Periodesystemet i stor utgåve
Periodesystemet, som også blir kalla det periodiske systemet eller periodetabellen, er ein tabell over dei kjemiske grunnstoffa ein kjenner til. I dette systemet organiserer ein grunnstoffa etter atomnummer (talet på proton) slik at hydrogen, som har nummer 1, kjem først. Deretter vert grunnstoffa delte inn i periodar etter kva for elektronskal dei har og i grupper etter kor mange frie elektron dei har. Grunnstoff med like mange frie elektron har ofte svært like kjemiske eigenskapar.
For ei mindre utgåve av tabellen utan grunnstoffnamn og atommassar i kvar rute, sjå periodesystemet.
|
| |||||||||||
|
|
Gruppe → | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9 | 10 | 11 | 12 | 13 | 14 | 15 | 16 | 17 | 18 | ||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
↓ Periode | I | II | III | IV | V | VI | VII | VIII | ||||||||||||
1 | Hydrogen 1 H 1,00794(7) |
Helium 2 He 4,002602(2) | ||||||||||||||||||
2 | Litium 3 Li 6,941(2) |
Beryllium 4 Be 9,012182(3) |
Bor 5 B 10,811(7) |
Karbon 6 C 12,0107(8) |
Nitrogen 7 N 14,0067(2) |
Oksygen 8 O 15,9994(3) |
Fluor 9 F 18,9984032(5) |
Neon 10 Ne 20,1797(6) | ||||||||||||
3 | Natrium 11 Na 22,989770(2) |
Magnesium 12 Mg 24,3050(6) |
Aluminium 13 Al 26,981538(2) |
Silisium 14 Si 28,0855(3) |
Fosfor 15 P 30,973761(2) |
Svovel 16 S 32,065(5) |
Klor 17 Cl 35,453(2) |
Argon 18 Ar 39,948(1) | ||||||||||||
4 | Kalium 19 K 39,0983(1) |
Kalsium 20 Ca 40,078(4) |
Scandium 21 Sc 44,955910(8) |
Titan 22 Ti 47,867(1) |
Vanadium 23 V 50,9415(1) |
Krom 24 Cr 51,9961(6) |
Mangan 25 Mn 54,938049(9) |
Jern 26 Fe 55,845(2) |
Kobolt 27 Co 58,933200(9) |
Nikkel 28 Ni 58,6934(2) |
Kopar 29 Cu 63,546(3) |
Sink 30 Zn 65,409(4) |
Gallium 31 Ga 69,723(1) |
Germanium 32 Ge 72,64(1) |
Arsen 33 As 74,92160(2) |
Selen 34 Se 78,96(3) |
Brom 35 Br 79,904(1) |
Krypton 36 Kr 83,798(2) | ||
5 | Rubidium 37 Rb 85,4678(3) |
Strontium 38 Sr 87,62(1) |
Yttrium 39 Y 88,90585(2) |
Zirkonium 40 Zr 91,224(2) |
Niob 41 Nb 92,90638(2) |
Molybden 42 Mo 95,94(2) |
Technetium 43 Tc [98] |
Ruthenium 44 Ru 101,07(2) |
Rhodium 45 Rh 102,90550(2) |
Palladium 46 Pd 106,42(1) |
Sølv 47 Ag 107,8682(2) |
Kadmium 48 Cd 112,411(8) |
Indium 49 In 114,818(3) |
Tinn 50 Sn 118,710(7) |
Antimon 51 Sb 121,760(1) |
Tellur 52 Te 127,60(3) |
Jod 53 I 126,90447(3) |
Xenon 54 Xe 131,293(6) | ||
6 | Cesium 55 Cs 132,90545(2) |
Barium 56 Ba 137,327(7) |
57-71 * |
Hafnium 72 Hf 178,49(2) |
Tantal 73 Ta 180,9479(1) |
Wolfram 74 W 183,84(1) |
Rhenium 75 Re 186,207(1) |
Osmium 76 Os 190,23(3) |
Iridium 77 Ir 192,217(3) |
Platina 78 Pt 195,078(2) |
Gull 79 Au 196,96655(2) |
Kvikksølv 80 Hg 200,59(2) |
Thallium 81 Tl 204,3833(2) |
Bly 82 Pb 207,2(1) |
Vismut 83 Bi 208,98038(2) |
Polonium 84 Po [210] |
Astat 85 At [210] |
Radon 86 Rn [220] | ||
7 | Francium 87 Fr [223] |
Radium 88 Ra [226] |
89-103 ** |
Rutherfordium 104 Rf [261] |
Dubnium 105 Db [262] |
Seaborgium 106 Sg [266] |
Bohrium 107 Bh [264] |
Hassium 108 Hs [277] |
Meitnerium 109 Mt [268] |
Darmstadtium 110 Ds [271] |
Røntgenium 111 Rg [272] |
Copernicium 112 Cn [285] |
Nihonium 113 Nh [284] |
Flerovium 114 Fl [289] |
Moscovium 115 Mc [288] |
Livermorium 116 Lv [292] |
Tenness 117 Ts [291] |
Oganesson 118 Og [294] | ||
* Lantanoid | Lantan 57 La 138,9055(2) |
Cerium 58 Ce 140,116(1) |
Praseodym 59 Pr 140,90765(2) |
Neodym 60 Nd 144,24(3) |
Promethium 61 Pm [145] |
Samarium 62 Sm 150,36(3) |
Europium 63 Eu 151,964(1) |
Gadolinium 64 Gd 157,25(3) |
Terbium 65 Tb 158,92534(2) |
Dysprosium 66 Dy 162,500(1) |
Holmium 67 Ho 164,93032(2) |
Erbium 68 Er 167,259(3) |
Thulium 69 Tm 168,93421(2) |
Ytterbium 70 Yb 173,04(3) |
Lutetium 71 Lu 174,967(1) | |||||
** Actinoid | Actinium 89 Ac [227] |
Thorium 90 Th 232,0381(1) |
Protactinium 91 Pa 231,03588(2) |
Uran 92 U 238,02891(3) |
Neptunium 93 Np [237] |
Plutonium 94 Pu [244] |
Americium 95 Am [243] |
Curium 96 Cm [247] |
Berkelium 97 Bk [247] |
Californium 98 Cf [251] |
Einsteinium 99 Es [252] |
Fermium 100 Fm [257] |
Mendelevium 101 Md [258] |
Nobelium 102 No [259] |
Lawrencium 103 Lr [262] |
† Gjennomsnitt av atommassane til grunnstoffet sine isotopar i naturleg material, ifølgje kjelde 1. Tal i (parentes) er usikkerheita i sifferet foran, t.d. 78,96(3) tyder at den gjennomsnittlege atommassen er 78,96 u med standardavvik 0,03. Tal i [klammer] er massetalet (talet på kjernepartiklar) for lengstlevande isotopar av grunnstoff som ikkje har stabile isotopar. NB! Thorium, uran og protactinium har ingen stabile isotopar, men dei har karakteristiske isotopsamansetjingar med målbare atommassar.
Kjelder: 1. Atomic Weights of the Elements 2001, Pure Appl Chem 75(8), 1107-1122, 2003 (tal for grunnstoff 1-109). 2. WebElements per 30. juni 2005 (tal for grunnstoff 110-118).
†† Halogen og edelgassar er òg ikkje-metall. Lantanoid og actinoid blir kalla for sjeldne jordmetall. Alkalimetall, jordalkalimetall, transisjonsmetall og sjeldne jordmetall, saman med metalla i gruppe 13–16, blir alle kalla for metall.
Sjå òg
endre- Grunnstoffliste
- Isotoptabell
- Periodesystemet i lita utgåve
Bakgrunnsstoff
endre- WebElements – periodesystem m.m. (engelsk)