Fangeleirane til okkupasjonsmakta i Noreg under andre verdskrigen

Okkupasjonsmakta i Noreg under den andre verdskrigen hadde fleire fangeleirar. 709 fangeleirar[1][2] (eller konsentrasjonsleirar, og nokre dødsleirar) vart talde av eit prosjekt som var rådgjeve av Randi Bratteli (forfattar og enka til tidlegare statsminister og konsentrasjonsleirfange Trygve Bratteli) med fleire, mens ei anna kjelde seier omlag 620.[3]

Det var 14 forskjellige kategoriar av fangar i tillegg til tvangsarbeidarar og dei kom frå mange[4] forskjellige land, ifølgje Eivind Kosnes.

Troms og Finnmark fylkeEndra

FinnmarkEndra

I det nordlegaste fylket låg det fleire fangeleirar:

  • Anárjohka (Anarjokka) var staden for ein fangeleir med 100—400 sovjetiske fangar.[5]:6
  • Estur og Skaidijokk var stadar med kvar sin fangeleir. Dei hadde til saman 60 sovjetiske fangar.[5]:6
  • Kornes var staden for ein fangeleir med sovjetiske fangar.[5]:6
  • Kuelv, Lombola, Tornvikvatn (Tornvikvann) og Vuunjaljokk var stadar med kvar sin fangeleir. Dei hadde til saman 150-200 sovjetiske fangar.[5]:6
  • Laukavann var staden for ein fangeleir som hadde 500 sovjetiske fangar (sommaren 1944).[5]:6
  • Seidivann var staden for to fangeleirar som hadde til saman 200 sovjetiske fangar.[5]:6
  • Oksbåsen var staden for ein fangeleir med 20 sovjetiske fangar.[5]:6
  • «Fangeleiren ved Sauvatn»[4]
  • Skaidi var staden for ein fangeleir med 100 sovjetiske fangar.[5]:6
  • Trangdalselv var staden for ein fangeleir med sovjetiske fangar.[5]:6

I Alta kommune

Hammerfest kommune

  • I Hammerfest låg ein fangeleir for 150 sovjetiske fangar.[5]:6
  • «Gordijokk» i Skaidi i Repparfjorddalen var staden for ein fangeleir med 150 sovjetiske fangar.[5]:6
  • Hatter [nordsamisk Håhttir] var staden for ein fangeleir med 200 sovjetiske fangar.[5]:6

Karasjok kommune

Kautokeino kommune

  • På tettstaden Kautokeino låg ein fangeleir der skolen no ligg.[9] Leiren hadde 200 sovjetiske fangar.[5]:6

Lebesby kommune I austre Laksefjorden låg ein fangeleir med sovjetiske fangar. Den hadde «adkomstvei Rv 888».[5]:6

Loppa kommune

Nesseby kommune

Porsanger kommune

  • Fangeleirane i Lakselv, ein hadde 20 sovjetiske fangar, ein annan hadde 30, den siste hadde 50.[5]:6
  • Banak var staden for ein fangeleir med sovjetiske fangar.[5]:6
  • Ytre Billefjord var staden for ein fangeleir med 1 500 sovjetiske fangar.[5]:6
  • Klubben i Indre Billefjord var staden for ein fangeleir med 1.500 sovjetiske fangar.[5]:6
  • Blant fangeleirane i Brennelv hadde ein fangeleir for russiske sivile, internering på ungdomshuset i Brennelv. Fangane vart tekne under felttoget i Aust-Europa.[13] Ein fangeleir hadde 50 fangar, ein annan hadde 250.[5]:6
  • Gåradak (Goradak) var staden for ein fangeleir med 80 sovjetiske fangar.[5]:6
  • Hamnbukt var staden for ein fangeleir med 90 sovjetiske fangar.[5]:6
  • Igeldas (nordsamisk, Ikkaldas) var staden for ein fangeleir med 80 sovjetiske fangar.[5]:6
  • Kistrand kyrkjestad var staden for ein fangeleir med 50 til 200 sovjetiske fangar i 1942.[5]:6
  • Luostejohka (Luostejokka) var staden for ein fangeleir med sovjetiske fangar.[5]:6
  • Nedrevatn (Nedrevann) var staden for ein fangeleir med 70 sovjetiske fangar.[5]:6
  • Ráksevárri (Raksevarri) i Olderfjorddalen var staden for ein fangeleir med 400—500 sovjetiske fangar.[5]:6
  • Skoganvarre var staden for ein fangeleir med 100 sovjetiske fangar.[5]:6
  • Váldat (Valdak) var staden for ein fangeleir med 80 sovjetiske fangar.[5]:6

I Sør-Varanger kommune:

  • Fangeleiren der hadde lærarar frå Noreg.[14]
  • «Hovedleir 322» Stalag 322 låg her,[4] og hadde russiske fangar.

Minst 75 fangeleirar låg i Sør-Varanger, og dei hadde omlag 7 000 fangar.[4]

Ved, eller «i Noselva» låg «leiren for tvangsutskrevne nordmenn, nederlendere og, på et senere tidspunkt, østarbeidere».[4]

Tana kommune

Vadsø kommune

  • halvøya Ekkerøy var staden for ein fangeleir med 30 sovjetiske fangar.[5]:6
  • Vadsø eller Vadse[19]:6 var staden for ein fangeleir med 200 sovjetiske fangar.

Vardø kommune

  • Fangeleirane i Kiberg, den eine fangeleiren hadde 100 sovjetiske fangar og den andre hadde 400—500.
  • Kvalnes var staden for ein fangeleir med 30 sovjetiske fangar.[5]:6
  • Vardø var staden for ein fangeleir med 500 sovjetiske fangar.[5]:6
  • Svartnes (Svarenes[5]:6 ), på staden låg to fangeleirar med 200 sovjetiske fangar.

Svarenes, 2 leirer, antall 200

TromsEndra

Balsfjord kommune

Harstad kommune

Kvænangen kommune

Målselv kommune

Storfjord kommune

Tromsø kommune

NordlandEndra

«[O]ver 50 fangeleirer ... var i Nordland»;[26] [minst] 25 av disse var for sovjetiske krigsfangar.[27] Polske krigsfangar utgjorde størsteparten i minst to fangeleirar. Nesten 3000 fangar mista livet i fylket, skreiv NRK i 2016.[26]

«Ved Drag finner vi de nordligste spor etter jernbanebyggingen [av den planlagte Polarbanen - en forlengelse av Nordlandsbanen», skreiv nettstaden Polarbanen.[28]

Helgeland og SaltenEndra

I Hamarøy kommune:

I Steigen kommune:

I Bodø kommune:

  • Fauske:

I Saltdal kommune:

 
Stader på kartet, med fangeleirar: Setså, Stamnes, Langset og Rognan. Det blå kvadratet markerer fangeleiren i Botn.
Foto: Kartverket
I Saltdalen:
I Lønsdalen:
Semska:

Sør for polarsirkelenEndra

Saltfjellet:

I Dunderlandsdalen:

Andfjellet:

I Hemnes kommune:

I Vefsn kommune:

I Meløy kommune:

I Vega kommune:

I Hattfjelldal kommune:

I Lurøy kommune:

OfotenEndra

I Lødingen kommune.

I Narvik kommune:

I Evenes kommune:

I Tysfjord kommune:

Lofoten og VesterålenEndra


OsloEndra


TrøndelagEndra

Sogn og FjordaneEndra

Ein fangeleir var i Årdal.[61]

HordalandEndra

VestfoldEndra

Viken fylkeEndra

AkershusEndra

Innlandet fylkeEndra

OpplandEndra

DiskusjonsforumEndra

«Nordlandsbanens historie i krig 1941-45»[33] er eit (norsk) nettforum vedrørande mange av fangeleirane.

KjelderEndra

  • Norge under okkupasjonen : 25 rapporter med kartlegging og registrering av spørreundersøkelser og dokumentasjon. 1997

ReferansarEndra

  1. Rapporter fra Norge under okkupasjonen. Oversikt over antall sider i rapportene
  2. Bache, Andrew. De sovjetiske, polske og jugoslaviske (serbiske) krigsfanger i tysk fangenskap i Norge 1941-1945. Oversikt over 709 krigsfange- og arbeidsleirer for utenlandske krigsfanger. Fordelt på 19 fylker
  3. FORNYET INTERESSE FOR DE MANGE KRIGSFANGENE I NORGE: HVOR ER BESTEFAR BEGRAVET? Vitja 2018-05-10
  4. 4,0 4,1 4,2 4,3 4,4 4,5 4,6 4,7 4,8 Yngve Grønvik (30.01.2015). «– Her er det meste kartlagt». Sør-Varanger Avis. Henta 23. april 2018. 
  5. 5,00 5,01 5,02 5,03 5,04 5,05 5,06 5,07 5,08 5,09 5,10 5,11 5,12 5,13 5,14 5,15 5,16 5,17 5,18 5,19 5,20 5,21 5,22 5,23 5,24 5,25 5,26 5,27 5,28 5,29 5,30 5,31 5,32 5,33 5,34 5,35 5,36 5,37 5,38 5,39 5,40 5,41 5,42 5,43 5,44 5,45 5,46 5,47 5,48 5,49 5,50 5,51 5,52 5,53 5,54 5,55 5,56 5,57 5,58 5,59 5,60 5,61 5,62 5,63 5,64 5,65 5,66 5,67 5,68 5,69 5,70 5,71 5,72 5,73 5,74 5,75 5,76 5,77 5,78 5,79 5,80 5,81 5,82 5,83 5,84 5,85 Bache, Andrew. [rapporten] «De sovjetiske, polske og jugoslaviske (serbiske) krigsfanger i tysk fangenskap i Norge 1941-1945. Oversikt over 709 krigsfange- og arbeidsleirer for utenlandske krigsfanger. Fordelt på 19 fylker». Norge under okkupasjonen : 25 rapporter med kartlegging og registrering av spørreundersøkelser og dokumentasjon . Utgitt av proskektet "Norge under okkupasjonen"
  6. http://www.vg.no/nyheter/innenriks/her-er-eirik-veums-liste-over-de-20-verste-torturistene-i-hirden/a/10144796/
  7. 7,0 7,1 7,2 7,3 7,4 7,5 Asbjørn Svarstad; Line Brustad (8 November 2013). «Massakrer i Nord-Norge - utført av norske hirdmenn» [Massacres in North Norway - performed by Norwegian members of Hirden]. Dagbladet. s. 19. 
  8. Følelsesladet møte med Karasjok
  9. Om krigsminner – Kautokeino historielaget. iFinnmark. Vitja 20. januar 2020
  10. Loppa – Gammelvær kystfort 33/971 / Coastal fort 33/971. Travel-Finnmark. Vitja 8. juli 2020
  11. http://haraldkyrrewahl.blogg.no/1377459312_drap_p_russefanger_i_.html . Vitja 2018-07-03
  12. https://www.ifinnmark.no/nyheter/les-hans-dramatiske-fortelling-fra-brannhosten-1944/s/1-49-7735267
  13. Tyske desertører og russefanger. historier.no. Vitja 8. juli 2020
  14. 14,00 14,01 14,02 14,03 14,04 14,05 14,06 14,07 14,08 14,09 14,10 14,11 14,12 14,13 helsedepartementet, Sosial- og (3. juni 1998), «NOU 1998: 12», Regjeringen.no (på norsk), henta 20. november 2018 
  15. Samuelsen, Geir. «14.000 straffanger i Finnmark». NRK (på bokmål). 
  16. «Partisankrigen i nord: Nazistene slo i hjel 11 nordmenn med spader». VG. Henta 19. november 2018. 
  17. 17,0 17,1 Nordseth, Kjell. Lokaliteter i norsk geoturisme 9 (pdf-fil) (2020) folk.uio.no. Vitja 9. juli 2020
  18. http://www.sva.no/nyheter/fant-massegravene-til-76-krigsfanger-paa-jarfjordfjellet
  19. Bache, Andrew. [rapporten] «De sovjetiske, polske og jugoslaviske (serbiske) krigsfanger i tysk fangenskap i Norge 1941-1945. Oversikt over 709 krigsfange- og arbeidsleirer for utenlandske krigsfanger. Fordelt på 19 fylker». Norge under okkupasjonen : 25 rapporter med kartlegging og registrering av spørreundersøkelser og dokumentasjon . Utgitt av proskektet "Norge under okkupasjonen". «Vardø-Vadsø. [...] Vadse; 200 mann, adkomstvei Rv 98.»
  20. Russerleiren i Laksevatn. NRK. Vitja 8. juli 2020
  21. Dei austeuropeiske krigsfangane budde svært trongt og kummerleg. NRK. Vitja 8. juli 2020
  22. «Her var 1200 fanger stuet sammen i trange brakker». www.nordlys.no (på norsk). 27. mars 2014. 
  23. 23,0 23,1 23,2 Samiske kulturminner langs 420 kV-ledning Balsfjord – Hammerfest. Sametinget. S. 30 Vitja 8. juli 2020
  24. Bare 35 av 272 krigsfanger overlevde dødsleiren. NRK. Vitja 9. juli 2020
  25. «Tiltak mot glemselen». Nordnorsk Debatt (på bokmål). 
  26. 26,0 26,1 26,2 26,3 https://www.nrk.no/nordland/udokumenterte-krigsminner-er-i-ferd-med-a-forsvinne-1.13183535 Vitja 2018-04-22
  27. Halvor Hegtun (27. februar 2015). NSB sa ja til slavedrift - Disse russerfangene ble tvunget til å bygge Nordlandsbanen. Så skulle de glemmes. Aftenposten A-magasinet. 
  28. «polarbanen», polarbanen.no (på engelsk), henta 20. november 2018 
  29. http://www.nord-salten.no/admin/tinymce/jscripts/tiny_mce/plugins/filemanager/files/client_113/diverse/Krigsfoto.pdf
  30. 30,0 30,1 30,2 «7.Elvkroken», polarbanen.no (på engelsk), henta 20. november 2018 
  31. 31,00 31,01 31,02 31,03 31,04 31,05 31,06 31,07 31,08 31,09 31,10 31,11 31,12 31,13 31,14 31,15 31,16 31,17 31,18 31,19 31,20 31,21 31,22 31,23 31,24 31,25 «Utsultede fanger ble drevet til slavearbeid. NSB tiet om alt etter krigen». www.nordlys.no (på norsk). 28. februar 2015. 
  32. http://www.riksantikvaren.no/Aktuelt/Forvaltningsnytt/Mange-gode-resultater-fra-krigsminneprosjekter
  33. 33,0 33,1 33,2 33,3 33,4 Gunnar D. Hatlehol. Fanget i tyskerarbeid. Vitja 2018-04-22
  34. 34,0 34,1 34,2 34,3 34,4 34,5 34,6 34,7 34,8 http://polarbanen.no/Polarbanen/slaveanlegget/Slaveanlegget/4.html Vitja 2018-04-21
  35. Dette er Nord-Norges ukjente bødler
  36. «BAKKEN FANGELEIR.», digitaltmuseum.no, henta 20. november 2018 
  37. 37,0 37,1 Fangeleirene i Saltdal. Henta 26. juni 2017
  38. http://www.historieblogg.no/?p=3429 "... fangeleiren Bakken nær Rognan ..."
  39. Guri Kulås (3. mars 2015). «Ny dokumentar om sovjetisk krigsfange blir vist under filmfestivalen Kosmorama i Trondheim: Han berga seg med song - Konsentrasjonsleir, tvangsarbeid og venskap med den seinare spionen Gunvor Galtung Haavik er berre nokre av opplevingane Igor Trapitsin omskapte til song». Klassekampen. s. 28. 
  40. «Godtur.no - Artikkel: Krigsminne Varghola (Berghulnes)», www.godtur.no, henta 20. november 2018 
  41. 41,0 41,1 41,2 41,3 41,4 Finn Rønnebu. "Kulturminner Lønsdal- Kjemåga":4
  42. 42,0 42,1 «Å lære seg norsk var for en serberfange ensbetydende med å bli henrettet. Hvordan greide så Cveja dette?». www.ranablad.no (på norsk). 2. juni 2015. 
  43. «Grenseløs interesse for skjelettfunnet». www.ranablad.no (på norsk). 20. august 2004. 
  44. Halvor Hegtun (27. februar 2015). NSB said yes to. Aftenposten A-magasinet. s. 27. 
  45. 45,0 45,1 Silje Løvstad Thjømøe. «Da regjeringen fikk krigsminnesmerker sprengt». VG. 2016-08-14. S. 16
  46. http://polarbanen.no/Polarbanen/slaveanlegget/Slaveanlegget/3.html Vitja 2018-04-21 «Lager polarcirkel [sic!]. ... FANGER: ca. 800 ... ca. 1 km sør for polarsirkelen.»
  47. 47,0 47,1 47,2 47,3 http://polarbanen.no/Polarbanen/slaveanlegget/Slaveanlegget/3.html Vitja 2018-04-21
  48. «(+) Opplevde fangeleirene på nært hold». www.ranablad.no (på norsk). 27. februar 2015. 
  49. 49,0 49,1 Jan H. Steen. «Hvem bygde banen i nord?» [Who built the railway of the North?] (19 July 2017) Klassekampen. s. 21
  50. 50,0 50,1 50,2 50,3 Bjørn Westlie. Fangene som forsvant. S. 9
  51. Flytter E6 600 meter for å berge krigsfangeleir
  52. «Dette er Nord-Norges ukjente bødler». www.nordlys.no (på norsk). 5. november 2013. 
  53. https://www.nysgjerrigpermetoden.no/Uploads/Reports/2012_1832_2012.04.30.pdf
  54. https://www.nordlys.no/kronikk/krigsgraver-soker-namn/s/1-79-4253383 Vitja 2018-05-10
  55. Thorsnæs, Geir. (2017, 2. november). Evenes. I Store norske leksikon. Hentet 24. mai 2018 fra https://snl.no/Evenes.
  56. 56,0 56,1 «– Hvem var Fjodor?». www.lofot-tidende.no (på norsk). 24. september 2016. 
  57. Hofstad, Sigrun. «Jugoslaviske krigsfangers historie». NRK (på bokmål). 
  58. Woll, Vegard; Wilsgård;Randi. Skal dokumentere hvordan kommandantene i dødsleirene bodde. NRK. Vitja 7. juni 2020
  59. "8. mars 1947" (6. mars 2017) Vi Menn. s. 5
  60. Halkvor Hegtun (27. februar 2015). NSB said yes to. Aftenposten A-magasinet. s. 32. 
  61. 100-åringen som vart tvinga til å bygge Noreg
  62. http://web.hist.uib.no/delfag-h97/jenny/krigentel.htm
  63. Barna fra Telavåg - fanger av det tredje riket. NRK
  64. «Djeveløya - Historie», www.side3.no (på norsk), henta 20. november 2018 
  65. Bay, Eirik Gripp (2014). «The Front-sisters: A new take on Norwegian women in the German Red Cross of WWII» (PDF). University of Oslo. s. 88. Henta 16. mars 2015. 
  66. Festningsverk.no. «Dødsleiren på Bolærne 1944» (på bokmål). 
  67. Joachim Grøgaar. Tre år under Kunze. (1945) Aschehoug
  68. «Djeveløya - Historie», www.side3.no (på norsk), henta 20. november 2018 

BakgrunnsstoffEndra

  • Petersen, Joachim. 1992. Hitlers Polar Eisenbahn