Frankrike i Eurovision Song Contest

Frankrike debuterte i den fyrste utgåva av Eurovision Song Contest i 1956 og har delteke nesten kvart år sidan, med unntak av 1974 og 1982. Med fem sigrar og ytterlegare 20 topp fem-plasseringar er Frankrike eit av dei mest suksessrike landa i tevlinga. Frankrike er eit av «dei fem store» – ei gruppe på fem land som er automatisk kvalifiserte til finalen på grunn av dei store økonomiske bidraga til tevlinga.[1] Frankrike har berre kome sist i tevlinga éin gong, i 2014.

Frankrike

Offisielt Frankrike
Uttakingar
Deltaking
Debutår 1956
Deltakingar 64
Beste resultat
Finalen 1 (1958, 1960, 1962, 1969, 1977)
Verste resultat
Finalen Sisteplass (2014)
Poeng
Totalt 4 269

Historikk endre

Fleire kringkastarar har stått bak det franske bidraget til Eurovision Song Contest. I dag er det ålmennkringkastaren France 2 som sender Eurovision Song Contest i Frankrike, og som vel det franske bidraget til Eurovision Song Contest.

 
André Claveau skaffa Frankrike sin fyrste siger i 1958.

Frankrike var eit av sju land som deltok i den aller fyrste utgåva av Eurovision Song Contest, og har berre stått over tevlinga ved to høve: i 1974 og 1982. I 1974 hadde Frankrike valt både artist og song til tevlinga, men den franske presidenten, Georges Pompidou, døydde fire dagar før finalen. I respekt for den avlidne statsleiaren valde difor Frankrike å trekkje seg frå tevlinga.[2] I november 1981 trekte TF1 seg frå Eurovision Song Contest 1982. Bakgrunnen var at underhaldningssjefen i kanalen, Pierre Bouteiller, meinte tevlinga bestod av middelmåtige songar og lite talent. Men året etter tok konkurrenten Antenne 2 over jobben, og Frankrike var tilbake igjen i Eurovision Song Contest 1983.[3]

Suksess og nedtur endre

Frankrike dominerte tevlinga fram til byrjinga av 1980-åra og er saman med Storbritannia eit av dei mest suksessrike landa i Eurovision Song Contest. Landet har vunne tevlinga fem gongar og kom stort sett på topp fem kvart einaste år i 1960- og 1970-åra. Frankrike har fem andreplassar og sju tredjeplassar; berre Storbritannia kan måle seg med dette.

Men dei siste par tiåra har den franske dominansen gradvis vorte svekka, og i 1998 innleia landet ei lang rekkje med elendige resultat. Med unntak av eit par topp ti-plasseringar har Frankrike stort sett kome blant dei fem siste sidan 2005. I 2014 vart botnen nådd, då Frankrike enda sist for fyrste gong i historia med gruppa Twin Twin. I 2016 kom Frankrike på ein sjetteplass – den beste plasseringa til Frankrike på heile 14 år. I 2021 kom Frankrike på andreplass, som var den beste franske plasseringa sidan 1991.

 
Catherine Ferry fekk ein stor hit i Noreg med «Un, deux, trois» i 1976.[4]

Frankrike har heller ikkje vunne tevlinga sidan 1977, sjølv om landet var nær ved å vinne i 1991. Franske Amina og svenske Carola enda båe med 146 poeng. Dimed måtte ein telje talet på tildelte 12-poengarar. Både Carola og Amina hadde motteke tolv poeng frå fire land, men Carola hadde fått 10 poeng frå fleire land. Dimed vann Sverige på målstreken framfor Frankrike.

Ein av dei store endre

I 2000 innførte Den europeiske kringkastingsunionen ei ordning som sikra dei fire største økonomiske bidragsytarane direkte plass i finalen. Dei fire landa var Frankrike, Storbritannia, Tyskland og Spania, og gruppa vart kalla «dei fire store». I 2011 kom Italia tilbake i tevlinga, og gruppa vart utvida til «dei fem store.» Frankrike har dimed aldri delteke i ein semifinale i Eurovision Song Contest.[1]

Bidrag endre

I 1956 stilte kvart land med to songar kvar. Berre vinnaren vart offentleggjort, dei øvrige plasseringane er difor ikkje kjende.[5]

År Artist Song Finalen Semifinalen
Poeng Plass Poeng Plass
1956 Mathé Altéry «Le temps perdu» Ukjend Ukjend Ingen semifinalar
Dany Dauberson «Il est là» Ukjend Ukjend
1957 Paule Desjardins «La belle amour» 2 17
1958 André Claveau «Dors, mon amour» 1 27
1959 Jean Philippe «Oui, oui, oui, oui» 3 15
1960 Jacqueline Boyer «Tom Pillibi» 1 32
1961 Jean-Paul Mauric «Printemps, avril carillonne» 4 13
1962 Isabelle Aubret «Un premier amour» 1 26
1963 Alain Barrière «Elle était si jolie» 5 25
1964 Rachel «Le chant de Mallory» 4 14
1965 Guy Mardel «N'avoue jamais» 3 22
1966 Dominique Walter «Chez nous» 16 1
1967 Noëlle Cordier «Il doit faire beau là-bas» 3 20
1968 Isabelle Aubret «La source» 3 20
1969 Frida Boccara «Un jour, un enfant» 1 18
1970 Guy Bonnet «Marie-Blanche» 4 8
1971 Serge Lama «Un jardin sur la terre» 10 82
1972 Betty Mars «Comé-comédie» 11 81
1973 Martine Clemenceau «Sans toi» 15 65
1974 Dani «La vie à vingt-cinq ans» Trekt
1975 Nicole Rieu «Et bonjour à toi l'artiste» 4 91
1976 Catherine Ferry «Un, deux, trois» 2 147
1977 Marie Myriam «L'oiseau et l'enfant» 1 136
1978 Joël Prévost «Il y aura toujours des violons» 3 119
1979 Anne-Marie David «Je suis l'enfant-soleil» 3 106
1980 Profil «Hé, hé M'sieurs dames» 11 45
1981 Jean Gabilou «Humanahum» 3 125
1982 Deltok ikkje
1983 Guy Bonnet «Vivre» 8 56
1984 Annick Thoumazeau «Autant d'amoureux que d'étoiles» 8 61
1985 Roger Bens «Femme dans ses rêves aussi» 10 56
1986 Cocktail Chic «Européennes» 17 13
1987 Christine Minier «Les mots d'amour n'ont pas de dimanche» 14 44
1988 Gérard Lenorman «Chanteur de charme» 10 64
1989 Nathalie Pâque «J'ai volé la vie» 8 60
1990 Joëlle Ursull «White and Black Blues» 2 132
1991 Amina «C'est le dernier qui a parlé qui a raison» 2 146
1992 Kali «Monté la riviè» 8 73
1993 Patrick Fiori «Mama Corsica» 4 121 Kvalifikacija za Millstreet
1994 Nina Morato «Je suis un vrai garçon» 7 74 Ingen semifinalar
1995 Nathalie Santamaria «Il me donne rendez-vous» 4 94
1996 Dan Ar Braz og L'héritage des Celtes «Diwanit Bugale» 19 18 11 55
1997 Fanny «Sentiments songes» 7 95 Ingen semifinalar
1998 Marie Line «Où aller» 24 3
1999 Nayah «Je veux donner ma voix» 19 14
2000 Sofia Mestari «On aura le ciel» 23 5
2001 Natasha St-Pier «Je n'ai que mon âme» 4 142
2002 Sandrine François «Il faut du temps» 5 104
2003 Louisa Baïleche «Monts et merveilles» 18 19
2004 Jonatan Cerrada «À chaque pas» 15 40 Direktekvalifisert
2005 Ortal «Chacun pense à soi» 23 11
2006 Virginie Pouchain «Il était temps» 22 5
2007 Les Fatals Picards «L'amour à la française» 22 19
2008 Sébastien Tellier «Divine» 19 47
2009 Patricia Kaas «Et s'il fallait le faire» 8 107
2010 Jessy Matador «Allez Ola Olé» 12 82
2011 Amaury Vassili «Sognu» 15 82
2012 Anggun «Echo (You and I)» 22 21
2013 Amandine Bourgeois «L'enfer et moi» 23 14
2014 Twin Twin «Moustache» 26 2
2015 Lisa Angell «N'oubliez pas» 25 4
2016 Amir «J'ai cherché» 6 257
2017 Alma «Requiem» 12 135
2018 Madame Monsieur «Mercy» 13 173
2019 Bilal Hassani «Roi» 14 105
2020 Tom Leeb «Mon alliée (The Best in Me)» Avlyst
2021 Barbara Pravi «Voilà» 2 499 Direktekvalifisert
2022 Alvan og Ahez «Fulenn» 24 17

Røystehistorikk (1957-2021) endre

Frankrike har gjeve flest poeng til
# Land Poeng
01   Israel 215
02   Portugal 204
03   Storbritannia 195
04   Italia 194
05   Spania 182

Frankrike har fått flest poeng frå
# Land Poeng
01   Sveits 204
02   Belgia 198
03   Nederland 186
04   Tyskland 181
05   Israel 175
  Noreg

Talla over inkluderer berre poeng i finalar. Poeng i semifinalane er ikkje med.

Galleri endre

Eurovision Song Contest i Frankrike endre

År Stad Arena Programleiar(ar)
1959   Cannes Palais des Festivals Jacqueline Joubert
1961
1978   Paris Palais des Congrès Denise Fabre og Léon Zitrone

Sjå òg endre

Kjelder endre

  1. 1,0 1,1 Victor M. Escudero (23. september 2015). «'Big Five' and host country more prominently in the Semi-Finals». Den europeiske kringkastingsunion. Henta 1. desember 2016. 
  2. Historie - Eurovision Song Contest 1974, Eurovision.tv
  3. 1982 Eurovision source in French
  4. «VG-lista for 'Un, deux, trois'». VG Nett. Henta 10. desember 2016. 
  5. Historie - Eurovision Song Contest 1956 Eurovision.tv

Bakgrunnsstoff endre