Sverige i Eurovision Song Contest
Sverige debuterte i Eurovision Song Contest i 1958 og har delteke 62 gongar. Sverige er eit av dei mest suksessrike landa i Eurovision Song Contest med sju sigrar, ein andreplass og seks tredjeplassar.[1] Sverige deler dimed rekorden over flest sigrar i Eurovision Song Contest saman med Irland. Fleire svenske bidrag har også blitt store hitar verda over, blant dei «Euphoria» (2012), «Tattoo» (2023) og ikkje minst «Waterloo» av ABBA (1974), som blei kåra til tidenes Eurovision-song i jubileumsshowet Congratulations i 2005.
| |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
|
|||||
| Uttakingar | |||||
| Nasjonalt | 61 | ||||
| Internt | 1 | ||||
| Deltaking | |||||
| Debutår | 1958 | ||||
| Deltakingar | 62 | ||||
| Beste resultat | |||||
| Semifinalen | 1 (2011, 2012, 2015 og 2022) | ||||
| Finalen | 1 (1974, 1984, 1991, 1999, 2012, 2015 og 2023) | ||||
| Verste resultat | |||||
| Semifinalen | 11 (2010) | ||||
| Finalen | Sist (1963 og 1977) | ||||
| Poeng | |||||
Sverige er trulig også det landet der Eurovision Song Contest står sterkast, og svenskane sin nasjonale finale, Melodifestivalen, har vore ei inspirasjonskjelde for fleire andre land, blant anna Noreg.[2] Sverige har komme sist to gongar, i 1963 og 1977. Etter innføringa av semifinalar i 2004 har Sverige berre missa finalen ein gong, i 2010 med Anna Bergendahl og «This Is My Life».
Historikk
endre
Det er den svenske ålmennkringkastaren SVT som sender Eurovision Song Contest i Sverige, og som har ansvaret for å velje bidraget som skal representere landet i Eurovision Song Contest. Sverige debuterte på ein fjerdeplass med «Lilla stjärna» i 1958, og året etter etablerte SVT ein nasjonal finale for å velje song og artist som skal representere landet i tevlinga. Den nasjonale finalen fekk etter kvart namnet Melodifestivalen og har lenge vore eit av dei mest populære tv-programma på svensk tv.[3]
Melodifestivalen
endreDet er få nasjonar som tek Eurovision Song Contest like alvorleg som svenskane, noko som blant anna kjem til uttrykk i den svenske tevlinga. Meir enn 3000 songar blir sende inn til Melodifestivalen kvart år, og kjende artistar og låtskrivarar i landet nærmast knivar om å få delta i tevlinga. Melodifestivalen går dessutan over seks veker kvar vinter, og opptil ein tredel av landet ser finalen.[4][5]
Melodifestivalen blir også følgd med stor interesse av Eurovision-tilhengjarar verda over, og kvart år reiser hundrevis av fans til Stockholm for å få med seg den svenske finalen.[6] Den svenske tevlinga har også vore inspirasjonskjelde for andre land og kringkastarar, blant dei Noreg og NRK, som i 2006 innførte delfinalar i Melodi Grand Prix etter mønster frå Sverige. I Eurovision Song Contest 2016 gjorde også Den europeiske kringkastingsunionen om på den tradisjonsrike avrøystinga. Endringa var inspirert av Melodifestivalen og blei gjort for å halde på spenninga til siste slutt.[7][8][9]
Eurovision Song Contest
endreEtter debuten i 1958 og til uti i 1970-åra hadde Sverige varierande suksess i Eurovision Song Contest. Sverige fekk ein andreplass i 1966, godt hjelpt av dei nordiske naboane sine, som gav landet 15 av til saman 16 poeng. Ein femteplass kom i 1969, og ein ny femteplass følgde i 1973. Året etter kom det verkelege gjennombrotet til Sverige i tevlinga, då popgruppa ABBA vann med «Waterloo». Sigeren bana veg for en solid internasjonal karriere for gruppa.[10]
Etter sigeren i 1974 hadde Sverige liten suksess fram til Carola song landet inn til ein tredjeplass i 1983 med «Främling». Året etter sikra gruppa Herreys den andre sigeren til Sverige med «Diggi-loo diggi-ley», og fleire gode resultat følgde i åra etter. Carola var tilbake i 1991 og vann ein knapp siger med «Fångad av en stormvind» i Roma. Den fjerde sigeren til Sverige kom med Charlotte Perrelli og «Take Me to Your Heaven» i 1999.
Etter tusenårsskiftet har Sverige overtatt som det mest suksessrike i tevlinga, med heile 13 topp fem-plasseringar – inkludert tre sigrar. Landet hadde ein liten nedgangsperiode frå 2007, og i 2010 kvalifiserte ikkje Sverige seg til finalen, for fyrste og førebels einaste gong. Men Sverige kom sterkt tilbake med ein tredjeplass i 2011. Sidan då opplevde landet ein gullalder utan sidestykke – med tre sigrar, to tredjeplassar, ein fjerdeplass og tre femteplassar.[1] I tillegg var Sverige i topp tre i sin semifinale kvart einaste år i perioden 2011–2019. I 2021 enda landa på 14. plass, det dårlegaste resultatet på åtte år.
Forholdet mellom Sverige og Noreg i Eurovision Song Contest
endre
Den svenske deltakinga i Eurovision Song Contest har stort sett alltid blitt følgd med argusauge i Noreg, og mange av dei svenske deltakerlåtane har også blitt populære i Noreg. I tillegg har svenske deltakarar som Lill-Babs, Lill Lindfors, Carola og Tommy Körberg blitt kjende og populære artistar i nabolandet. Landa «utveksler» dessutan artistar, blant anna har Lill-Babs og Elisabeth Andreassen delteke i Melodi Grand Prix, mens norske Maria Mittet, Tone Damli og Marcus & Martinus har delteke i Melodifestivalen.[11][12][13][14][15]
Årlig pressekrangel
endreSom i langrennssporet har Sverige og Noreg tradisjonelt hatt eit elsk-hat-forhold i Eurovision Song Contest, og det har nærmast blitt ein årviss tradisjon at pressa i begge land hausser opp stemninga i forkant av tevlinga.[16][17] I 2003 skreiv for eksempel svenske Aftonbladet at den norske deltakaren, Jostein Hasselgård, song «som en ustemt sykkelpumpe», mens Charlotte Perrelli i 2008 rasa mot norsk presse etter at Anders Grønneberg hadde karakterisert ho som ei pornostjerne og transvestitt.[18][19]
Mangeårige kommentator i NRK, Jostein Pedersen, hadde som regel eit mål for Noreg, og det var å slå Sverige. I 1997 hissa han på seg svenskane då han meinte den svenske gruppa Blond korkje kunne syngje eller danse.[20] Men det toppa seg i 2003 då Pedersen på direkten sa at den svenske duoen Fame hadde «mindre utstråling enn bokhyllen Ivar fra IKEA». Kommentaren enda med at EBU foretok ei gransking av kommentaren til Pedersen, utan at det blei nokre konsekvensar i ettertid.[21][22][23]
Gode poeng-venar
endreMens pressa krangler, er sjåarane i begge land langt bedre venar. Særleg kjem det gode naboskapet til syne på poengfronta. Per 2023 har Sverige for eksempel mottatt 417 poeng frå Noreg, meir enn noko anna land. Sverige er også det landet som har gitt mest poeng til Noreg, med 267 poeng. Men det har ikkje gått automatikk i å dele ut høge poeng til kvarandre. Då Noreg vann med «Nocturne» i 1995, gav for eksempel ikkje den svenske jurygruppa eit einaste poeng til den norske vinnarlåten.[24] Den norske jurygruppa gav Carola «berre» åtte poeng då ho vann i 1991, og i 2016 oversåg den norske jurygryppa svenske «If I Were Sorry» fullstendig, noko som blei møtt med vantro i Sverige.[25] Året etter gav heller ikkje den svenske jurygruppa poeng til det norske bidraget «Grab the Moment».
Deltakarar
endreUnder er ei liste over deltakarar, plasseringar og poenga for Sverige i tevlinga sidan debuten i 1958.[1]██ Vinnar ██ Andreplass ██ Tredjeplass ██ Sisteplass
I 2008 kom Sverige på tolvteplass i sin semifinale, men avanserte likevel til finalen. Bakgrunnen var at tv-sjåarane røysta fram ni bidrag til finalen, mens juryane valde det tiande. Det svenske bidraget var juryen sitt val og sikra seg dimed ein finaleplass.
Røystehistorikk
endre
|
|
Galleri
endre
.jpg)
.jpg)
._Photo_374.jpg)
Eurovision Song Contest i Sverige
endreSjå òg
endreKjelder
endre- ↑ 1,0 1,1 1,2 «Sweden – Eurovision Song Contest». eurovision.tv. Den europeiske kringkastingsunion. Henta 1. juni 2023.
- ↑ Stina Backer (25. mai 2012). «Melodifestivalen: Sweden's not-so-guilty Eurovision pleasure». cnn.com. Henta 10. desember 2016.
- ↑ Saga Palmér (15. januar 2016). «Melodifestivalen störst i rutan under 2015». svt.se. Arkivert frå originalen 22. februar 2016. Henta 10. desember 2016.
- ↑ «Melodifestivalen – Sweden’s own Eurovision!». Story Tours. 30. januar 2016. Henta 11. desember 2016.
- ↑ Paul Jordan (26. november 2016). «Björkman: “Eurovision is the mothership" of Melodifestivalen». eurovision.tv. Den europeiske kringkastingsunion. Henta 1. juni 2023.
- ↑ Rosney, Daniel (7. mars 2020). «Why Sweden's big TV songfest attracts global fans». BBC News (på engelsk). Henta 7. mars 2020.
- ↑ Jan Henrik Mo (13. januar 2006). «– Har stor tro på semifinaler». nrk.no. Henta 11. desember 2016.
- ↑ Benny Royston (7. mars 2015). «What can the UK learn from Sweden when it comes to picking a Eurovision winner?». Metro.co.uk. Henta 11. desember 2016.
- ↑ Paul Jordan (18. februar 2016). «Biggest change to Eurovision Song Contest voting since 1975». eurovision.tv. Den europeiske kringkastingsunion. Henta 1. juni 2023.
- ↑ Fraser Nelson (5. april 2014). «We're still thanking Abba for the music, 40 years after Eurovision». The Telegraph. Henta 11. desember 2016.
- ↑ Eirik Sivertsen (9. desember 2008). «Maria i Melodifestivalen!». NRK. Henta 22. desember 2023.
- ↑ Arve Henriksen (9. februar 2013). «Damli får ny sjanse hos svenskene». Aftenposten. Henta 1. juni 2023.
- ↑ Vedeler, Linda Marie (11. mars 2023). «Marcus og Martinus kom på andreplass i Melodifestivalen». NRK (på norsk bokmål). Henta 1. juni 2023.
- ↑ «The 30 artists competing in Sweden's Melodifestivalen 2024». Eurovision.tv. European Broadcasting Union (EBU). 1. desember 2023. Henta 1. desember 2023.
- ↑ Thomas Talseth, Ole Løkkevik (1. desember 2023). «Marcus & Martinus bekreftet til Melodifestivalen for andre gang: − Favoritter». VG. Henta 22. desember 2023.
- ↑ Steen, Skogrand og Ringheim, Thea, Merete og Trude (10. mai 2014). ««Noe av det verste jeg noen gang har vært tvunget til å høre på»». Dagbladet.no.
- ↑ Guro Havro Bjørnstad, Gabrielle Solaké Sanneh Graatrud og Pål Nordseth (21. mai 2015). «– Norges vinnersjanser er noe sånt som null». dagbladet.no. Henta 11. desember 2016.
- ↑ Guro Hoftun Gjestad og Ingar Johnsrud (23. mai 2003). «– Jostein låter som en ustemt sykkelpumpe». VG Nett. Henta 11. desember 2016.
- ↑ Catherine Gonsholt Ighanian (22. mai 2008). «Charlotte sliter med GP-kjolen – og fortviler over norsk presse». VG Nett. Henta 11. desember 2016.
- ↑ Bakkemoen, Kurt (15. mai 2009). «GP-Josteins beste MGP-gullkorn». VG Nett.
- ↑ Stian Fjelldal (26. mai 2003). «Refses etter svenskehets». nrk.no. Henta 10. desember 2016.
- ↑ Winterkjær, Ståle (26. mai 2003). «Svenskene raser mot NRK-Jostein». VG Nett.
- ↑ Lillian Bikset (27. mai 2003). «– Skjerp dere, Sverige!». Dagbladet. Henta 11. desember 2016.
- ↑ Arve Henriksen (9. mai 2017). «Vi elsker svenskene, men de elsker ikke oss tilbake». www.aftenposten.no (på norsk bokmål). Henta 6. juni 2021.
- ↑ Bakkejord, Miriam (15. mai 2016). «Svensker i harnisk etter null poeng fra Norge: – Veldig uventet». Dagbladet.no. Arkivert frå originalen 21. juni 2018.
- ↑ «Eurovision Song Contest Database». eschome.net. ESC Database. mai 2023. Henta 1. juni 2023. Gå til seksjonen «Voting», og nest siste linje: «Total number of...» Vel «all final points», vel «Sweden» og deretter ønskt tidsperiode. Trykk deretter på pilen for å få opp liste over poenga.
- Denne artikkelen byggjer på «Sverige i Eurovision Song Contest» frå Wikipedia på bokmål, den 21. desember 2023.