Fangeleirane til okkupasjonsmakta i Noreg under andre verdskrigen

Okkupasjonsmakta i Noreg under den andre verdskrigen hadde fleire fangeleirar. 709 fangeleirar[1][2] (eller konsentrasjonsleirar, og nokre dødsleirar) vart talde av eit prosjekt som var rådgjeve av Randi Bratteli (forfattar og enka til tidlegare statsminister og konsentrasjonsleirfange Trygve Bratteli) med fleire, mens ei anna kjelde seier omlag 620.[3]

Troms og Finnmark fylkeEndra

FinnmarkEndra

I det nordlegste fylket låg fleire fangeleirar:

  • Oksbåsen: Leiren hadde 20 fangar - blant desse sovjetiske fangar, skriv minst ei kjelde.[4]:6
  • «Fangeleiren ved Sauvatn»[5]
  • I området Langvasseid og Ørnevatn låg fleire fangeleirar (og «arbeidsleir for sovjetiske frivillige» og «en stor forsyningsleir»).[5]

I Karasjok kommune:

Kautokeino kommune:

  • På tettstaden Kautokeino låg ein fangeleir der skolen no ligg.[9]

I Nesseby kommune:

I Sør-Varanger kommune:

  • Fangeleiren der hadde lærarar frå Noreg.[12]
  • «Hovedleir 322» Stalag 322 låg her,[5] og hadde russiske fangar.

Minst 75 fangeleirar låg i Sør-Varanger, og dei hadde omlag 7 000 fangar.[5]

Det var «14 forskjellige kategorier av fanger i tillegg til tvangsarbeidere og de kom fra mange forskjellige land», ifølgje Eivind Kosnes.[5] Ved, eller «i Noselva» låg «leiren for tvangsutskrevne nordmenn, nederlendere og, på et senere tidspunkt, østarbeidere».[5]

TromsEndra

I Tromsdalen:

I Tromsø:

NordlandEndra

«[O]ver 50 fangeleirer ... var i Nordland»;[20] [minst] 25 av disse var for sovjetiske krigsfangar.[21] Polske krigsfangar utgjorde størsteparten i minst to fangeleirar. Nesten 3000 fangar mista livet i fylket, skreiv NRK i 2016.[20]

«Ved Drag finner vi de nordligste spor etter jernbanebyggingen [av den planlagte Polarbanen - en forlengelse av Nordlandsbanen», skreiv nettstaden Polarbanen.[22]

Helgeland og SaltenEndra

I Hamarøy kommune:

I Steigen kommune:

I Bodø kommune:

  • Fauske:

I Saltdal kommune:

 
Stader på kartet, med fangeleirar: Setså, Stamnes, Langset og Rognan. Det blå kvadratet markerer fangeleiren i Botn.
Foto: Kartverket
I Saltdalen:
I Lønsdalen:
Semska:

Sør for polarsirkelenEndra

Saltfjellet:

I Dunderlandsdalen:

Andfjellet:

I Hemnes kommune:

I Vefsn kommune:

I Meløy kommune:

I Vega kommune:

I Hattfjelldal kommune:

I Lurøy kommune:

OfotenEndra

I Lødingen kommune.

I Narvik kommune:

I Evenes kommune:

I Tysfjord kommune:

Lofoten og VesterålenEndra


OsloEndra


TrøndelagEndra

Sogn og FjordaneEndra

Ein fangeleir var i Årdal.[54]

HordalandEndra

VestfoldEndra

Viken fylkeEndra

AkershusEndra

Innlandet fylkeEndra

OpplandEndra

DiskusjonsforumEndra

«Nordlandsbanens historie i krig 1941-45»[27] er eit (norsk) nettforum vedrørande mange av fangeleirane.

KjelderEndra

  • Norge under okkupasjonen : 25 rapporter med kartlegging og registrering av spørreundersøkelser og dokumentasjon. 1997

ReferansarEndra

  1. Rapporter fra Norge under okkupasjonen. Oversikt over antall sider i rapportene
  2. Bache, Andrew. De sovjetiske, polske og jugoslaviske (serbiske) krigsfanger i tysk fangenskap i Norge 1941-1945. Oversikt over 709 krigsfange- og arbeidsleirer for utenlandske krigsfanger. Fordelt på 19 fylker
  3. FORNYET INTERESSE FOR DE MANGE KRIGSFANGENE I NORGE: HVOR ER BESTEFAR BEGRAVET? Vitja 2018-05-10
  4. 4,00 4,01 4,02 4,03 4,04 4,05 4,06 4,07 4,08 4,09 4,10 4,11 4,12 4,13 4,14 4,15 4,16 4,17 4,18 4,19 4,20 4,21 4,22 4,23 4,24 4,25 4,26 4,27 4,28 4,29 4,30 4,31 4,32 4,33 4,34 4,35 4,36 4,37 4,38 4,39 4,40 4,41 4,42 Bache, Andrew. [rapporten] «De sovjetiske, polske og jugoslaviske (serbiske) krigsfanger i tysk fangenskap i Norge 1941-1945. Oversikt over 709 krigsfange- og arbeidsleirer for utenlandske krigsfanger. Fordelt på 19 fylker». Norge under okkupasjonen : 25 rapporter med kartlegging og registrering av spørreundersøkelser og dokumentasjon . Utgitt av proskektet "Norge under okkupasjonen"
  5. 5,0 5,1 5,2 5,3 5,4 5,5 5,6 5,7 5,8 Yngve Grønvik (30.01.2015). «– Her er det meste kartlagt». Sør-Varanger Avis. Henta 23. april 2018. 
  6. http://www.vg.no/nyheter/innenriks/her-er-eirik-veums-liste-over-de-20-verste-torturistene-i-hirden/a/10144796/
  7. 7,0 7,1 7,2 7,3 7,4 7,5 Asbjørn Svarstad; Line Brustad (8 November 2013). «Massakrer i Nord-Norge - utført av norske hirdmenn» [Massacres in North Norway - performed by Norwegian members of Hirden]. Dagbladet. s. 19. 
  8. Følelsesladet møte med Karasjok
  9. Om krigsminner – Kautokeino historielaget. iFinnmark. Vitja 20. januar 2020
  10. http://haraldkyrrewahl.blogg.no/1377459312_drap_p_russefanger_i_.html . Vitja 2018-07-03
  11. https://www.ifinnmark.no/nyheter/les-hans-dramatiske-fortelling-fra-brannhosten-1944/s/1-49-7735267
  12. 12,00 12,01 12,02 12,03 12,04 12,05 12,06 12,07 12,08 12,09 12,10 12,11 12,12 12,13 helsedepartementet, Sosial- og (3. juni 1998), «NOU 1998: 12», Regjeringen.no (på norsk), henta 20. november 2018 
  13. Samuelsen, Geir. «14.000 straffanger i Finnmark». NRK (på bokmål). 
  14. «Partisankrigen i nord: Nazistene slo i hjel 11 nordmenn med spader». VG. Henta 19. november 2018. 
  15. https://folk.uio.no/nordseth/Geoturisme/TROMS%20OG%20FINNMARK.pdf . S. 86
  16. http://www.sva.no/nyheter/fant-massegravene-til-76-krigsfanger-paa-jarfjordfjellet
  17. Dei austeuropeiske krigsfangane budde svært trongt og kummerleg
  18. «Tiltak mot glemselen». Nordnorsk Debatt (på bokmål). 
  19. «Her var 1200 fanger stuet sammen i trange brakker». www.nordlys.no (på norsk). 27. mars 2014. 
  20. 20,0 20,1 20,2 20,3 https://www.nrk.no/nordland/udokumenterte-krigsminner-er-i-ferd-med-a-forsvinne-1.13183535 Vitja 2018-04-22
  21. Halvor Hegtun (27. februar 2015). NSB sa ja til slavedrift - Disse russerfangene ble tvunget til å bygge Nordlandsbanen. Så skulle de glemmes. Aftenposten A-magasinet. 
  22. «polarbanen», polarbanen.no (på engelsk), henta 20. november 2018 
  23. http://www.nord-salten.no/admin/tinymce/jscripts/tiny_mce/plugins/filemanager/files/client_113/diverse/Krigsfoto.pdf
  24. 24,0 24,1 24,2 «7.Elvkroken», polarbanen.no (på engelsk), henta 20. november 2018 
  25. 25,00 25,01 25,02 25,03 25,04 25,05 25,06 25,07 25,08 25,09 25,10 25,11 25,12 25,13 25,14 25,15 25,16 25,17 25,18 25,19 25,20 25,21 25,22 25,23 25,24 25,25 «Utsultede fanger ble drevet til slavearbeid. NSB tiet om alt etter krigen». www.nordlys.no (på norsk). 28. februar 2015. 
  26. http://www.riksantikvaren.no/Aktuelt/Forvaltningsnytt/Mange-gode-resultater-fra-krigsminneprosjekter
  27. 27,0 27,1 27,2 27,3 27,4 Gunnar D. Hatlehol. Fanget i tyskerarbeid. Vitja 2018-04-22
  28. 28,0 28,1 28,2 28,3 28,4 28,5 28,6 28,7 28,8 http://polarbanen.no/Polarbanen/slaveanlegget/Slaveanlegget/4.html Vitja 2018-04-21
  29. Dette er Nord-Norges ukjente bødler
  30. «BAKKEN FANGELEIR.», digitaltmuseum.no, henta 20. november 2018 
  31. 31,0 31,1 Fangeleirene i Saltdal. Henta 26. juni 2017
  32. http://www.historieblogg.no/?p=3429 "... fangeleiren Bakken nær Rognan ..."
  33. Guri Kulås (3. mars 2015). «Ny dokumentar om sovjetisk krigsfange blir vist under filmfestivalen Kosmorama i Trondheim: Han berga seg med song - Konsentrasjonsleir, tvangsarbeid og venskap med den seinare spionen Gunvor Galtung Haavik er berre nokre av opplevingane Igor Trapitsin omskapte til song». Klassekampen. s. 28. 
  34. «Godtur.no - Artikkel: Krigsminne Varghola (Berghulnes)», www.godtur.no, henta 20. november 2018 
  35. 35,0 35,1 35,2 35,3 35,4 Finn Rønnebu. "Kulturminner Lønsdal- Kjemåga":4
  36. 36,0 36,1 «Å lære seg norsk var for en serberfange ensbetydende med å bli henrettet. Hvordan greide så Cveja dette?». www.ranablad.no (på norsk). 2. juni 2015. 
  37. «Grenseløs interesse for skjelettfunnet». www.ranablad.no (på norsk). 20. august 2004. 
  38. Halvor Hegtun (27. februar 2015). NSB said yes to. Aftenposten A-magasinet. s. 27. 
  39. 39,0 39,1 Silje Løvstad Thjømøe. «Da regjeringen fikk krigsminnesmerker sprengt». VG. 2016-08-14. S. 16
  40. http://polarbanen.no/Polarbanen/slaveanlegget/Slaveanlegget/3.html Vitja 2018-04-21 «Lager polarcirkel [sic!]. ... FANGER: ca. 800 ... ca. 1 km sør for polarsirkelen.»
  41. 41,0 41,1 41,2 41,3 http://polarbanen.no/Polarbanen/slaveanlegget/Slaveanlegget/3.html Vitja 2018-04-21
  42. «(+) Opplevde fangeleirene på nært hold». www.ranablad.no (på norsk). 27. februar 2015. 
  43. 43,0 43,1 Jan H. Steen. «Hvem bygde banen i nord?» [Who built the railway of the North?] (19 July 2017) Klassekampen. s. 21
  44. 44,0 44,1 44,2 44,3 Bjørn Westlie. Fangene som forsvant. S. 9
  45. Flytter E6 600 meter for å berge krigsfangeleir
  46. «Dette er Nord-Norges ukjente bødler». www.nordlys.no (på norsk). 5. november 2013. 
  47. https://www.nysgjerrigpermetoden.no/Uploads/Reports/2012_1832_2012.04.30.pdf
  48. https://www.nordlys.no/kronikk/krigsgraver-soker-namn/s/1-79-4253383 Vitja 2018-05-10
  49. Thorsnæs, Geir. (2017, 2. november). Evenes. I Store norske leksikon. Hentet 24. mai 2018 fra https://snl.no/Evenes.
  50. 50,0 50,1 «– Hvem var Fjodor?». www.lofot-tidende.no (på norsk). 24. september 2016. 
  51. Hofstad, Sigrun. «Jugoslaviske krigsfangers historie». NRK (på bokmål). 
  52. "8. mars 1947" (6. mars 2017) Vi Menn. s. 5
  53. Halkvor Hegtun (27. februar 2015). NSB said yes to. Aftenposten A-magasinet. s. 32. 
  54. 100-åringen som vart tvinga til å bygge Noreg
  55. http://web.hist.uib.no/delfag-h97/jenny/krigentel.htm
  56. Barna fra Telavåg - fanger av det tredje riket. NRK
  57. «Djeveløya - Historie», www.side3.no (på norsk), henta 20. november 2018 
  58. Bay, Eirik Gripp (2014). «The Front-sisters: A new take on Norwegian women in the German Red Cross of WWII» (PDF). University of Oslo. s. 88. Henta 16. mars 2015. 
  59. Festningsverk.no. «Dødsleiren på Bolærne 1944» (på bokmål). 
  60. Joachim Grøgaar. Tre år under Kunze. (1945) Aschehoug
  61. «Djeveløya - Historie», www.side3.no (på norsk), henta 20. november 2018 

BakgrunnsstoffEndra

  • Petersen, Joachim. 1992. Hitlers Polar Eisenbahn