Sarpsborg, 15 omkom[8]
  • 1714: Snøras på Vollan i Sunndal, 2 omkom[9]
  • 1725: Leirraset på Ullershov i Nes, 5 omkom[10]
  • 1726: Leirras ved gården Kvam i Verdal. Åtte mennesker omkom.[11]
  • 1731: Steinraset i Skafjell i Stranda, 22 omkom
  • 1737: Snø- og jordras ved gårdene Stenbuenge og Stølann i Oppdal, til sammen 18 omkom[12]
  • 1747: Jordras ved gården Landfall i Verdal, 5 omkom.[13]
  • 1755: Snøras på Helset i Loen i Stryn, 11 omkom[14]
  • 1755: Snøras i Geitvik i Volda, 18 omkom[15]
  • 1756: Tjelle-skredet, Tjelle, 32 omkom
  • 1757: Snøras i Geitvik i Volda, 7 eller 8 omkom[15]
  • 1760: Leirraset på Dale i Rissa, 17 omkom
  • 1761: Snøskred ved Reinsvoll, Karlsøy, Troms, 12 omkom
  • 1761: Snøskred på Måkestad/Kambestad i Vikebygd i Ullensvang, 4 omkom[16]
  • 1765: Snøras ved Skylstad i Norangsdalen i Ørsta, 30 omkom[17]
  • 1765: Snøras ved Vallset i Botndalen i Ørsta, 38 omkom[17]
  • 1768: Leirskred på garden Schea i Sørum, 16 omkom[18]
  • 1770: Otålaulukka (snøskred), Hjørundfjorden, 27 omkom[19]
  • 1780: Fjellskredet og flodbølgja i Ulvik
  • 1785: Snøras på Vinjevoll i Sunndal, 3 omkom[20]
  • 1794: Leirskred som gav nåværende form til Lørenfallet i Sørum[18]

1800-1899

endre
  • 1807: Jordras ved gården Mona i Stjørdal, 4 omkom[21]
  • 1808: Snøskred på Måkestad/Kambestad i Vikebygd i Ullensvang, 2 omkom[16]
  • 1810: Fjellskredet og flodbølgja i Pollfjellet, 14 omkom
  • 1811: Fjellskredet og flodbølgja i Arnafjord, 45 omkom
  • 1816: Jordraset i Tiller i Trondheim, 16 omkomne[22]
  • Ca. 1820: Snøras på Kaldhussæter i Norddal, 5 omkom[23]
  • 1835: Jordras ved Gustad i Levanger, 4 omkom[24]
  • 1836: Jordras i Drammen, 2 omkom[25]
  • 1841: Jordras ved Oppdal i Overhalla, 1 omkom[26]
  • 1846: Sætrefonna (snøskred), Sunnylven i Stranda kommune, 18 omkom[27]
  • 1847: Snøras ved Melhus i Aurland, 1 omkom[28]
  • 1848: Stein- og jordras i Breivika i Nesset, 5 omkom[29]
  • 1848: Jordras på Bråleiret i Byneset (nå Trondheim), 1 omkom[30]
  • 1850: Bergelva, (sørpeskred) Krogsætra i Haram kommune, 12 omkom[31]
  • 1854: Jordras ved Oppdal i Overhalla, 4 omkom[26]
  • 1858: Snøras på Sæter i Stranda, 4 omkom[32]
  • 1858: Snøras på Sletten i Oppdal, 2 omkom[33]
  • 1861: Steinras på Lekve i Ulvik, 4 omkom[34]
  • 1868: Snøras på Otthjellen i Sunndal, 7 omkom[35]
  • 1868: Snøras på Heggheim i Jølster, 14 omkomne[36]
  • 1868: Snøras på Hallanger i Ulvik, 1 omkom[37]
  • 1868: Snøras i Sunndal i Stryn, 12 omkom[38]
  • 1868: Snøras på Lervollen i Sunndal, 2 omkom[38]
  • 1868: Snøras på Grøvdalsbakken i Rauma, 8 omkom[38]
  • 1868: Snøras på Marså i Stryn, 1 omkom[39]
  • 1868: Kletthammerskredet, snøskred i Oppdal, 32 omkomne[39]
  • 1868: Snøras på Gjørva i Stryn, 11 eller 14 omkom[40]
  • 1868: Snøras på Tenden i Stryn, 11 omkom[41]
  • 1868: Snøras på Kvitholmen ved Hanøy i Hadsel, 4 omkom[42]
  • 1868: Snøras i Austnesfjorden i Vågan, 8 omkom[42]
  • 1870: Leirraset på Hokstad, Ytterøya, 7 omkom
  • 1872: Jordras på Nordre Oppsal i Elverum, 1 omkom[43]
  • 1873: Jord- og steinras på Årøyni i Årdal, 6 omkom[44]
  • 1879: Snøras på Ottøyen i Sunndal, 1 omkom[35]
  • 1882: Snøras i Hovsgrenda i Fresvik i Leikanger (nå Vik), 9 omkom[45]
  • 1883: Leirras ved Holum i Ullensaker, 6 omkom[46]
  • 1885: Steinras på Raudi i Loen i Stryn, 1 omkom[14]
  • 1889: Snøras ved Nåberene i Fjærlandsfjorden, 1 omkom[47]
  • 1893: Verdalsraset i Verdal, 116 omkom
  • 1896: Jordras under byggearbeid på Nordbanen, 1 omkom[48]
  • 1896: Steinras i Kjendalen i Loen i Stryn, 3 omkom[49]
  • 1898: Leirras ved Sandbakken i Målselv, 7 omkom[50]

1900 - 1959

endre

1960 - 2000

endre

Etter 2000

endre

Venta ras

endre

Bakgrunnsstoff

endre

Litteratur

endre

Referansar

endre
  1. Kåre Rokoengen (2000). «1345-katastrofen i Gauldalen». Gauldalsminne (Gauldal historielag): 58–94. 
  2. Ivar Sæter: Gjerdrum - Jubileumsskrift 1914. Arnesens Bok- & Akcidenstrykkeri, Kristiania 1915 (s. 2, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  3. Jon Leirfall: Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene - Stjørdalsboka bind 1, del 1. Stjørdal og Meråker kommuner 1970 (s. 92-93, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  4. Furseth, Astor (2006): Skredulykker i Norge. Tun forlag.
  5. Johan Borgos: Høydalen (besøkt 12. juli 2018)
  6. Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene (s. 89)
  7. http://loype.kulturminneaaret2009.no/kulturminneloyper/fra-lillerommen-til-game-nes/store-ullershovfallet
  8. Borregaardsraset natten mellom den 14. og 15. februar 1702, Tormod Klemsdal 2003
  9. Ivar Seljedal: Sunndalsboka, bind I. Sunndal, Øksendal og Ålvundeid Sogelag 1965 (s. 161, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  10. «28 mennesker har mistet livet i ras». Romerikes Blad. 17. mars 2009. Henta 29. april 2020. 
  11. Arvid Møller (1986). Den farlege naturen. Samlaget. s. 41. ISBN 8252126774. 
  12. Georg Svendsen, Knut Werswick: Fjellene dreper - Utsnitt av norsk katastrofehistorie gjennom 300 år. Tiden, Oslo 1961 (s. 134, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  13. H.M. Fiskaa, H. Falck Myckland (red.): Norges nenyggelse - Nordlige seksjon - Herredsbindet for Nord-Trøndelag, midtre del. Faglitteratur, Trondheim 1977 (s. 775, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  14. 14,0 14,1 Fjellene dreper (s. 39)
  15. 15,0 15,1 Fjellene dreper (s. 130)
  16. 16,0 16,1 O. Olafsen: Ullensvang - En historisk-topografisk-statistisk Beskrivelse af Ullensvang Herred. Bergen 1907 (s. 331, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  17. 17,0 17,1 Oddgeir Bruaset: Sunnmøre og sunnmøringen. Samlaget 1999. ISBN 82-521-5338-0 (s. 46, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  18. 18,0 18,1 Magnus Sørli: Sørum før og nå. 1976 (s. 9, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  19. 19,0 19,1 Sunnmøre og sunnmøringen (s. 47)
  20. Ivar Seljedal: Sunndalsboka, bind III. Sunndal, Øksendal og Ålvundeid Sogelag 1967 (s. 16, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  21. H.M. Fiskaa, H. Falck Myckland (red.): Norges bebyggelse - Nordlige seksjon - Herredsbindet for Nord-Trøndelag, søndre del. Faglitteratur, Trondheim 1977 (s. 610, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  22. Tillerskredet – WikiStrinda, Strinda historielag
  23. Fjellene dreper (s. 54)
  24. Skogn historie. Band VII - Markabygda og Ekne. Nemnda for Skogn historie, Verdal 1979 (s. 289-290, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  25. Per Otto Borgen: Hvor Drammenselven iler - En beretning om da Paven var laksedommer og andre hendelser i, på og langs en elv.... Forlaget for by-og bygdehistorie (sic), Drammen 1997. ISBN 82-91649-04-8 (s. 196, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  26. 26,0 26,1 Olav Flotten: Overhalla bygdebok - Gårds- og slektshistorie. Bind II, gnr. 30-46, Lilleøen - Svenning. 2. opplag. Overhalla kommune, Namsos 1990 (s. 114, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  27. Fjellene dreper (s. 120-123)
  28. Fjellene dreper (s. 132)
  29. Kaare Bakkevig: Gards- og ættesoge for Nesset V. Nesset Bygseboknemnd 1985 (s. 207-208, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  30. Maurits Fugelsøy: Byneset. Bind 1 2. opplag. F. Bruns Bokhandels Forlag 1983. ISBN 82-7028-465-3 (s. 341, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  31. Slyngstad, Harald (1983). Vatne bygdebok. Haram kommune. 
  32. Fjellene dreper (s. 123)
  33. Fjellene dreper (s. 142)
  34. Olav Kolltveit: Granvin, Ulvik og Eidfjord i gamal og ny tid. Bygdesoga II. Granvin, Ulvik og Eidfjord Bygdeboknemnd 1977. ISBN 82-7101-043-3 (s. 80, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  35. 35,0 35,1 Ivar Seljedal: Sunndalsboka, bind II. Sunndal, Øksendal og Ålvundeid Sogelag 1966 (s. 13, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  36. Klakegg, Anders O.; Befring, Olav J. (1983). «G.Nr. 15 Heggheim». Då Heggjem tok av, eit hundreårsminne frå Stardalen. Bygdebok for Jølster, Ættesoge 1801-1974 (Jølster kommune - kulturstyret). s. 257. ISBN 82-7101-120-0. 
  37. Granvin, Ulvik og Eidfjord i gamal og ny tid. Bygdesoga II (s. 81)
  38. 38,0 38,1 38,2 Fjellene dreper (s. 113)
  39. 39,0 39,1 Fjellene dreper (s. 114)
  40. Fjellene dreper (s. 116-117)
  41. Fjellene dreper (s. 117)
  42. 42,0 42,1 Fjellene dreper (s. 118)
  43. Magne Stener: Elverum bygdebok, bind 4 - Heradsbygda I. Elverum kommune 1988. ISBN 82-991342-2-6 (s. 282, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  44. Jon Laberg: Årdal i Sogn - Bygd og ætter. Lunde & Co, Bergen 1932. 2. utgave (s. 230, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  45. Fjellene dreper (s. 131-132)
  46. 46,0 46,1 Paul Borgedal, Lars Berg (red.): Norske gardsbruk - Akershus fylke. Forlaget Norske Gardsbruk, Oslo 1941 (s. 41, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  47. Gunnar Urtegaard: Balestrand - Bind II, gards- og ættesoge gard nr. 1-34. Gardssoger 1800-1985. Ættesoger 1850-1985. Balestrand kommune, Balestrand 1991. ISBN 82-992403-2-8 (s. 946-947, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  48. Helge Stenersen: Røykenvikbanens historie - og mye, mye mer. 2. opplag. Brandbu 1982. ISBN 82-990829-0-0 (s. 32, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  49. Fjellene dreper (s. 40)
  50. Ivar Sæter: Maalselvdalen - Maalselv og Øverbygd herreder. Grøndahl, Oslo 1926 (s. 125-126, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  51. Amund Helland: Norges land og folk, topografisk-statistisk beskrevet. Bind XVII, Nordre Trondhjems amt. Aschehoug, Kristiania 1909 (s. 165, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  52. «Raset på Øvre Eiker i 1910 | Eiker Arkiv» (på norsk bokmål). Henta 9. november 2020. 
  53. Kjell Råd: Støylar i Gimmestad og Hyen sokn. Breim 1999. ISBN 82-994547-1-9 (s. 169, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  54. «De verste snøskredulykkene». VG. Henta 10. april 2017. 
  55. «Stort leirskred i Sørum». NRK. Henta 15. januar 2021. 
  56. «Kvikkleireskred i Gjerdrum kommune». NVE. Henta 15. januar 2021.