Tidslinje over norsk historie

Tidslinje over norsk historie tek for seg viktige tidspunkt og hendingar som kan knytast til det området Noreg utgjer i dag.

Frå eldre steinalder til vikingtida endre

Vikingtida (ca. 800-1066) endre

Mellomalderen 1066-1536 endre

1536-1814 endre

  • 1536-37 Reformasjonen blir innført i Noreg.
  • 1645 Freden i Brømsebro.
  • 1660 Freden i København. – Eineveldet blir innført i Danmark-Noreg.
  • 1807 «Flåteranet» i København fører Danmark-Noreg inn på fransk side i Napoleons-krigane.
  • 1811 Universitet i Kristiania.

1814-1905 endre

1905-1940 endre

Okkupasjonstida 1940-45 endre

For meir om dette emnet, sjå Noreg under andre verdskrigen.
  • 1940 Storbritannia legg ut miner langs norskekysten (8/4). – Slagskipet «Blücher» blir senka ved Oscarsborg. Tyskland okkuperer Oslo og ei rekkje byar. Quisling gjer «radiokupp» (9/4). – Quisling trekkjer seg attende og blir avløyst av Administrasjonsrådet, som vert utnemnt av Høgsterett (15/4). – Felttoget mot okkupasjonsstyrkane varer i fire veker, 9/4-10/6. – Kongen og regjeringa flyktar til London (7/6). – Riksråds-forhandlingane (juni-september). – Rikskommisær Josef Terboven utnemner ei regjering som består av 10 NS-medlemmer og tre personar til. Alle andre parti blir forbodne. Administrasjonsrådet blir oppløyst (21/9).
  • 1942 Statsakta på Akershus. Qusling blir ministerpresident for ei NS-regjering (1/2). – Unntakstilstand i Trøndelag og på Helgeland. 34 personar blir skotne. – Den vesle bygda Telavåg på Sotra blir brend ned, alle menn sende til konsentrasjonsleir i Tyskland, der 31 døyr. – Norsk politi og NS-folk set i gang massearrestasjonar av norske jødar. 759 jødar blir sende til Auschwitz, 25 overlever.
  • 1944 Russarane frigjer Aust-Finnmark (Sør-Varanger). Tyskarane tek i bruk «den brende jords taktikk».
  • 1945 Dei tyske styrkane kapitulerer (8/5). – Qusling blir dømd til døden for landssvik og skoten på Akershus festning (24/10). I alt blir 25 personar avretta for landssvik.

1945 til i dag endre

Fotnotar endre

  1. Etter Snorre si tidfesting. Fleire moderne historikarar har hevda at slaget må ha funne stad noko seinare.