Himmellekam

Himmellekamar er objekt i verdsrommet, slik som til dømes sola, månen, stjerner og planetar.

Lekamar i solsystemet	Ekstrasolar
Lekamar i solsystemet	Enkle lekamar	Samansette lekamar	Utstrekte lekamar
Solsystemet Kjempeplanet Gasskjempe Iskjempe Heliosfære Oortskya Meteoroide Mikrometeoroide Meteor Bolide Månar Småplanetar Asteroidar Dvergplanetar Månar Binære Planetar Ringsystem Transneptunsk objekt Smålekam Kometar Planetesimal Kontaktbinær Sola Planetar Merkur Venus jorda – månen Mars – månar Jupiter – månar Saturn – månar Uranus – månar Neptun – månar Dvergplanetar Pluto – månar Eris – Dysnomia Ceres Makemake Haumea – månar Andre Småplanetar Vulkanoidar Apohelar Jordnære asteroidar Arjunaer Atenar Apolloar Amorar Mars-kryssarar Asteroidebelte Hungariaer Phocaeaer Nysaer Alindaer Hildaer Pallas Mariaer Koronis Eos Themis Griquas Cybeler Trojan-asteroidar jordtrojanar Marstrojanar Jupitertrojanar Neptuntrojanar Kentaurar Damokloidar Kuiperbeltet Klassiske kuiperbelteobjekt (cubewanoar) Resonante transneptunske objekt Plutinoar (2:3) Twotinoar (1:2) Spreidd skive-objekt E-SDOar Sednoide	Exoplanetar Khthonisk (teoretisk) Jordanalog Eksentrisk jupiter Varm jupiter Varm neptun Interstellar Hav (teoretisk) Pulsarplanet Superjord Trojansk (teoretisk) Brune dvergar Typar M • L • T • Y Sub-brun dverg Stjerner Stjerneklassifikasjon Stjernepopulasjon III, II, I Sær stjerne Stjerneutvikling Variabel stjerne Kompakt stjerne Etter luminositet / utvikling Protostjerne Ungt stjerneobjekt Før-hovudseriestjerne Hovudserien Subdverg Subkjempe Kjempe Raud / Blå kjempe Lys kjempe Superkjempe Raud / Blå Hyperkjempe Kompakt stjerne Kompakte stjerner Svart hòl Stellart Mellommassivt Supermassivt Gammaglimt Nøytronstjerne Magnetar Pulsar Preonstjerne (hypotetisk) Kvarkstjerne (hypotetisk) Kvit dverg Svart dverg (teoretisk) By Sære stjerner A-type Sær • Metallisk Barium Blå etternølar Karbon P Cygni S-type Skal Wolf–Rayet Variable - ytre Roterande Alpha2 CVn Ellipseforma Formørkande variabelstjerne Algol Beta Lyrae W Ursae Majoris Variable – indre Pulserande Kefeide W Virginis Delta Scuti RR Lyrae Mira Halvregulær Irregulær Beta Cephei Alpha Cygni RV Tauri Eruptive variable Flarestjerne T Tauri FU Orionis RCr Borealis Lysande blå Kataklysmisk Symbiotisk Dvergnova Nova Supernova Type: Ia • Ib/c • II Hypernova Gammaglimt Etter spektralklasse O (blå) B (blåkvit) A (kvit) F (gulkvit) G (gul) K (oransje) M (raud)	System Planet Stjerne Stjerner generelt Dobbeltstjerne Trippelstjerne Høgare orden Dobbeltstjerner Etter observasjon Optisk Visuell Astrometrisk Spektroskopisk Formørkande Nære dobbeltstjerner Frittliggande Delvis frittliggande Kontakt Røntgen Burster Stjernegrupper Stjernehop Stjernekoalisjon Open Kule Hyperkompakt Stjernebilete Asterisme Galaksar Galaksar generelt Hopar Superhop Etter komponent Bul Spiralarm Tynn skive Tjukk skive Halo Korona Etter morfologi Spiral Stavspiral Linseforma Elliptisk Ring Irregulær Etter storleik cD-galakse Enorm ellipse Dverg Etter type Starburst Mørk Aktiv Radio Seyfert Kvasar Blasar	Skiver og media Interplanetarisk Støvsky Materie Magnetfelt Stjerneskive Akkresjon Sirkumstellar Protoplanetarisk Fragment Interstellar Sky Materie Intergalaktisk Støv Materie Gasståker Stråling Planetarisk Supernovarest Pulsarvindtåke H II-region Refleksjon Mørk tåke Molekylsky Bok-kule Proplyd H I-region Kosmisk skala Kosmisk bakgrunnsstårling Kosmisk streng (hypotetisk) Mørk materie (hypotetisk) MACHO WIMP Domenevegg (hypotetisk) Støv Filament Tomrom

Kjelder Endra

«himmellegeme» i Store norske leksikon, snl.no.

Bakgrunnsstoff Endra

Commons har multimedium som gjeld: Himmellekam

SkyandTelescope.com SkyChart^{[daud lenkje]}